Få Hjelp

Straff

Har du blitt utsatt for noe kriminelt?

Få Hjelp

Straff

Har du blitt utsatt for noe kriminelt?

Få Hjelp

Straff

Har du blitt utsatt for noe kriminelt?

Få Hjelp

Straff

Har du blitt utsatt for noe kriminelt?

Noen nyttige lenker

Links

Anmelde til politiet

Voldsoffererstatning

Veiviser: Vold og overgrep

Om bistandsadvokat

Info fra domstolen

Noen nyttige lenker

Links

Anmelde til politiet

Voldsoffererstatning

Veiviser: Vold og overgrep

Om bistandsadvokat

Info fra domstolen

Noen nyttige lenker

Links

Anmelde til politiet

Voldsoffererstatning

Veiviser: Vold og overgrep

Om bistandsadvokat

Info fra domstolen

Noen nyttige lenker

Links

Anmelde til politiet

Voldsoffererstatning

Veiviser: Vold og overgrep

Om bistandsadvokat

Info fra domstolen

Hvis du mener at du har vært utsatt for noe kriminelt, bør du ta kontakt med politiet for å anmelde saken.

Politiet har ansvar for å etterforske straffbare handlinger, enten etter en anmeldelse eller på eget tiltak. Etterforskningen skal danne grunnlag for videre sak. Politiet skal også få frem forhold som er til mistenktes fordel.

Politiet kan avhøre vitner, sikre spor og gjøre tekniske undersøkelser. Hvis de finner grunn til det, kan politiet pågripe noen, ransake og ta beslag. De kan også be om at den de etterforsker varetektsfengsles.

Når etterforskningen er ferdig, beslutter politijuristene hva som skal skje videre med saken. Nedenfor kan du lese mer om de ulike veiene saken kan ta.

Den som er offer for kriminalitet blir i jussen omtalt som "fornærmede" i saken. Som fornærmet skal du ivaretas av politiet, men du kan også engasjere en advokat eller spørre Rettssenteret om hjelp. I noen tilfeller kan du som fornærmet få offentlig oppnevnt bistandsadvokat. Det betyr at staten betaler for advokaten. Du kan lese mer om dette nedenfor.


Hvis du mener at du har vært utsatt for noe kriminelt, bør du ta kontakt med politiet for å anmelde saken.

Politiet har ansvar for å etterforske straffbare handlinger, enten etter en anmeldelse eller på eget tiltak. Etterforskningen skal danne grunnlag for videre sak. Politiet skal også få frem forhold som er til mistenktes fordel.

Politiet kan avhøre vitner, sikre spor og gjøre tekniske undersøkelser. Hvis de finner grunn til det, kan politiet pågripe noen, ransake og ta beslag. De kan også be om at den de etterforsker varetektsfengsles.

Når etterforskningen er ferdig, beslutter politijuristene hva som skal skje videre med saken. Nedenfor kan du lese mer om de ulike veiene saken kan ta.

Den som er offer for kriminalitet blir i jussen omtalt som "fornærmede" i saken. Som fornærmet skal du ivaretas av politiet, men du kan også engasjere en advokat eller spørre Rettssenteret om hjelp. I noen tilfeller kan du som fornærmet få offentlig oppnevnt bistandsadvokat. Det betyr at staten betaler for advokaten. Du kan lese mer om dette nedenfor.


Hvis du mener at du har vært utsatt for noe kriminelt, bør du ta kontakt med politiet for å anmelde saken.

Politiet har ansvar for å etterforske straffbare handlinger, enten etter en anmeldelse eller på eget tiltak. Etterforskningen skal danne grunnlag for videre sak. Politiet skal også få frem forhold som er til mistenktes fordel.

Politiet kan avhøre vitner, sikre spor og gjøre tekniske undersøkelser. Hvis de finner grunn til det, kan politiet pågripe noen, ransake og ta beslag. De kan også be om at den de etterforsker varetektsfengsles.

Når etterforskningen er ferdig, beslutter politijuristene hva som skal skje videre med saken. Nedenfor kan du lese mer om de ulike veiene saken kan ta.

Den som er offer for kriminalitet blir i jussen omtalt som "fornærmede" i saken. Som fornærmet skal du ivaretas av politiet, men du kan også engasjere en advokat eller spørre Rettssenteret om hjelp. I noen tilfeller kan du som fornærmet få offentlig oppnevnt bistandsadvokat. Det betyr at staten betaler for advokaten. Du kan lese mer om dette nedenfor.


