En leder med visjoner
Cathrine Moksness er daglig leder i Rettssenteret: Hun vil være til stede i alle landets kommuner. – Modellen vår er greia. Det er den som gjør vår løsning unik og nyskapende
Tekst: Pilar kommunikasjon
Enkel og rask tilgjengelighet for brukerne.
Løser utfordringer tidlig, slik at færre saker havner i rettssalen.
Kan gjøre livet lettere for den enkelte og vil spare store kostnader for det offentlige.
Det er sånn daglig leder i Rettssenteret, Cathrine Moksness, er skråsikker på at det vil bli, når Rettssenteret får større forfeste og har spredd seg utover landet. Det er sånn den «modellen» hun konstant løper rundt og snakker om virker.
Hun vet hva hun vil, Cathrine Moksness. Og hun brenner for å gi dem som sitter aller nederst ved bordet en mulighet til å kreve sin rett og få prøvd sin sak. Hennes engasjement ble tent da hun begynte å jobbe på «Sprøytebussen» i Oslo som jusstudent for 25 år siden. Der fikk hun seg en virkelig øyeåpner, og konstaterte at de aller svakeste i samfunnet ofte ikke får oppfylt sine mest grunnleggende rettigheter. I 2004 startet hun sammen med Fransiskushjelpen og Kirkens Bymisjon, Gatejuristen, og senere bygde hun på med et tiltak for barn og unge med økonomirådgivning i tillegg til juss.
«Fellesskapets ressurser»
Hundrevis av frivillige har allerede jobbet med og blitt lært opp av Cathrine Moksness. Med Rettsenteret skal hun rekruttere enda flere. Nå vil hun breie ut rettshjelpsordningen, slik at den kan brukes av alle, ikke bare særskilt definerte grupper. For det er allerede veldig mange aktører innen rettshjelp i Norge i dag. Rundt 50 ulike rettshjelpsaktører får i dag støtte over statsbudsjettet − alt fra kommunale rettshjelpsordninger via studentdrevne tiltak som Jussbuss og JURK til Gatejuristen, NOAS og krisesentre over hele landet.
Men, som også Justisdepartementet har uttalt om rettshjelpsordningen: «Fellesskapets ressurser må utnyttes best mulig, og effektiviteten i offentlig sektor må bedres. Det må derfor legges til rette for å effektivisere og forbedre rettshjelpsordningen. Midlene man har til rådighet på rettshjelpsområdet må benyttes på en best mulig måte».
Cathrine Moksness mener at hun ved å etablere Rettssenteret, tar departementet på ordet. Hennes idé handler om å løse folks problemer på lavest mulig nivå og med minst mulig bruk av ressurser.
– Norge er blant de landene i verden som bruker mest offentlige penger på fri rettshjelp. Likevel er vi på en 14. plass når det kommer til tilgjengelighet, ifølge den globale undersøkelsen «Rule of law index», forteller hun.
En mulig årsak til det, er at det er veldig vanskelig for mange som har en utfordring å vite hvor de skal henvende seg.
– Ja, det er mange aktører på rettshjelpsområdet, men de retter seg ofte mot bestemte grupper – det være seg innvandrere, kvinner eller rusavhengige.
Dersom du ikke er i en spesifikk «gruppe», må du gå til en advokat. Og mange synes det er skummelt, samtidig som de frykter for kostnadene. Det er nemlig ganske strenge krav du må oppfylle for å «kvalifisere» til fri rettshjelp fra en advokat. Du må ha svært lav inntekt, uføretrygd er ofte «for mye». Hvis du bor med en partner som tjener greit, så vil du ikke komme inn under ordningen.
Dessuten oppleves egenandelen for fri rettshjelp ganske høy for mange.
– Min erfaring er at veldig mange enten kvier seg for å be om hjelp, eller så aner de ikke hvor de skal gå, sier Cathrine Moksness.
Igjen kan hun lene seg på Justisdepartementet, som tydeligvis deler hennes bekymring:
«Det er en utfordring ved dagens rettshjelpsordning at mange som trenger hjelp i juridiske spørsmål, ikke får behovet dekket. En førstelinjetjeneste for rettshjelp vil kunne bidra til å møte denne utfordringen», skriver departementet i et høringsbrev om fri rettshjelp.
Det er nettopp denne utfordring Cathrine Moksness og Rettssenteret har tatt, om ikke på strak arm, så i alle fall med krum nakke.
