Du kan kontakte Rettssenteret for råd og veiledning hvis du er mistenkt for å ha gjort noe straffbart.
Nyttige lenker
Nyttige lenker
Nyttige lenker
Nyttige lenker
Du kan kontakte Rettssenteret for råd og veiledning hvis du er mistenkt for å ha gjort noe straffbart.
Du kan kontakte Rettssenteret for råd og veiledning hvis du er mistenkt for å ha gjort noe straffbart.
Du kan kontakte Rettssenteret for råd og veiledning hvis du er mistenkt for å ha gjort noe straffbart.
Kriminell lavalder
Den kriminelle lavalderen i Norge er 15 år. Hvis du begår en straffbar handling før du er 15 år, kan du ikke straffes. Men samfunnet kan reagere på andre måter, som regel gjennom barnevernet.
Hvis du er mellom 15 og 18 år (mindreårig) og gjør noe straffbart, skal politiet varsle barnevernet. Saker mot mindreårige skal behandles raskt, helst innen 12 uker. I retten skal saker mot mindreårige som regel gå uten publikum tilstede. Foreldrene (verge) har rettigheter underveis i etterforskningen og i forbindelse med rettssaken.
Etterforskning
Politiet har ansvar for å etterforske straffbare handlinger, enten etter en anmeldelse eller på eget tiltak. Etterforskningen skal danne grunnlag for videre sak. Politiet skal også få frem forhold som er til din fordel som mistenkt. Politiet kan avhøre vitner, sikre spor og gjøre tekniske undersøkelser. Hvis de finner grunn til det, kan politiet pågripe noen, ransake og ta beslag. Politiet kan også gå til retten og be om varetektsfengsling. Det betyr at den som etterforskes må sitte i fengsel i en periode mens politiet etterforsker saken.
Når etterforskningen er ferdig, bestemmer politijuristene hva som skal skje videre med saken. Les mer om dette nedenfor.
Når politiet mener du har gjort noe straffbart, kan du bli omtalt som «mistenkt».
Hvis saken utvikler seg og politiet vurderer at det er god grunn til å mistenke deg for det straffbare forholdet, eller du blir pågrepet av politiet, blir du omtalt som «siktet».
Hvis politiet mener du har gjort det du er mistenkt for, og at det er nok bevis for dette, så utarbeider de en tiltale, og da blir du omtalt som «tiltalt».
Som siktet har du flere rettigheter enn du har som mistenkt, og som tiltalt flere rettigheter enn da du var siktet.
Rett til forsvarer
Du har alltid rett til å få hjelp av en advokat (en forsvarer) som du betaler selv. Du har rett til offentlig forsvarer (som staten betaler for deg) i noen tilfeller når du er siktet, og i de aller fleste tilfeller når du er tiltalt.
Det finnes noen unntak:
Du har ikke rett til offentlig oppnevnt forsvarer hvis saken gjelder kjøring i ruspåvirket tilstand
Du har ikke rett til offentlig oppnevnt forsvarer hvis saken bygger på et forelegg du har fått av politiet, men har valgt å ikke vedta (godta)
Hvis du var under 18 år da den straffbare handlingen skjedde, og handlingen er alvorlig nok til å få fengsel, samfunnsstraff eller ungdomsstraff skal du alltid få offentlig forsvarer.
Politiet skal gi deg informasjon om din rett til forsvarer.
Du kan kontakte Rettssenteret for råd og veiledning hvis du er mistenkt for å ha gjort noe straffbart.
Kriminell lavalder
Den kriminelle lavalderen i Norge er 15 år. Hvis du begår en straffbar handling før du er 15 år, kan du ikke straffes. Men samfunnet kan reagere på andre måter, som regel gjennom barnevernet.
Hvis du er mellom 15 og 18 år (mindreårig) og gjør noe straffbart, skal politiet varsle barnevernet. Saker mot mindreårige skal behandles raskt, helst innen 12 uker. I retten skal saker mot mindreårige som regel gå uten publikum tilstede. Foreldrene (verge) har rettigheter underveis i etterforskningen og i forbindelse med rettssaken.