Hvis du mener at du har vært utsatt for noe kriminelt, bør du ta kontakt med politiet for å anmelde saken.

Politiet har ansvar for å etterforske straffbare handlinger, enten etter en anmeldelse eller på eget tiltak. Etterforskningen skal danne grunnlag for videre sak. Politiet skal også få frem forhold som er til mistenktes fordel.

Politiet kan avhøre vitner, sikre spor og gjøre tekniske undersøkelser. Hvis de finner grunn til det, kan politiet pågripe noen, ransake og ta beslag. De kan også be om at den de etterforsker varetektsfengsles.

Når etterforskningen er ferdig, beslutter politijuristene hva som skal skje videre med saken. Nedenfor kan du lese mer om de ulike veiene saken kan ta.

Den som er offer for kriminalitet blir i jussen omtalt som "fornærmede" i saken. Som fornærmet skal du ivaretas av politiet, men du kan også engasjere en advokat eller spørre Rettssenteret om hjelp. I noen tilfeller kan du som fornærmet få offentlig oppnevnt bistandsadvokat. Det betyr at staten betaler for advokaten. Du kan lese mer om dette nedenfor.


Når etterforskningen er ferdig kan politiet beslutte å:

Henlegge saken

Politiet kan bestemme seg for å henlegge saken. Det betyr at de ikke vil gjøre noe mer med saken. Det kan være fordi de ikke har gode nok bevis, eller fordi de ikke finner grunn til å tro at det har skjedd noe straffbart. Det kan også være fordi de ikke har ressurser til å forfølge saken videre.

Den som har meldt til politiet at han/hun har vært utsatt for noe kriminelt har rett til å klage på at politiet har henlagt saken. Rettssenteret kan hjelpe deg med å vurdere dette, og evt. hjelpe med å skrive en klage.

Gi påtaleunnlatelse

Påtaleunnlatelse betyr at politiet mener det er gjort noe straffbart, men av spesielle grunner vil de likevel ikke gå videre med det.

Påtaleunnlatelse regnes likevel som en strafferettslig reaksjon, og vil stå på "rullebladet" til den som fikk påtaleunnlatelsen. Du kan lese mer om kriminelt "rulleblad" her.

Utferdige forelegg

At politiet utferdiger forelegg betyr at politiet gir en bot til den de mener har gjort noe straffbart. Den som får boten kan godta den, da kalles det å vedta forelegget. Hvis ikke den siktede vedtar forelegget, altså godtar boten, havner saken i retten som en vanlig straffesak.

Be om tilståelsessak

Hvis den som er siktet for å ha gjort noe straffbart i avhør har tilstått alt for politiet (uten forbehold), så kan saken gå til tingretten som en forenklet rettssak som kalles tilståelsessak. Saken går da vanligvis med bare den tiltalte og en dommer tilstede, uten advokater og vitner. Du som fornærmet skal ikke møte i en tilståelsessak.

Ta ut tiltale i straffesak

Den som politiet mener har gjort noe straffbart blir tiltalt, og blir kalt inn til en straffesak i tingretten. Her vil det være tre dommere, en fagdommer (en jurist), og to meddommere (vanlige medlemmer av samfunnet). En politiadvokat (aktor) vil føre saken for påtalemyndigheten, og tiltalte vil som regel ha en forsvarer.

Som fornærmet i saken vil du enten bli ført som vitne, eller du vil være tilstede i saken med din bistandsadvokat. Politiet (og eventuelt bistandsadvokaten) vil gi deg nødvendig informasjon om din deltakelse i rettssaken. Du kan også kontakte Rettssenteret for råd og veiledning.

Les mer om gangen i en straffesak her.

Overføre saken til konfliktrådet

Konfliktrådet mekler og arrangerer møter i konflikter. De kan mekle i straffesaker hvor én eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en krenkelse. Konfliktrådene har også et spesielt ansvar for å gjennomføre straffetiltak overfor unge lovbrytere. Mekling i konfliktråd er frivillig og gratis, og tilbys i alle kommuner.

Politiet kan kort fortalt overføre saken til mekling i konfliktrådet hvis de finner saken egnet, og hvis du som fornærmet samtykker til det.

