.jpg)
Sist uke kom proposisjonen vi har ventet på. Regjeringens oppfølging av NOU 2020: 5 Likhet for loven. Regjeringen la frem et eget lovforslag som vil innebære at langt flere også får dekket sine advokatutgifter og utgifter ved rettshjelp fra staten.
Dobbelt så mange vil omfattes
Forslaget innebærer en kraftig forbedring av dagens ordning. Dobbelt så mange, 33 prosent av landets husholdninger, vil omfattes av ordningen.
I motsetning til Rettshjelputvalget ønsker departementet å innføre en nedre grense for plikten til å betale egenandel, slik at de med dårligst betalingsevne skal skånes fra å betale egenandel.
Positiv til en førstelinjetjeneste
Rettssenterets daglige leder, Cathrine Moksness, satt i rettshjelpsutvalget. Hun foreslo en annen innretning på rettshjelpsordningen enn utvalgets flertall, blant annet en førstelinjetjeneste. Departementet gir uttrykk for at de vil utrede mulighetene for en førstelinjetjeneste for rettshjelp.
Merk punkt 3.3 om organisering av det offentlige rettshjelpstilbudet – førstelinjetjeneste;
«Til spørsmålet om hvordan rettshjelpordningen bør organiseres, uttalte Rettshjelputvalgets flertall at opprettelse av en førstelinjetjeneste ville ha mange fordeler. De foreslo imidlertid ikke en førstelinjetjeneste med den begrunnelsen at flertallets forslag til reform burde gjennomføres raskt, og at de begrensede rettshjelpmidlene burde prioriteres til det, jf. Rettshjelputvalgets utredning kapittel 14.
Utvalgsmedlem Cathrine Moksness tok dissens på utredningen. Hun ønsker en annen innretning på rettshjelpordningen med et mer variert og effektivt leveringsapparat enn det flertallet foreslo, blant annet etablering av en førstelinjetjeneste, se utredningen punkt 3.5 og kapittel 18.
Grunntanken med en førstelinjetjeneste er at lett tilgjengelig rettshjelp av begrenset omfang vil kunne løse mange saker som ellers ikke ville blitt løst. Saker som inneholder mer komplekse problemstillinger vil effektivt kunne veiledes inn i et riktig spor. Mange av høringsinstansene er enige i at det er behov for lettere tilgjengelig juridisk rådgivning, og at departementet bør utrede hvordan dette kan tilbys.
Departementet er enig i dette, og har derfor nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede en førstelinjetjeneste for rettshjelp. Arbeidsgruppen, som består av to personer, skal levere en rapport i juni 2023. En slik utredning er også i tråd med i Hurdalsplattformen, hvor det fremgår at regjeringen vil igangsette et pilotarbeid i form av nærtjenestesenter for kort vei til tjenester som blant annet juridisk rådgivning.
Utredningen fra arbeidsgruppen vil kunne ha betydning for departementets videre oppfølging av Rettshjelputvalgets utredning og Hurdalsplattformen. For eksempel vil spørsmål som hvilke sakstyper som skal omfattes av rettshjelploven og hvor mye bistand som bør gis i hver sak, kunne påvirkes av om det skal etableres en førstelinjetjeneste og om den skal være obligatorisk.»
Dissensen til utvalgsmedlem Moksness fremgår av NOUen, og er fordypet i særuttalelsen.
Trygg, tilgjengelig og treffsikker
Premissene som lå til grunn for NOU 2020: 5 er endret. Dagens økonomiske situasjon har endret seg dramatisk fra da Rettshjelpsutvalget la frem sin utredning med pandemi, kriser, krig, dyrtid mm.
- Jeg har fortsatt tro på en ny rettshjelpsordning som er trygg, tilgjengelig og treffsikker. Vi må tenke nytt! Vi må bygge bro fra dagens advokatbaserte ordning til en ny ordning med offentlige utviklingssentre som må ha lokal tilstedeværelse i hver av de 356 kommunene, i tillegg til en digital førstelinjetjeneste. I fremtiden må vi samordne de juridiskfaglige ressursene bedre. Vi må dele på oppgavene, avslutter Moksness.