Etterforskning
Politiet har ansvar for å etterforske straffbare handlinger, enten etter en anmeldelse eller på eget tiltak. Etterforskningen skal danne grunnlag for videre sak. Politiet skal også få frem forhold som er til din fordel som mistenkt. Politiet kan avhøre vitner, sikre spor og gjøre tekniske undersøkelser. Hvis de finner grunn til det, kan politiet pågripe noen, ransake og ta beslag. Politiet kan også gå til retten og be om varetektsfengsling. Det betyr at den som etterforskes må sitte i fengsel i en periode mens politiet etterforsker saken.
Når etterforskningen er ferdig, bestemmer politijuristene hva som skal skje videre med saken. Les mer om dette nedenfor.
Når politiet mener du har gjort noe straffbart, kan du bli omtalt som «mistenkt».
Hvis saken utvikler seg og politiet vurderer at det er god grunn til å mistenke deg for det straffbare forholdet, eller du blir pågrepet av politiet, blir du omtalt som «siktet».
Hvis politiet mener du har gjort det du er mistenkt for, og at det er nok bevis for dette, så utarbeider de en tiltale, og da blir du omtalt som «tiltalt».
Som siktet har du flere rettigheter enn du har som mistenkt, og som tiltalt flere rettigheter enn da du var siktet.
Rett til forsvarer
Du har alltid rett til å få hjelp av en advokat (en forsvarer) som du betaler selv. Du har rett til offentlig forsvarer (som staten betaler for deg) i noen tilfeller når du er siktet, og i de aller fleste tilfeller når du er tiltalt.
Det finnes noen unntak:
Du har ikke rett til offentlig oppnevnt forsvarer hvis saken gjelder kjøring i ruspåvirket tilstand
Du har ikke rett til offentlig oppnevnt forsvarer hvis saken bygger på et forelegg du har fått av politiet, men har valgt å ikke vedta (godta)
Hvis du var under 18 år da den straffbare handlingen skjedde, og handlingen er alvorlig nok til å få fengsel, samfunnsstraff eller ungdomsstraff skal du alltid få offentlig forsvarer.
Politiet skal gi deg informasjon om din rett til forsvarer.
Du kan kontakte Rettssenteret for råd og veiledning hvis du er mistenkt for å ha gjort noe straffbart.
Kriminell lavalder
Den kriminelle lavalderen i Norge er 15 år. Hvis du begår en straffbar handling før du er 15 år, kan du ikke straffes. Men samfunnet kan reagere på andre måter, som regel gjennom barnevernet.
Hvis du er mellom 15 og 18 år (mindreårig) og gjør noe straffbart, skal politiet varsle barnevernet. Saker mot mindreårige skal behandles raskt, helst innen 12 uker. I retten skal saker mot mindreårige som regel gå uten publikum tilstede. Foreldrene (verge) har rettigheter underveis i etterforskningen og i forbindelse med rettssaken.
Etterforskning
Politiet har ansvar for å etterforske straffbare handlinger, enten etter en anmeldelse eller på eget tiltak. Etterforskningen skal danne grunnlag for videre sak. Politiet skal også få frem forhold som er til din fordel som mistenkt. Politiet kan avhøre vitner, sikre spor og gjøre tekniske undersøkelser. Hvis de finner grunn til det, kan politiet pågripe noen, ransake og ta beslag. Politiet kan også gå til retten og be om varetektsfengsling. Det betyr at den som etterforskes må sitte i fengsel i en periode mens politiet etterforsker saken.
Når etterforskningen er ferdig, bestemmer politijuristene hva som skal skje videre med saken. Les mer om dette nedenfor.
Når politiet mener du har gjort noe straffbart, kan du bli omtalt som «mistenkt».