Du kan lese mer om konfliktrådet her: Konfliktrådet - Konfliktrådet


Når etterforskningen er ferdig kan politiet beslutte å:

Henlegge saken

Politiet kan bestemme seg for å henlegge saken. Det betyr at de ikke vil gjøre noe mer med saken. Det kan være fordi de ikke har gode nok bevis, eller fordi de ikke finner grunn til å tro at det har skjedd noe straffbart. Det kan også være fordi de ikke har ressurser til å forfølge saken videre.

Den som har meldt til politiet at han/hun har vært utsatt for noe kriminelt har rett til å klage på at politiet har henlagt saken. Rettssenteret kan hjelpe deg med å vurdere dette, og evt. hjelpe med å skrive en klage.

Gi påtaleunnlatelse

Påtaleunnlatelse betyr at politiet mener det er gjort noe straffbart, men av spesielle grunner vil de likevel ikke gå videre med det.

Påtaleunnlatelse regnes likevel som en strafferettslig reaksjon, og vil stå på "rullebladet" til den som fikk påtaleunnlatelsen. Du kan lese mer om kriminelt "rulleblad" her.

Utferdige forelegg

At politiet utferdiger forelegg betyr at politiet gir en bot til den de mener har gjort noe straffbart. Den som får boten kan godta den, da kalles det å vedta forelegget. Hvis ikke den siktede vedtar forelegget, altså godtar boten, havner saken i retten som en vanlig straffesak.

Be om tilståelsessak

Hvis den som er siktet for å ha gjort noe straffbart i avhør har tilstått alt for politiet (uten forbehold), så kan saken gå til tingretten som en forenklet rettssak som kalles tilståelsessak. Saken går da vanligvis med bare den tiltalte og en dommer tilstede, uten advokater og vitner. Du som fornærmet skal ikke møte i en tilståelsessak.

Ta ut tiltale i straffesak

Den som politiet mener har gjort noe straffbart blir tiltalt, og blir kalt inn til en straffesak i tingretten. Her vil det være tre dommere, en fagdommer (en jurist), og to meddommere (vanlige medlemmer av samfunnet). En politiadvokat (aktor) vil føre saken for påtalemyndigheten, og tiltalte vil som regel ha en forsvarer.

Som fornærmet i saken vil du enten bli ført som vitne, eller du vil være tilstede i saken med din bistandsadvokat. Politiet (og eventuelt bistandsadvokaten) vil gi deg nødvendig informasjon om din deltakelse i rettssaken. Du kan også kontakte Rettssenteret for råd og veiledning.

Les mer om gangen i en straffesak her.

Overføre saken til konfliktrådet

Konfliktrådet mekler og arrangerer møter i konflikter. De kan mekle i straffesaker hvor én eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en krenkelse. Konfliktrådene har også et spesielt ansvar for å gjennomføre straffetiltak overfor unge lovbrytere. Mekling i konfliktråd er frivillig og gratis, og tilbys i alle kommuner.

Politiet kan kort fortalt overføre saken til mekling i konfliktrådet hvis de finner saken egnet, og hvis du som fornærmet samtykker til det.

Du kan lese mer om konfliktrådet her: Konfliktrådet - Konfliktrådet


Når etterforskningen er ferdig kan politiet beslutte å:

Henlegge saken

Politiet kan bestemme seg for å henlegge saken. Det betyr at de ikke vil gjøre noe mer med saken. Det kan være fordi de ikke har gode nok bevis, eller fordi de ikke finner grunn til å tro at det har skjedd noe straffbart. Det kan også være fordi de ikke har ressurser til å forfølge saken videre.

Den som har meldt til politiet at han/hun har vært utsatt for noe kriminelt har rett til å klage på at politiet har henlagt saken. Rettssenteret kan hjelpe deg med å vurdere dette, og evt. hjelpe med å skrive en klage.

Gi påtaleunnlatelse

Påtaleunnlatelse betyr at politiet mener det er gjort noe straffbart, men av spesielle grunner vil de likevel ikke gå videre med det.

Påtaleunnlatelse regnes likevel som en strafferettslig reaksjon, og vil stå på "rullebladet" til den som fikk påtaleunnlatelsen. Du kan lese mer om kriminelt "rulleblad" her.

Utferdige forelegg

At politiet utferdiger forelegg betyr at politiet gir en bot til den de mener har gjort noe straffbart. Den som får boten kan godta den, da kalles det å vedta forelegget. Hvis ikke den siktede vedtar forelegget, altså godtar boten, havner saken i retten som en vanlig straffesak.

