Dine rettigheter

Penger

ID-svindel

Dine rettigheter

Penger

ID-svindel

Dine rettigheter

Penger

ID-svindel

Dine rettigheter

Penger

ID-svindel

Nyttige lenker

Links

Politiet

BankID

Skjema politianmeldelse

Gjeldsregisteret

Norsk gjeldsinformasjon

Håndbok ID-svindel

Nyttige lenker

Links

Politiet

BankID

Skjema politianmeldelse

Gjeldsregisteret

Norsk gjeldsinformasjon

Håndbok ID-svindel

Nyttige lenker

Links

Politiet

BankID

Skjema politianmeldelse

Gjeldsregisteret

Norsk gjeldsinformasjon

Håndbok ID-svindel

Nyttige lenker

Links

Politiet

BankID

Skjema politianmeldelse

Gjeldsregisteret

Norsk gjeldsinformasjon

Håndbok ID-svindel

ID-svindel (også kalt ID-tyveri) innebærer at en svindler bruker en annens identitet for å utnytte svindelofferet økonomisk, ofte til å ta opp lån, søke kredittkort, kjøpe ting på kreditt eller overføre penger til sin egen konto. Som regel skjer dette ved at svindleren misbruker svindelofferets BankID, bankkort og andre personopplysninger.

Det er viktig at du handler raskt hvis du oppdager eller mistenker at du har blitt svindlet ved at noen har misbrukt din identitet!

Vi har hentet gode råd om hva du bør gjøre hvis du er utsatt for ID-svindel fra en brosjyre utgitt av ID-juristen i 2022. For mer informasjon om dine rettigheter og annen relevant informasjon fra brosjyren, kan du bruke linken i feltet «Nyttige lenker» ovenfor.

Hvis svindler har inngått avtale i ditt navn, for eksempel en låneavtale, kredittkortavtale eller kjøpsavtale, er du i utgangspunktet ikke bundet av avtalen. Etter loven kan du likevel bli ansvarlig for å dekke tapet som har oppstått som følge av svindelen hvis du ikke har vært så forsiktig som du burde for å forhindre eller begrense svindelen. Det er derfor veldig viktig at du beskytter din BankID, dine passord og kortinformasjon, og at du ikke deler dette med andre. Det er også veldig viktig at du varsler banken og foretar stegene i menyen under så raskt som mulig hvis du mistenker at du er utsatt for ID-svindel, eller din BankID- eller kortinformasjon har kommet på avveie. Menyen under inneholder også råd om hva du kan gjøre for å unngå tvangsinndrivelse av svindelkrav.

Se ID-juristens brosjyre for mer informasjon om reglene for når du kan bli ansvarlig for hele eller deler av det svindlede beløpet. Kort forklart er loven slik at ditt ansvar (for tapet som har oppstått) er større jo mer uforsiktig du har vært.

Se nedenfor hva du bør gjøre med en gang hvis du mistenker ID-svindel. Du finner også råd under om hva du kan gjøre for å unngå tvangsinndrivelse av svindelkrav.

Mer informasjon om svindel og ulike typer svindelmetoder, kan du finne her: Lær selvforsvar mot svindel - Svindel.no


ID-svindel (også kalt ID-tyveri) innebærer at en svindler bruker en annens identitet for å utnytte svindelofferet økonomisk, ofte til å ta opp lån, søke kredittkort, kjøpe ting på kreditt eller overføre penger til sin egen konto. Som regel skjer dette ved at svindleren misbruker svindelofferets BankID, bankkort og andre personopplysninger.

Det er viktig at du handler raskt hvis du oppdager eller mistenker at du har blitt svindlet ved at noen har misbrukt din identitet!

Vi har hentet gode råd om hva du bør gjøre hvis du er utsatt for ID-svindel fra en brosjyre utgitt av ID-juristen i 2022. For mer informasjon om dine rettigheter og annen relevant informasjon fra brosjyren, kan du bruke linken i feltet «Nyttige lenker» ovenfor.