Hvis saken utvikler seg og politiet vurderer at det er god grunn til å mistenke deg for det straffbare forholdet, eller du blir pågrepet av politiet, blir du omtalt som «siktet».
Hvis politiet mener du har gjort det du er mistenkt for, og at det er nok bevis for dette, så utarbeider de en tiltale, og da blir du omtalt som «tiltalt».
Som siktet har du flere rettigheter enn du har som mistenkt, og som tiltalt flere rettigheter enn da du var siktet.
Rett til forsvarer
Du har alltid rett til å få hjelp av en advokat (en forsvarer) som du betaler selv. Du har rett til offentlig forsvarer (som staten betaler for deg) i noen tilfeller når du er siktet, og i de aller fleste tilfeller når du er tiltalt.
Det finnes noen unntak:
Du har ikke rett til offentlig oppnevnt forsvarer hvis saken gjelder kjøring i ruspåvirket tilstand
Du har ikke rett til offentlig oppnevnt forsvarer hvis saken bygger på et forelegg du har fått av politiet, men har valgt å ikke vedta (godta)
Hvis du var under 18 år da den straffbare handlingen skjedde, og handlingen er alvorlig nok til å få fengsel, samfunnsstraff eller ungdomsstraff skal du alltid få offentlig forsvarer.
Politiet skal gi deg informasjon om din rett til forsvarer.
Du kan kontakte Rettssenteret for råd og veiledning hvis du er mistenkt for å ha gjort noe straffbart.
Når etterforskningen er ferdig kan politiet velge å:
Henlegge saken
Politiet kan bestemme seg for å henlegge saken. Det betyr at de ikke vil gjøre noe mer med saken. Det kan være fordi de ikke har gode nok bevis, eller fordi de ikke finner grunn til å tro at det har skjedd noe straffbart. Det kan også være fordi de ikke har ressurser til å forfølge saken videre.
Den som har anmeldt saken (fornærmede) har rett til å klage på at politiet har henlagt saken. Hvis fornærmede klager, blir henleggelsen vurdert på nytt. Hvis klagen tas til følge, må politiet gå videre med saken likevel.
Gi påtaleunnlatelse
Påtaleunnlatelse betyr at politiet mener det er gjort noe straffbart, men av spesielle grunner vil de likevel ikke gå videre med det.
Påtaleunnlatelse regnes likevel som en strafferettslig reaksjon, og vil stå på "rullebladet" ditt, altså være registrert på deg i politiets register.
Les mer om kriminelt "rulleblad" her.
Utferdige forelegg
At politiet utferdiger forelegg, betyr at de gir en bot til den de mener har gjort noe straffbart. Du kan godta boten, da kalles det å "vedta forelegget".
Hvis du er ikke er enig i det politiet har skrevet at du har gjort, eller du ikke er enig i botens størrelse, kan du velge å ikke vedta (godta) forelegget. Da vil det som regel bli en rettssak i domstolen, hvor politiet vil påstå at du har gjort det de mener du har gjort, mens du kan forsvare deg mot dette. Vær oppmerksom på at hvis du taper i retten, vil du som regel også dømmes til å betale saksomkostninger. Du kan også bli dømt til større bøter eller strengere straff enn politiet foreslår. Det er derfor risiko forbundet med å ikke vedta et forelegg. Ta kontakt med Rettssenteret hvis du ønsker veiledning.
Når en sak for domstolen bygger på at du ikke ville vedta et forelegg fra politiet, har du ikke krav på at det offentlige betaler forsvarer for deg. Les mer om rett til offentlig oppnevnt forsvarer over.
Hvis du ikke har råd til å betale advokat selv, kan du ta kontakt med Rettssenteret, så undersøker vi om vi kan finne en advokat til deg som vil ta saken din pro bono, det vil si uten å ta seg betalt for arbeidet.
