Få Hjelp

Straff

Gangen i en straffesak i tingretten

Få Hjelp

Straff

Gangen i en straffesak i tingretten

Få Hjelp

Straff

Gangen i en straffesak i tingretten

Få Hjelp

Straff

Gangen i en straffesak i tingretten

Nyttige lenker

Links

Domstolene

Straffesak med meddommere

Fornærmede

Nyttige lenker

Links

Domstolene

Straffesak med meddommere

Fornærmede

Nyttige lenker

Links

Domstolene

Straffesak med meddommere

Fornærmede

Nyttige lenker

Links

Domstolene

Straffesak med meddommere

Fornærmede

En straffesak er en offentlig sak mot noen som mistenkes for å ha begått en straffbar handling

Saken starter med anmeldelse og etterforskning, les mer om det her.

Når politiet har etterforsket saken og bestemt seg for å tiltale den de mener er skyldig, sender de saken over til tingretten. Tingretten kaller inn partene til rettssak. Under forklarer vi litt om hva som skjer i retten.

I forbindelse med en straffesak brukes en del forskjellige ord som kan være vanskelige å forstå eller få oversikt over. Du finner du forklaring på noen ord og uttrykk her.

En straffesak er en offentlig sak mot noen som mistenkes for å ha begått en straffbar handling

Saken starter med anmeldelse og etterforskning, les mer om det her.

Når politiet har etterforsket saken og bestemt seg for å tiltale den de mener er skyldig, sender de saken over til tingretten. Tingretten kaller inn partene til rettssak. Under forklarer vi litt om hva som skjer i retten.

I forbindelse med en straffesak brukes en del forskjellige ord som kan være vanskelige å forstå eller få oversikt over. Du finner du forklaring på noen ord og uttrykk her.

En straffesak er en offentlig sak mot noen som mistenkes for å ha begått en straffbar handling

Saken starter med anmeldelse og etterforskning, les mer om det her.

Når politiet har etterforsket saken og bestemt seg for å tiltale den de mener er skyldig, sender de saken over til tingretten. Tingretten kaller inn partene til rettssak. Under forklarer vi litt om hva som skjer i retten.

I forbindelse med en straffesak brukes en del forskjellige ord som kan være vanskelige å forstå eller få oversikt over. Du finner du forklaring på noen ord og uttrykk her.

En straffesak er en offentlig sak mot noen som mistenkes for å ha begått en straffbar handling

Saken starter med anmeldelse og etterforskning, les mer om det her.

Når politiet har etterforsket saken og bestemt seg for å tiltale den de mener er skyldig, sender de saken over til tingretten. Tingretten kaller inn partene til rettssak. Under forklarer vi litt om hva som skjer i retten.

I forbindelse med en straffesak brukes en del forskjellige ord som kan være vanskelige å forstå eller få oversikt over. Du finner du forklaring på noen ord og uttrykk her.

Straffesaken

Hvem er med i straffesaken?

I tingretten er det normalt tre dommere i straffesaker; én fagdommer og to meddommere. Fagdommeren har på seg svart kappe, er jurist og jobber i tingretten. Fagdommeren sitter i midten og leder rettssaken. Han/hun er sjefen i rettssalen og er den som gir ordet til de ulike deltakerne (aktørene). Meddommerne er vanlige folk med ulik bakgrunn og andre jobber, de sitter på hver side av fagdommeren.

Til venstre i rettssalen sitter advokaten som fører saken for politiet, denne advokaten kalles aktor. Til høyre i rettssalen sitter den tiltalte og advokaten hans/hennes, denne advokaten kalles forsvarer. Noen ganger er også fornærmede (offeret for det som har skjedd) med i rettssaken, sammen med sin advokat som kalles bistandsadvokat.

Hva skjer i retten?

Dommerne kommer inn, og alle reiser seg og blir stående til fagdommeren sier at man får sette seg. ​Dommeren åpner med å si at "retten er satt". Så kontrolleres dommernes habilitet, det vil si at man passer på at det ikke er noe i veien for at de som er dommere skal dømme i akkurat denne saken. Aktor leser opp tiltalebeslutningen, og fagdommeren spør tiltalte om han/hun erkjenner seg skyldig.

Aktor får ordet, og legger frem saken i sitt innledningsforedrag. Aktor forklarer hva påtalemyndigheten mener har skjedd, og hvilke bevis de har for det. Aktor skal være objektiv. Etterpå får forsvarer ordet for å kommentere det aktor har sagt.