Hvis svindler har inngått avtale i ditt navn, for eksempel en låneavtale, kredittkortavtale eller kjøpsavtale, er du i utgangspunktet ikke bundet av avtalen. Etter loven kan du likevel bli ansvarlig for å dekke tapet som har oppstått som følge av svindelen hvis du ikke har vært så forsiktig som du burde for å forhindre eller begrense svindelen. Det er derfor veldig viktig at du beskytter din BankID, dine passord og kortinformasjon, og at du ikke deler dette med andre. Det er også veldig viktig at du varsler banken og foretar stegene i menyen under så raskt som mulig hvis du mistenker at du er utsatt for ID-svindel, eller din BankID- eller kortinformasjon har kommet på avveie. Menyen under inneholder også råd om hva du kan gjøre for å unngå tvangsinndrivelse av svindelkrav.

Se ID-juristens brosjyre for mer informasjon om reglene for når du kan bli ansvarlig for hele eller deler av det svindlede beløpet. Kort forklart er loven slik at ditt ansvar (for tapet som har oppstått) er større jo mer uforsiktig du har vært.

Se nedenfor hva du bør gjøre med en gang hvis du mistenker ID-svindel. Du finner også råd under om hva du kan gjøre for å unngå tvangsinndrivelse av svindelkrav.

Mer informasjon om svindel og ulike typer svindelmetoder, kan du finne her: Lær selvforsvar mot svindel - Svindel.no


ID-svindel (også kalt ID-tyveri) innebærer at en svindler bruker en annens identitet for å utnytte svindelofferet økonomisk, ofte til å ta opp lån, søke kredittkort, kjøpe ting på kreditt eller overføre penger til sin egen konto. Som regel skjer dette ved at svindleren misbruker svindelofferets BankID, bankkort og andre personopplysninger.

Det er viktig at du handler raskt hvis du oppdager eller mistenker at du har blitt svindlet ved at noen har misbrukt din identitet!

Vi har hentet gode råd om hva du bør gjøre hvis du er utsatt for ID-svindel fra en brosjyre utgitt av ID-juristen i 2022. For mer informasjon om dine rettigheter og annen relevant informasjon fra brosjyren, kan du bruke linken i feltet «Nyttige lenker» ovenfor.

Hvis svindler har inngått avtale i ditt navn, for eksempel en låneavtale, kredittkortavtale eller kjøpsavtale, er du i utgangspunktet ikke bundet av avtalen. Etter loven kan du likevel bli ansvarlig for å dekke tapet som har oppstått som følge av svindelen hvis du ikke har vært så forsiktig som du burde for å forhindre eller begrense svindelen. Det er derfor veldig viktig at du beskytter din BankID, dine passord og kortinformasjon, og at du ikke deler dette med andre. Det er også veldig viktig at du varsler banken og foretar stegene i menyen under så raskt som mulig hvis du mistenker at du er utsatt for ID-svindel, eller din BankID- eller kortinformasjon har kommet på avveie. Menyen under inneholder også råd om hva du kan gjøre for å unngå tvangsinndrivelse av svindelkrav.

Se ID-juristens brosjyre for mer informasjon om reglene for når du kan bli ansvarlig for hele eller deler av det svindlede beløpet. Kort forklart er loven slik at ditt ansvar (for tapet som har oppstått) er større jo mer uforsiktig du har vært.

Se nedenfor hva du bør gjøre med en gang hvis du mistenker ID-svindel. Du finner også råd under om hva du kan gjøre for å unngå tvangsinndrivelse av svindelkrav.

Mer informasjon om svindel og ulike typer svindelmetoder, kan du finne her: Lær selvforsvar mot svindel - Svindel.no


ID-svindel (også kalt ID-tyveri) innebærer at en svindler bruker en annens identitet for å utnytte svindelofferet økonomisk, ofte til å ta opp lån, søke kredittkort, kjøpe ting på kreditt eller overføre penger til sin egen konto. Som regel skjer dette ved at svindleren misbruker svindelofferets BankID, bankkort og andre personopplysninger.

Det er viktig at du handler raskt hvis du oppdager eller mistenker at du har blitt svindlet ved at noen har misbrukt din identitet!