Be om tilståelsessak

Hvis den som er siktet for å ha gjort noe straffbart i avhør har tilstått alt for politiet (uten forbehold), så kan saken gå til tingretten som en forenklet rettssak som kalles tilståelsessak. Saken går da vanligvis med bare den tiltalte og en dommer tilstede, uten advokater og vitner. Du som fornærmet skal ikke møte i en tilståelsessak.

Ta ut tiltale i straffesak

Den som politiet mener har gjort noe straffbart blir tiltalt, og blir kalt inn til en straffesak i tingretten. Her vil det være tre dommere, en fagdommer (en jurist), og to meddommere (vanlige medlemmer av samfunnet). En politiadvokat (aktor) vil føre saken for påtalemyndigheten, og tiltalte vil som regel ha en forsvarer.

Som fornærmet i saken vil du enten bli ført som vitne, eller du vil være tilstede i saken med din bistandsadvokat. Politiet (og eventuelt bistandsadvokaten) vil gi deg nødvendig informasjon om din deltakelse i rettssaken. Du kan også kontakte Rettssenteret for råd og veiledning.

Les mer om gangen i en straffesak her.

Overføre saken til konfliktrådet

Konfliktrådet mekler og arrangerer møter i konflikter. De kan mekle i straffesaker hvor én eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en krenkelse. Konfliktrådene har også et spesielt ansvar for å gjennomføre straffetiltak overfor unge lovbrytere. Mekling i konfliktråd er frivillig og gratis, og tilbys i alle kommuner.

Politiet kan kort fortalt overføre saken til mekling i konfliktrådet hvis de finner saken egnet, og hvis du som fornærmet samtykker til det.

Du kan lese mer om konfliktrådet her: Konfliktrådet - Konfliktrådet


Mer om bistandsadvokat og voldsoffererstatning

Rett til bistandsadvokat

Du kan ha rett til å få oppnevnt bistandsadvokat i noen tilfeller. Politiet skal gi deg informasjon om dette.

Retten til å få bistandsadvokat betalt av staten gjelder ved nærmere bestemte alvorlige straffebestemmelser, som for eksempel alvorlige voldsforbrytelser og i saker om besøksforbud. Du kan be om bistandsadvokat allerede ved anmeldelsen.

Om voldsoffererstatning

I noen saker kan man søke om voldsoffererstatning, blant annet ved seksuallovbrudd. For å søke om voldsoffererstatning må saken være anmeldt. Selv om en straffesak er henlagt eller tiltalte ble frifunnet, kan man få erstatning på nærmere bestemte vilkår.

Hjem - KONTORET FOR VOLDSOFFERERSTATNING

Mer om bistandsadvokat og voldsoffererstatning

Rett til bistandsadvokat

Du kan ha rett til å få oppnevnt bistandsadvokat i noen tilfeller. Politiet skal gi deg informasjon om dette.

Retten til å få bistandsadvokat betalt av staten gjelder ved nærmere bestemte alvorlige straffebestemmelser, som for eksempel alvorlige voldsforbrytelser og i saker om besøksforbud. Du kan be om bistandsadvokat allerede ved anmeldelsen.

Om voldsoffererstatning

I noen saker kan man søke om voldsoffererstatning, blant annet ved seksuallovbrudd. For å søke om voldsoffererstatning må saken være anmeldt. Selv om en straffesak er henlagt eller tiltalte ble frifunnet, kan man få erstatning på nærmere bestemte vilkår.

Hjem - KONTORET FOR VOLDSOFFERERSTATNING

Mer om bistandsadvokat og voldsoffererstatning

Rett til bistandsadvokat

Du kan ha rett til å få oppnevnt bistandsadvokat i noen tilfeller. Politiet skal gi deg informasjon om dette.

Retten til å få bistandsadvokat betalt av staten gjelder ved nærmere bestemte alvorlige straffebestemmelser, som for eksempel alvorlige voldsforbrytelser og i saker om besøksforbud. Du kan be om bistandsadvokat allerede ved anmeldelsen.

Om voldsoffererstatning

I noen saker kan man søke om voldsoffererstatning, blant annet ved seksuallovbrudd. For å søke om voldsoffererstatning må saken være anmeldt. Selv om en straffesak er henlagt eller tiltalte ble frifunnet, kan man få erstatning på nærmere bestemte vilkår.

Hjem - KONTORET FOR VOLDSOFFERERSTATNING