Lokal OG digital
Det unike ved Rettssenterets modell er nettopp at den favner bredt – den skal nå alle som trenger hjelp til å løse et juridisk, rettslig eller rettighetsbasert problem – og som selv ikke har «muskler», mot eller midler til å oppsøke advokatbistand.
– Vår modell er bygget opp med følgende grunnpilarer, fortsetter Moksness, og ramser opp:
· En lokal OG digital førstelinje
· En andrelinje med kvalitetssikring fra erfarne jurister
· Formaliserte samarbeid med advokatkontorer, kommuner og andre eksperter
· Tilstedeværelse i alle landets kommuner (målsetting)
Mer om denne modellen og hvordan Rettssenteret er organisert kan du lese om her.
Da Rettssenteret startet opp i 2021, var Moksness og hennes folk ute i lokalmiljøene og spurte dem det gjelder om hva de egentlig vet om rettshjelp og hva de mener ville gjort det enklere å be om hjelp.
– Alle ville ha en å kunne snakke med «i nærheten». Men i tillegg sa nesten alle at de også kunne tenkt seg en nettløsning, der de selv kunne finne svar og stille spørsmål, gjerne anonymt.
– Derfor har vi inngått et samarbeid med Neue Design Studio, AvantIT, Pilar kommunikasjon og Microsoft om å utvikle Norges første rettshjelpsportal. Gjennom en enkel og brukervennlig digital løsning, skal brukerne kunne få svar på relevante, rettslige spørsmål online. Så skal man selvsagt ved et tastetrykk få kontakt med en av våre fagpersoner.
Cathrine Moksness mener en digital løsning vi gi en ekstra trygghet for den som er utrygg på hva hen bør gjøre.
– Mange vil gjerne utforske mulighetene litt selv, før de tar kontakt og faktisk ber om hjelp.
Den digitale løsningen vil også ha standardiserte løsninger tilgjengelig, slik som for eksempel husleie- og arbeidskontrakter, og lenker til annen ekspertise som kan hjelpe enkeltmennesker med utfordringer.
Det er lite som skal til for å få til store endringer. Alle ser jo at samfunnet er under press og at hele tiltakskjeden sliter med knappe ressurser, det gjelder jo både politiet, domstolene og rettshjelpsordningene.
Ved å bruke ressursene annerledes, og bygge et system som også inkluderer kvalifiserte frivillige, kan vi få til en endring, som lønner seg både ved at vi kan hjelpe flere raskere, og at kostandene for storsamfunnet blir lavere.
– Vi bruker jo fellesskapets midler, og derfor er det viktig å bruke ressursene på dem som trenger det mest.
Sårbare eldre
Det er ikke bare Moksness’ berømte «modell» som gjør Rettssenteret litt annerledes. Rettssenteret har ingen bindinger – det er en selvstendig ideell stiftelse som er både livssynsnøytral og politisk nøytral. I tillegg er Rettssenteret til for alle, og retter seg ikke spesielt mot én enkelt gruppe.
– I starten har vi jobbet aktivt mot barn og unge under 25 år, men det er fordi vi ikke kan rekke over alt på en gang i en oppstartsfase. Men, har vi kapasitet, så tar vi allerede i dag inn også andre klienter enn de unge. På sikt skal Rettssenteret være for alle. De to neste gruppene vi vil satse ekstra på er eldre og mennesker på institusjon, forteller Cathrine Moksness.
– Jeg tror mange eldre har et stort behov for rettshjelp. Vi ønsker å bruke jussen som et verktøy for å sikre sårbare eldre en god og verdig alderdom. Her er det masse å ta tak i, sier Rettssenterets daglige leder.
Nye etableringer og økt pågang
Rettssenteret er etablert i Oslo, og har hatt prosjekter i både Bergen og Tromsø. Nylig har de etablert seg i Halden, og deretter står Horten for tur. Det mangler verken saker å ta tak i eller klienter som trenger hjelp.
– Rettssenteret har merket økt pågang de siste månedene. Særlig når andre tar ferie. Det gjør pågangen hos oss enda større. Det tar vi som en tillitserklæring fra dem som trenger oss, sier Moksness.
Med engasjerte frivillige og ivrige jusstudenter som jobber hånd i hånd med erfarne jurister, har Cathrine Moksness ambisjonen klar:
– I løpet av noen få år skal vi være til stede i alle landets kommuner.