Vi har hentet gode råd om hva du bør gjøre hvis du er utsatt for ID-svindel fra en brosjyre utgitt av ID-juristen i 2022. For mer informasjon om dine rettigheter og annen relevant informasjon fra brosjyren, kan du bruke linken i feltet «Nyttige lenker» ovenfor.

Hvis svindler har inngått avtale i ditt navn, for eksempel en låneavtale, kredittkortavtale eller kjøpsavtale, er du i utgangspunktet ikke bundet av avtalen. Etter loven kan du likevel bli ansvarlig for å dekke tapet som har oppstått som følge av svindelen hvis du ikke har vært så forsiktig som du burde for å forhindre eller begrense svindelen. Det er derfor veldig viktig at du beskytter din BankID, dine passord og kortinformasjon, og at du ikke deler dette med andre. Det er også veldig viktig at du varsler banken og foretar stegene i menyen under så raskt som mulig hvis du mistenker at du er utsatt for ID-svindel, eller din BankID- eller kortinformasjon har kommet på avveie. Menyen under inneholder også råd om hva du kan gjøre for å unngå tvangsinndrivelse av svindelkrav.

Se ID-juristens brosjyre for mer informasjon om reglene for når du kan bli ansvarlig for hele eller deler av det svindlede beløpet. Kort forklart er loven slik at ditt ansvar (for tapet som har oppstått) er større jo mer uforsiktig du har vært.

Se nedenfor hva du bør gjøre med en gang hvis du mistenker ID-svindel. Du finner også råd under om hva du kan gjøre for å unngå tvangsinndrivelse av svindelkrav.

Mer informasjon om svindel og ulike typer svindelmetoder, kan du finne her: Lær selvforsvar mot svindel - Svindel.no


Dette må du gjøre hvis du mistenker at du er utsatt for ID-svindel:

Varsle bankene om at du har blitt svindlet  

Kontakt bankene med en gang hvis du mistenker at du er utsatt for svindel.

Be banken om å stanse alle overføringer som er gjort nylig. Steng kontoer det er svindlet penger fra, og be om skriftlig bekreftelse på at kontoene er stengt. Hvilke banker du skal kontakte, kan du finne ut ved å se i gjeldsregistrene (se mer om gjeldsregistrene under).

Endre passord for BankID og andre tjenester, sperr betalingskort og kredittkort

Ta kontakt med banken som har utstedt din BankID eller dine betalingskort og kredittkort. Informer om at du er utsatt for svindel.

Bytt passord for BankID og andre tjenester.

Sperr alle betalingskort og kredittkort.


Anmeld til politiet 

Du finner mer info om anmeldelse av ID-svindel på politiets nettsider, se www.politiet.no. Her finner du også informasjon om hvor din nærmeste politistasjon er.

Hvis du har en mistanke om hvem svindleren er, eller hvordan svindelen har skjedd, er det viktig å fortelle dette til politiet.

Be om en skriftlig bekreftelse fra politiet om at du har anmeldt forholdet.

Vi har lagt ut skjema for politianmeldelse på toppen av denne siden.

Sjekk om du er forsikret mot ID-svindel  

Ta kontakt med ditt forsikringsselskap for å høre om din forsikring dekker ID-svindel. 

Det finnes egne svindelforsikringer, noen kan man ha inkludert i telefonabonnementet sitt.

Det er mange som er forsikret mot ID-svindel uten at de vet det, f.eks. gjennom innboforsikring eller ved medlemskap i visse fagforbund. En slik forsikring vil kunne dekke både praktisk opprydding etter svindelen, og gi tilgang til juridisk bistand. 

Opprett frivillige kredittsperrer

Hvis du oppretter frivillige kredittsperrer, kan ikke kredittgivere kredittvurdere deg. Da vil kredittgivere som regel heller ikke gi lån eller annen kreditt i ditt navn. Frivillig kredittsperre gir derfor en beskyttelse mot ytterligere svindel ved at det blir vanskeligere for svindlere å få lån eller annen kreditt i ditt navn.