Be om tilståelsessak
Hvis du i avhør hos politiet har tilstått alt, uten forbehold, så kan politiet sende saken til tingretten som en forenklet rettssak som kalles tilståelsessak. Rettsmøtet går da vanligvis uten advokater, med bare deg, en dommer og et såkalt rettsvitne fra domstolen tilstede.
Politiet har i tilståelsessaker på forhånd sendt over bevis og dokumenter til dommeren, og har i et skriv til dommeren foreslått en straff. Dommeren gjennomgår dokumentene og forslaget til straff før møtet, og i møtet vil du få forklare deg for dommeren. Dommeren vil stille deg noen spørsmål om saken, og du får også komme med ditt synspunkt på den straffen politiet har foreslått. Raskt etter møtet vil dommeren skrive en dom.
I tilståelsessaker skal den som dømmes få strafferabatt. Det begrunnes med en tanke om at det skal lønne seg å samarbeide med politiet, og at man da sparer samfunnet for en god del kostnader. Ved tilståelsessaker får man som regel avgjort saken sin raskere enn ved vanlige straffesaker.
Ta kontakt med Rettssenteret hvis du ønsker veiledning om tilståelsessak.
Ta ut tiltale i straffesak
Den som politiet mener har gjort noe straffbart blir tiltalt, og blir kalt inn til en straffesak i tingretten. I rettssaken vil det være tre dommere: en fagdommer (en jurist), og to meddommere (vanlige medlemmer av samfunnet). En politiadvokat (aktor) vil føre saken for påtalemyndigheten, og som tiltalt vil du som regel ha en forsvarer. Noen ganger vil også fornærmede (offeret for den kriminelle handlingen) og bistandsadvokaten hennes/hans være med i rettssaken.
Du kan lese mer om gangen i en straffesak her.
Overføre saken til konfliktrådet
Konfliktrådet mekler og arrangerer møter i konflikter. De kan mekle i straffesaker hvor én eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en krenkelse. Konfliktrådene har også et spesielt ansvar for å gjennomføre straffetiltak overfor unge lovbrytere. Mekling i konfliktråd er frivillig og gratis, og tilbys i alle kommuner.
Politiet kan kort fortalt overføre saken til mekling i konfliktrådet hvis de finner saken egnet, og hvis både du og den fornærmede samtykker til det.
Du kan lese mer om konfliktrådet her: Konfliktrådet
Når etterforskningen er ferdig kan politiet velge å:
Henlegge saken
Politiet kan bestemme seg for å henlegge saken. Det betyr at de ikke vil gjøre noe mer med saken. Det kan være fordi de ikke har gode nok bevis, eller fordi de ikke finner grunn til å tro at det har skjedd noe straffbart. Det kan også være fordi de ikke har ressurser til å forfølge saken videre.
Den som har anmeldt saken (fornærmede) har rett til å klage på at politiet har henlagt saken. Hvis fornærmede klager, blir henleggelsen vurdert på nytt. Hvis klagen tas til følge, må politiet gå videre med saken likevel.
Gi påtaleunnlatelse
Påtaleunnlatelse betyr at politiet mener det er gjort noe straffbart, men av spesielle grunner vil de likevel ikke gå videre med det.
Påtaleunnlatelse regnes likevel som en strafferettslig reaksjon, og vil stå på "rullebladet" ditt, altså være registrert på deg i politiets register.
Les mer om kriminelt "rulleblad" her.
Utferdige forelegg
At politiet utferdiger forelegg, betyr at de gir en bot til den de mener har gjort noe straffbart. Du kan godta boten, da kalles det å "vedta forelegget".
Hvis du er ikke er enig i det politiet har skrevet at du har gjort, eller du ikke er enig i botens størrelse, kan du velge å ikke vedta (godta) forelegget. Da vil det som regel bli en rettssak i domstolen, hvor politiet vil påstå at du har gjort det de mener du har gjort, mens du kan forsvare deg mot dette. Vær oppmerksom på at hvis du taper i retten, vil du som regel også dømmes til å betale saksomkostninger. Du kan også bli dømt til større bøter eller strengere straff enn politiet foreslår. Det er derfor risiko forbundet med å ikke vedta et forelegg. Ta kontakt med Rettssenteret hvis du ønsker veiledning.