Den tiltalte blir oppfordret til å forklare seg, men har ingen plikt til det. Fagdommeren stiller vanligvis det første spørsmålet til tiltalte. Deretter får aktor, forsvarer, bistandsadvokater, sakkyndige og meddommerne stille spørsmål til tiltalte. Hvis den fornærmede og bistandsadvokat er med i rettssaken, får den fornærmede forklare seg før den tiltalte.

Etter at tiltalte har forklart seg, får retten høre vitner. Vitnene må avgi en forsikring om at de vil snakke sant. Vitner som står tiltalte nær, kan be om å bli fritatt fra å forklare seg. Den parten som har kalt inn vitnet, starter med å stille spørsmål. Bistandsadvokaten og dommerne får også stille spørsmål til vitnene.

Etter at vitnene har forklart seg, legges andre bevis i saken frem. Det kan være f. eks. bilder, dokumenter, lydopptak og DNA-bevis.

Møtet i retten blir avsluttet med at advokatene oppsummerer saken i sine sluttinnlegg. De går gjennom hvordan de mener bevisene bør forstås, hvilken løsning rettsreglene gir, og hvilket utfall de mener saken bør få. Aktor legger ned påstand om hvilken straff tiltalte bør få, eller frifinnelse hvis aktor mener at bevisene ikke er sterke nok. Forsvareren vil be om frifinnelse eller at tiltalte behandles på mildeste måte.

Helt til slutt får advokatene ordet for en kort kommentar - tiltalte kan også få komme med en sluttkommentar. Så avslutter fagdommeren med å si at "retten er hevet", alle reiser seg mens dommerne går ut.

Dommerne samles på bakrommet for å diskutere saken og komme frem til en riktig dom. Dommerne har én stemme hver. Fagdommeren skriver dommen, det kan ta noen dager. Når alle dommerne har gjennomgått og signert dommen, blir den gjort kjent for tiltalte.

Begge parter kan anke dommen, det vil si å klage over avgjørelsen til en overordnet domstol. Fristen for å anke er 14 dager.

Straffesaken

Hvem er med i straffesaken?

I tingretten er det normalt tre dommere i straffesaker; én fagdommer og to meddommere. Fagdommeren har på seg svart kappe, er jurist og jobber i tingretten. Fagdommeren sitter i midten og leder rettssaken. Han/hun er sjefen i rettssalen og er den som gir ordet til de ulike deltakerne (aktørene). Meddommerne er vanlige folk med ulik bakgrunn og andre jobber, de sitter på hver side av fagdommeren.

Til venstre i rettssalen sitter advokaten som fører saken for politiet, denne advokaten kalles aktor. Til høyre i rettssalen sitter den tiltalte og advokaten hans/hennes, denne advokaten kalles forsvarer. Noen ganger er også fornærmede (offeret for det som har skjedd) med i rettssaken, sammen med sin advokat som kalles bistandsadvokat.

Hva skjer i retten?

Dommerne kommer inn, og alle reiser seg og blir stående til fagdommeren sier at man får sette seg. ​Dommeren åpner med å si at "retten er satt". Så kontrolleres dommernes habilitet, det vil si at man passer på at det ikke er noe i veien for at de som er dommere skal dømme i akkurat denne saken. Aktor leser opp tiltalebeslutningen, og fagdommeren spør tiltalte om han/hun erkjenner seg skyldig.

Aktor får ordet, og legger frem saken i sitt innledningsforedrag. Aktor forklarer hva påtalemyndigheten mener har skjedd, og hvilke bevis de har for det. Aktor skal være objektiv. Etterpå får forsvarer ordet for å kommentere det aktor har sagt.

Den tiltalte blir oppfordret til å forklare seg, men har ingen plikt til det. Fagdommeren stiller vanligvis det første spørsmålet til tiltalte. Deretter får aktor, forsvarer, bistandsadvokater, sakkyndige og meddommerne stille spørsmål til tiltalte. Hvis den fornærmede og bistandsadvokat er med i rettssaken, får den fornærmede forklare seg før den tiltalte.

Etter at tiltalte har forklart seg, får retten høre vitner. Vitnene må avgi en forsikring om at de vil snakke sant. Vitner som står tiltalte nær, kan be om å bli fritatt fra å forklare seg. Den parten som har kalt inn vitnet, starter med å stille spørsmål. Bistandsadvokaten og dommerne får også stille spørsmål til vitnene.

Etter at vitnene har forklart seg, legges andre bevis i saken frem. Det kan være f. eks. bilder, dokumenter, lydopptak og DNA-bevis.