Endre tredje avsnitt: Ta kontakt med selskapene som kredittvurderer. Se Datatilsynets sider for en oversikt over disse selskapene: Oversikt over virksomheter som kredittvurderer | Datatilsynet. Registrer kredittsperre hos alle disse selskapene for best mulig beskyttelse.

Sjekk gjeldsregisteret  

Gjeldsregistrene gir deg oversikt over alle usikrede lån som står i ditt navn. Dette vil vise hvor omfattende svindelen er. 

Det er i dag to gjeldsregistre: www.gjeldsregisteret.com og ww.norskgjeld.no

Vi anbefaler at du sjekker begge sidene. 

Vi understreker at registrene kun gir oversikt over usikrede lån, og ikke er en fullstendig liste over all kreditt som kan være stiftet i ditt navn.

Be bankene om informasjon  

For å få oversikt over svindelen, er det viktig å spørre bankene hvordan lånene ble tatt opp. Her er et forslag til noen spørsmål du bør stille bankene: 

  • Når og hvordan er gjelden blitt stiftet? Er det inngått en låneavtale i ditt navn, eller er det opprettet kredittkort som deretter har blitt brukt av svindler? Er det brukt BankID, og er det oppgitt passord til BankID? Når ble gjelden stiftet? Be om å få tilsendt lånesøknaden. 

  • Hvilken IP-adresse er brukt til å stifte kreditten? Banken som har utstedt din BankID må kontakte Vipps, som kan lagre informasjon om IP[1]adressen. Politiet vil senere kunne hente ut informasjonen fra Vipps.

  • Til hvilken konto er lånene blitt utbetalt? Har svindler opprettet en konto i banken i ditt navn, for så å overføre pengene til seg selv, eller har banken overført lånebeløpet direkte til svindlers konto? Eksisterer det et gjeldsbrev?

  • Hvem forvalter gjelden nå? Er betalingskrav videresendt til et inkassofirma, Namsmannen eller Forliksrådet? Er det besluttet utleggstrekk? Finnes det noen forliksrådsdommer i saken?

Følg nøye med på at posten kommer som normalt 

Hvis du mistenker at noen har endret postadressen din, bør du ta kontakt med Posten med en gang for å endre den tilbake.

Du kan også sperre deg mot at noen endrer adressen din på nettet (igjen). Dette gjøres ved å ringe Posten, som sender et skjema du leverer på postkontoret. Fremtidig omadressering av post må da meldes ved å fysisk møte opp på et postkontor for legitimering.

Dette må du gjøre hvis du mistenker at du er utsatt for ID-svindel:

Varsle bankene om at du har blitt svindlet  

Kontakt bankene med en gang hvis du mistenker at du er utsatt for svindel.

Be banken om å stanse alle overføringer som er gjort nylig. Steng kontoer det er svindlet penger fra, og be om skriftlig bekreftelse på at kontoene er stengt. Hvilke banker du skal kontakte, kan du finne ut ved å se i gjeldsregistrene (se mer om gjeldsregistrene under).

Endre passord for BankID og andre tjenester, sperr betalingskort og kredittkort

Ta kontakt med banken som har utstedt din BankID eller dine betalingskort og kredittkort. Informer om at du er utsatt for svindel.

Bytt passord for BankID og andre tjenester.

Sperr alle betalingskort og kredittkort.


Anmeld til politiet 

Du finner mer info om anmeldelse av ID-svindel på politiets nettsider, se www.politiet.no. Her finner du også informasjon om hvor din nærmeste politistasjon er.

Hvis du har en mistanke om hvem svindleren er, eller hvordan svindelen har skjedd, er det viktig å fortelle dette til politiet.

Be om en skriftlig bekreftelse fra politiet om at du har anmeldt forholdet.

Vi har lagt ut skjema for politianmeldelse på toppen av denne siden.

Sjekk om du er forsikret mot ID-svindel  

Ta kontakt med ditt forsikringsselskap for å høre om din forsikring dekker ID-svindel. 

Det finnes egne svindelforsikringer, noen kan man ha inkludert i telefonabonnementet sitt.