Når en sak for domstolen bygger på at du ikke ville vedta et forelegg fra politiet, har du ikke krav på at det offentlige betaler forsvarer for deg. Les mer om rett til offentlig oppnevnt forsvarer over.
Hvis du ikke har råd til å betale advokat selv, kan du ta kontakt med Rettssenteret, så undersøker vi om vi kan finne en advokat til deg som vil ta saken din pro bono, det vil si uten å ta seg betalt for arbeidet.
Be om tilståelsessak
Hvis du i avhør hos politiet har tilstått alt, uten forbehold, så kan politiet sende saken til tingretten som en forenklet rettssak som kalles tilståelsessak. Rettsmøtet går da vanligvis uten advokater, med bare deg, en dommer og et såkalt rettsvitne fra domstolen tilstede.
Politiet har i tilståelsessaker på forhånd sendt over bevis og dokumenter til dommeren, og har i et skriv til dommeren foreslått en straff. Dommeren gjennomgår dokumentene og forslaget til straff før møtet, og i møtet vil du få forklare deg for dommeren. Dommeren vil stille deg noen spørsmål om saken, og du får også komme med ditt synspunkt på den straffen politiet har foreslått. Raskt etter møtet vil dommeren skrive en dom.
I tilståelsessaker skal den som dømmes få strafferabatt. Det begrunnes med en tanke om at det skal lønne seg å samarbeide med politiet, og at man da sparer samfunnet for en god del kostnader. Ved tilståelsessaker får man som regel avgjort saken sin raskere enn ved vanlige straffesaker.
Ta kontakt med Rettssenteret hvis du ønsker veiledning om tilståelsessak.
Ta ut tiltale i straffesak
Den som politiet mener har gjort noe straffbart blir tiltalt, og blir kalt inn til en straffesak i tingretten. I rettssaken vil det være tre dommere: en fagdommer (en jurist), og to meddommere (vanlige medlemmer av samfunnet). En politiadvokat (aktor) vil føre saken for påtalemyndigheten, og som tiltalt vil du som regel ha en forsvarer. Noen ganger vil også fornærmede (offeret for den kriminelle handlingen) og bistandsadvokaten hennes/hans være med i rettssaken.
Du kan lese mer om gangen i en straffesak her.
Overføre saken til konfliktrådet
Konfliktrådet mekler og arrangerer møter i konflikter. De kan mekle i straffesaker hvor én eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en krenkelse. Konfliktrådene har også et spesielt ansvar for å gjennomføre straffetiltak overfor unge lovbrytere. Mekling i konfliktråd er frivillig og gratis, og tilbys i alle kommuner.
Politiet kan kort fortalt overføre saken til mekling i konfliktrådet hvis de finner saken egnet, og hvis både du og den fornærmede samtykker til det.
Du kan lese mer om konfliktrådet her: Konfliktrådet
Når etterforskningen er ferdig kan politiet velge å:
Henlegge saken
Politiet kan bestemme seg for å henlegge saken. Det betyr at de ikke vil gjøre noe mer med saken. Det kan være fordi de ikke har gode nok bevis, eller fordi de ikke finner grunn til å tro at det har skjedd noe straffbart. Det kan også være fordi de ikke har ressurser til å forfølge saken videre.
Den som har anmeldt saken (fornærmede) har rett til å klage på at politiet har henlagt saken. Hvis fornærmede klager, blir henleggelsen vurdert på nytt. Hvis klagen tas til følge, må politiet gå videre med saken likevel.
Gi påtaleunnlatelse
Påtaleunnlatelse betyr at politiet mener det er gjort noe straffbart, men av spesielle grunner vil de likevel ikke gå videre med det.