Møtet i retten blir avsluttet med at advokatene oppsummerer saken i sine sluttinnlegg. De går gjennom hvordan de mener bevisene bør forstås, hvilken løsning rettsreglene gir, og hvilket utfall de mener saken bør få. Aktor legger ned påstand om hvilken straff tiltalte bør få, eller frifinnelse hvis aktor mener at bevisene ikke er sterke nok. Forsvareren vil be om frifinnelse eller at tiltalte behandles på mildeste måte.

Helt til slutt får advokatene ordet for en kort kommentar - tiltalte kan også få komme med en sluttkommentar. Så avslutter fagdommeren med å si at "retten er hevet", alle reiser seg mens dommerne går ut.

Dommerne samles på bakrommet for å diskutere saken og komme frem til en riktig dom. Dommerne har én stemme hver. Fagdommeren skriver dommen, det kan ta noen dager. Når alle dommerne har gjennomgått og signert dommen, blir den gjort kjent for tiltalte.

Begge parter kan anke dommen, det vil si å klage over avgjørelsen til en overordnet domstol. Fristen for å anke er 14 dager.

Straffesaken

Hvem er med i straffesaken?

I tingretten er det normalt tre dommere i straffesaker; én fagdommer og to meddommere. Fagdommeren har på seg svart kappe, er jurist og jobber i tingretten. Fagdommeren sitter i midten og leder rettssaken. Han/hun er sjefen i rettssalen og er den som gir ordet til de ulike deltakerne (aktørene). Meddommerne er vanlige folk med ulik bakgrunn og andre jobber, de sitter på hver side av fagdommeren.

Til venstre i rettssalen sitter advokaten som fører saken for politiet, denne advokaten kalles aktor. Til høyre i rettssalen sitter den tiltalte og advokaten hans/hennes, denne advokaten kalles forsvarer. Noen ganger er også fornærmede (offeret for det som har skjedd) med i rettssaken, sammen med sin advokat som kalles bistandsadvokat.

Hva skjer i retten?

Dommerne kommer inn, og alle reiser seg og blir stående til fagdommeren sier at man får sette seg. ​Dommeren åpner med å si at "retten er satt". Så kontrolleres dommernes habilitet, det vil si at man passer på at det ikke er noe i veien for at de som er dommere skal dømme i akkurat denne saken. Aktor leser opp tiltalebeslutningen, og fagdommeren spør tiltalte om han/hun erkjenner seg skyldig.

Aktor får ordet, og legger frem saken i sitt innledningsforedrag. Aktor forklarer hva påtalemyndigheten mener har skjedd, og hvilke bevis de har for det. Aktor skal være objektiv. Etterpå får forsvarer ordet for å kommentere det aktor har sagt.

Den tiltalte blir oppfordret til å forklare seg, men har ingen plikt til det. Fagdommeren stiller vanligvis det første spørsmålet til tiltalte. Deretter får aktor, forsvarer, bistandsadvokater, sakkyndige og meddommerne stille spørsmål til tiltalte. Hvis den fornærmede og bistandsadvokat er med i rettssaken, får den fornærmede forklare seg før den tiltalte.

Etter at tiltalte har forklart seg, får retten høre vitner. Vitnene må avgi en forsikring om at de vil snakke sant. Vitner som står tiltalte nær, kan be om å bli fritatt fra å forklare seg. Den parten som har kalt inn vitnet, starter med å stille spørsmål. Bistandsadvokaten og dommerne får også stille spørsmål til vitnene.

Etter at vitnene har forklart seg, legges andre bevis i saken frem. Det kan være f. eks. bilder, dokumenter, lydopptak og DNA-bevis.

Møtet i retten blir avsluttet med at advokatene oppsummerer saken i sine sluttinnlegg. De går gjennom hvordan de mener bevisene bør forstås, hvilken løsning rettsreglene gir, og hvilket utfall de mener saken bør få. Aktor legger ned påstand om hvilken straff tiltalte bør få, eller frifinnelse hvis aktor mener at bevisene ikke er sterke nok. Forsvareren vil be om frifinnelse eller at tiltalte behandles på mildeste måte.

Helt til slutt får advokatene ordet for en kort kommentar - tiltalte kan også få komme med en sluttkommentar. Så avslutter fagdommeren med å si at "retten er hevet", alle reiser seg mens dommerne går ut.

Dommerne samles på bakrommet for å diskutere saken og komme frem til en riktig dom. Dommerne har én stemme hver. Fagdommeren skriver dommen, det kan ta noen dager. Når alle dommerne har gjennomgått og signert dommen, blir den gjort kjent for tiltalte.

Begge parter kan anke dommen, det vil si å klage over avgjørelsen til en overordnet domstol. Fristen for å anke er 14 dager.