Det er mange som er forsikret mot ID-svindel uten at de vet det, f.eks. gjennom innboforsikring eller ved medlemskap i visse fagforbund. En slik forsikring vil kunne dekke både praktisk opprydding etter svindelen, og gi tilgang til juridisk bistand. 

Opprett frivillige kredittsperrer

Hvis du oppretter frivillige kredittsperrer, kan ikke kredittgivere kredittvurdere deg. Da vil kredittgivere som regel heller ikke gi lån eller annen kreditt i ditt navn. Frivillig kredittsperre gir derfor en beskyttelse mot ytterligere svindel ved at det blir vanskeligere for svindlere å få lån eller annen kreditt i ditt navn.

Endre tredje avsnitt: Ta kontakt med selskapene som kredittvurderer. Se Datatilsynets sider for en oversikt over disse selskapene: Oversikt over virksomheter som kredittvurderer | Datatilsynet. Registrer kredittsperre hos alle disse selskapene for best mulig beskyttelse.

Sjekk gjeldsregisteret  

Gjeldsregistrene gir deg oversikt over alle usikrede lån som står i ditt navn. Dette vil vise hvor omfattende svindelen er. 

Det er i dag to gjeldsregistre: www.gjeldsregisteret.com og ww.norskgjeld.no

Vi anbefaler at du sjekker begge sidene. 

Vi understreker at registrene kun gir oversikt over usikrede lån, og ikke er en fullstendig liste over all kreditt som kan være stiftet i ditt navn.

Be bankene om informasjon  

For å få oversikt over svindelen, er det viktig å spørre bankene hvordan lånene ble tatt opp. Her er et forslag til noen spørsmål du bør stille bankene: 

  • Når og hvordan er gjelden blitt stiftet? Er det inngått en låneavtale i ditt navn, eller er det opprettet kredittkort som deretter har blitt brukt av svindler? Er det brukt BankID, og er det oppgitt passord til BankID? Når ble gjelden stiftet? Be om å få tilsendt lånesøknaden. 

  • Hvilken IP-adresse er brukt til å stifte kreditten? Banken som har utstedt din BankID må kontakte Vipps, som kan lagre informasjon om IP[1]adressen. Politiet vil senere kunne hente ut informasjonen fra Vipps.

  • Til hvilken konto er lånene blitt utbetalt? Har svindler opprettet en konto i banken i ditt navn, for så å overføre pengene til seg selv, eller har banken overført lånebeløpet direkte til svindlers konto? Eksisterer det et gjeldsbrev?

  • Hvem forvalter gjelden nå? Er betalingskrav videresendt til et inkassofirma, Namsmannen eller Forliksrådet? Er det besluttet utleggstrekk? Finnes det noen forliksrådsdommer i saken?

Følg nøye med på at posten kommer som normalt 

Hvis du mistenker at noen har endret postadressen din, bør du ta kontakt med Posten med en gang for å endre den tilbake.

Du kan også sperre deg mot at noen endrer adressen din på nettet (igjen). Dette gjøres ved å ringe Posten, som sender et skjema du leverer på postkontoret. Fremtidig omadressering av post må da meldes ved å fysisk møte opp på et postkontor for legitimering.

Dette må du gjøre hvis du mistenker at du er utsatt for ID-svindel:

Varsle bankene om at du har blitt svindlet  

Kontakt bankene med en gang hvis du mistenker at du er utsatt for svindel.

Be banken om å stanse alle overføringer som er gjort nylig. Steng kontoer det er svindlet penger fra, og be om skriftlig bekreftelse på at kontoene er stengt. Hvilke banker du skal kontakte, kan du finne ut ved å se i gjeldsregistrene (se mer om gjeldsregistrene under).

Endre passord for BankID og andre tjenester, sperr betalingskort og kredittkort

Ta kontakt med banken som har utstedt din BankID eller dine betalingskort og kredittkort. Informer om at du er utsatt for svindel.

Bytt passord for BankID og andre tjenester.

Sperr alle betalingskort og kredittkort.