Påtaleunnlatelse regnes likevel som en strafferettslig reaksjon, og vil stå på "rullebladet" ditt, altså være registrert på deg i politiets register.
Les mer om kriminelt "rulleblad" her.
Utferdige forelegg
At politiet utferdiger forelegg, betyr at de gir en bot til den de mener har gjort noe straffbart. Du kan godta boten, da kalles det å "vedta forelegget".
Hvis du er ikke er enig i det politiet har skrevet at du har gjort, eller du ikke er enig i botens størrelse, kan du velge å ikke vedta (godta) forelegget. Da vil det som regel bli en rettssak i domstolen, hvor politiet vil påstå at du har gjort det de mener du har gjort, mens du kan forsvare deg mot dette. Vær oppmerksom på at hvis du taper i retten, vil du som regel også dømmes til å betale saksomkostninger. Du kan også bli dømt til større bøter eller strengere straff enn politiet foreslår. Det er derfor risiko forbundet med å ikke vedta et forelegg. Ta kontakt med Rettssenteret hvis du ønsker veiledning.
Når en sak for domstolen bygger på at du ikke ville vedta et forelegg fra politiet, har du ikke krav på at det offentlige betaler forsvarer for deg. Les mer om rett til offentlig oppnevnt forsvarer over.
Hvis du ikke har råd til å betale advokat selv, kan du ta kontakt med Rettssenteret, så undersøker vi om vi kan finne en advokat til deg som vil ta saken din pro bono, det vil si uten å ta seg betalt for arbeidet.
Be om tilståelsessak
Hvis du i avhør hos politiet har tilstått alt, uten forbehold, så kan politiet sende saken til tingretten som en forenklet rettssak som kalles tilståelsessak. Rettsmøtet går da vanligvis uten advokater, med bare deg, en dommer og et såkalt rettsvitne fra domstolen tilstede.
Politiet har i tilståelsessaker på forhånd sendt over bevis og dokumenter til dommeren, og har i et skriv til dommeren foreslått en straff. Dommeren gjennomgår dokumentene og forslaget til straff før møtet, og i møtet vil du få forklare deg for dommeren. Dommeren vil stille deg noen spørsmål om saken, og du får også komme med ditt synspunkt på den straffen politiet har foreslått. Raskt etter møtet vil dommeren skrive en dom.
I tilståelsessaker skal den som dømmes få strafferabatt. Det begrunnes med en tanke om at det skal lønne seg å samarbeide med politiet, og at man da sparer samfunnet for en god del kostnader. Ved tilståelsessaker får man som regel avgjort saken sin raskere enn ved vanlige straffesaker.
Ta kontakt med Rettssenteret hvis du ønsker veiledning om tilståelsessak.
Ta ut tiltale i straffesak
Den som politiet mener har gjort noe straffbart blir tiltalt, og blir kalt inn til en straffesak i tingretten. I rettssaken vil det være tre dommere: en fagdommer (en jurist), og to meddommere (vanlige medlemmer av samfunnet). En politiadvokat (aktor) vil føre saken for påtalemyndigheten, og som tiltalt vil du som regel ha en forsvarer. Noen ganger vil også fornærmede (offeret for den kriminelle handlingen) og bistandsadvokaten hennes/hans være med i rettssaken.
Du kan lese mer om gangen i en straffesak her.
Overføre saken til konfliktrådet
Konfliktrådet mekler og arrangerer møter i konflikter. De kan mekle i straffesaker hvor én eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en krenkelse. Konfliktrådene har også et spesielt ansvar for å gjennomføre straffetiltak overfor unge lovbrytere. Mekling i konfliktråd er frivillig og gratis, og tilbys i alle kommuner.
Politiet kan kort fortalt overføre saken til mekling i konfliktrådet hvis de finner saken egnet, og hvis både du og den fornærmede samtykker til det.
Du kan lese mer om konfliktrådet her: Konfliktrådet