Anmeld til politiet 

Du finner mer info om anmeldelse av ID-svindel på politiets nettsider, se www.politiet.no. Her finner du også informasjon om hvor din nærmeste politistasjon er.

Hvis du har en mistanke om hvem svindleren er, eller hvordan svindelen har skjedd, er det viktig å fortelle dette til politiet.

Be om en skriftlig bekreftelse fra politiet om at du har anmeldt forholdet.

Vi har lagt ut skjema for politianmeldelse på toppen av denne siden.

Sjekk om du er forsikret mot ID-svindel  

Ta kontakt med ditt forsikringsselskap for å høre om din forsikring dekker ID-svindel. 

Det finnes egne svindelforsikringer, noen kan man ha inkludert i telefonabonnementet sitt.

Det er mange som er forsikret mot ID-svindel uten at de vet det, f.eks. gjennom innboforsikring eller ved medlemskap i visse fagforbund. En slik forsikring vil kunne dekke både praktisk opprydding etter svindelen, og gi tilgang til juridisk bistand. 

Opprett frivillige kredittsperrer

Hvis du oppretter frivillige kredittsperrer, kan ikke kredittgivere kredittvurdere deg. Da vil kredittgivere som regel heller ikke gi lån eller annen kreditt i ditt navn. Frivillig kredittsperre gir derfor en beskyttelse mot ytterligere svindel ved at det blir vanskeligere for svindlere å få lån eller annen kreditt i ditt navn.

Endre tredje avsnitt: Ta kontakt med selskapene som kredittvurderer. Se Datatilsynets sider for en oversikt over disse selskapene: Oversikt over virksomheter som kredittvurderer | Datatilsynet. Registrer kredittsperre hos alle disse selskapene for best mulig beskyttelse.

Sjekk gjeldsregisteret  

Gjeldsregistrene gir deg oversikt over alle usikrede lån som står i ditt navn. Dette vil vise hvor omfattende svindelen er. 

Det er i dag to gjeldsregistre: www.gjeldsregisteret.com og ww.norskgjeld.no

Vi anbefaler at du sjekker begge sidene. 

Vi understreker at registrene kun gir oversikt over usikrede lån, og ikke er en fullstendig liste over all kreditt som kan være stiftet i ditt navn.

Be bankene om informasjon  

For å få oversikt over svindelen, er det viktig å spørre bankene hvordan lånene ble tatt opp. Her er et forslag til noen spørsmål du bør stille bankene: 

  • Når og hvordan er gjelden blitt stiftet? Er det inngått en låneavtale i ditt navn, eller er det opprettet kredittkort som deretter har blitt brukt av svindler? Er det brukt BankID, og er det oppgitt passord til BankID? Når ble gjelden stiftet? Be om å få tilsendt lånesøknaden. 

  • Hvilken IP-adresse er brukt til å stifte kreditten? Banken som har utstedt din BankID må kontakte Vipps, som kan lagre informasjon om IP[1]adressen. Politiet vil senere kunne hente ut informasjonen fra Vipps.

  • Til hvilken konto er lånene blitt utbetalt? Har svindler opprettet en konto i banken i ditt navn, for så å overføre pengene til seg selv, eller har banken overført lånebeløpet direkte til svindlers konto? Eksisterer det et gjeldsbrev?

  • Hvem forvalter gjelden nå? Er betalingskrav videresendt til et inkassofirma, Namsmannen eller Forliksrådet? Er det besluttet utleggstrekk? Finnes det noen forliksrådsdommer i saken?

Følg nøye med på at posten kommer som normalt 

Hvis du mistenker at noen har endret postadressen din, bør du ta kontakt med Posten med en gang for å endre den tilbake.

Du kan også sperre deg mot at noen endrer adressen din på nettet (igjen). Dette gjøres ved å ringe Posten, som sender et skjema du leverer på postkontoret. Fremtidig omadressering av post må da meldes ved å fysisk møte opp på et postkontor for legitimering.

Dette må du gjøre hvis du mistenker at du er utsatt for ID-svindel:

Varsle bankene om at du har blitt svindlet  

Kontakt bankene med en gang hvis du mistenker at du er utsatt for svindel.

Be banken om å stanse alle overføringer som er gjort nylig. Steng kontoer det er svindlet penger fra, og be om skriftlig bekreftelse på at kontoene er stengt. Hvilke banker du skal kontakte, kan du finne ut ved å se i gjeldsregistrene (se mer om gjeldsregistrene under).

Endre passord for BankID og andre tjenester, sperr betalingskort og kredittkort

Ta kontakt med banken som har utstedt din BankID eller dine betalingskort og kredittkort. Informer om at du er utsatt for svindel.

Bytt passord for BankID og andre tjenester.

Sperr alle betalingskort og kredittkort.


Anmeld til politiet 

Du finner mer info om anmeldelse av ID-svindel på politiets nettsider, se www.politiet.no. Her finner du også informasjon om hvor din nærmeste politistasjon er.

Hvis du har en mistanke om hvem svindleren er, eller hvordan svindelen har skjedd, er det viktig å fortelle dette til politiet.

Be om en skriftlig bekreftelse fra politiet om at du har anmeldt forholdet.

Vi har lagt ut skjema for politianmeldelse på toppen av denne siden.

Sjekk om du er forsikret mot ID-svindel  

Ta kontakt med ditt forsikringsselskap for å høre om din forsikring dekker ID-svindel. 

Det finnes egne svindelforsikringer, noen kan man ha inkludert i telefonabonnementet sitt.

Det er mange som er forsikret mot ID-svindel uten at de vet det, f.eks. gjennom innboforsikring eller ved medlemskap i visse fagforbund. En slik forsikring vil kunne dekke både praktisk opprydding etter svindelen, og gi tilgang til juridisk bistand. 

Opprett frivillige kredittsperrer

Hvis du oppretter frivillige kredittsperrer, kan ikke kredittgivere kredittvurdere deg. Da vil kredittgivere som regel heller ikke gi lån eller annen kreditt i ditt navn. Frivillig kredittsperre gir derfor en beskyttelse mot ytterligere svindel ved at det blir vanskeligere for svindlere å få lån eller annen kreditt i ditt navn.

Endre tredje avsnitt: Ta kontakt med selskapene som kredittvurderer. Se Datatilsynets sider for en oversikt over disse selskapene: Oversikt over virksomheter som kredittvurderer | Datatilsynet. Registrer kredittsperre hos alle disse selskapene for best mulig beskyttelse.

Sjekk gjeldsregisteret  

Gjeldsregistrene gir deg oversikt over alle usikrede lån som står i ditt navn. Dette vil vise hvor omfattende svindelen er. 

Det er i dag to gjeldsregistre: www.gjeldsregisteret.com og ww.norskgjeld.no

Vi anbefaler at du sjekker begge sidene. 

Vi understreker at registrene kun gir oversikt over usikrede lån, og ikke er en fullstendig liste over all kreditt som kan være stiftet i ditt navn.

Be bankene om informasjon  

For å få oversikt over svindelen, er det viktig å spørre bankene hvordan lånene ble tatt opp. Her er et forslag til noen spørsmål du bør stille bankene: 

  • Når og hvordan er gjelden blitt stiftet? Er det inngått en låneavtale i ditt navn, eller er det opprettet kredittkort som deretter har blitt brukt av svindler? Er det brukt BankID, og er det oppgitt passord til BankID? Når ble gjelden stiftet? Be om å få tilsendt lånesøknaden. 

  • Hvilken IP-adresse er brukt til å stifte kreditten? Banken som har utstedt din BankID må kontakte Vipps, som kan lagre informasjon om IP[1]adressen. Politiet vil senere kunne hente ut informasjonen fra Vipps.

  • Til hvilken konto er lånene blitt utbetalt? Har svindler opprettet en konto i banken i ditt navn, for så å overføre pengene til seg selv, eller har banken overført lånebeløpet direkte til svindlers konto? Eksisterer det et gjeldsbrev?

  • Hvem forvalter gjelden nå? Er betalingskrav videresendt til et inkassofirma, Namsmannen eller Forliksrådet? Er det besluttet utleggstrekk? Finnes det noen forliksrådsdommer i saken?

Følg nøye med på at posten kommer som normalt 

Hvis du mistenker at noen har endret postadressen din, bør du ta kontakt med Posten med en gang for å endre den tilbake.

Du kan også sperre deg mot at noen endrer adressen din på nettet (igjen). Dette gjøres ved å ringe Posten, som sender et skjema du leverer på postkontoret. Fremtidig omadressering av post må da meldes ved å fysisk møte opp på et postkontor for legitimering.

Hva gjør du for å unngå at svindelkravet tvangsinndrives?

Om inndrivelsesprosessen

Hvis ID-svindleren har misbrukt din BankID eller ditt bankkort til å kjøpe ting på kreditt, eller ta opp lån i ditt navn, vil banken eller kredittyteren tro at det er du som har gjort det.

Banken eller kredittyteren vil først henvende seg til deg ved å sende deg en faktura for tilbakebetaling av kreditten. Hvis ikke dette fører til noen respons fra deg, vil saken overføres til inkasso og deretter tvangsinndrives. Det kredittyter gjør for å få tilbake pengene sine kalles for «inndrivelsesprosessen».

Hvis du er uenig i at du skylder penger, er det viktig at du gjør den som krever penger av deg oppmerksom på at du ikke skylder pengene.

Nedenfor finner du noen korte forklaringer av de ulike stegene og aktørene i inndrivelsesprosessen, og hva du bør gjøre underveis for å unngå at svindelkravet tvangsinndrives.

Du mottar regning fra en kredittyter

Hvis du mottar en regning for et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si fra til kredittyter om ID-svindelen med en gang!

Samtidig med at du varsler om svindel, er det lurt å be kredittyter om «berostillelse» (at kravet settes på pause) mens du får oversikt over svindelen.

Kredittyter vil ofte be deg om å politianmelde ID-svindelen. Du anmelder saken ved å møte opp fysisk på din nærmeste politistasjon. Når du skal anmelde saken er det lurt at du tar med deg alt du har av dokumenter som er relevante for saken. Etter at du har anmeldt forholdet, vil du motta en bekreftelse på anmeldelsen fra politiet. Denne bekreftelsen kan du gi til kredittyteren som krever penger fra deg.

Når kravet er berostilt, skjer det ikke noe videre inndrivelse. Det betyr at du får tid til å skaffe deg oversikt over ID-svindelen uten pågang fra kredittyterne som krever penger.

Du mottar regning eller purring fra inkassoselskap

Hvis du mottar et inkassovarsel for et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si fra til inkassoselskapet om ID-svindelen med en gang!

Inkassoselskaper driver inn ubetalte regninger for kreditorer. Hvis du ikke betaler regning fra kredittyter innen forfallsdato, og heller ikke gir beskjed om svindelen, kan kredittyter sende purring og inkassovarsel. Etter at fristen i inkassovarselet er utløpt, kan fakturaen sendes til inkassoselskapet for innkreving.

Hvis du får brev fra inkassoselskap er det viktig at du gir beskjed til inkassoselskapet om at du er uenig i kravet. Da har inkassoselskapet ikke lov til å drive inn kravet.

Hvis du ikke gir beskjed til inkassoselskapet om at du er uenig i kravet, kan inkassoselskapet sende kravet videre til Namsfogden. Namsfogden kan da drive inn kravet med tvang.

Du mottar brev fra Namsfogden

Hvis du mottar et brev fra Namsfogden om krav som stammer fra et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si ifra til Namsfogden om ID-svindelen med en gang!

Namsfogden er en del av politiet, og inndriver krav med tvang. For å drive inn krav kan Namsfogden ta «beslag» i for eksempel boligen din, bilen din, lønnen din eller penger du har i banken. Det betyr at de kan ta tingene dine med tvang.

Før Namsfogden kan ta beslag i noe som tilhører deg, må det avholdes en «utleggsforretning». I utleggsforretningen avgjør Namsfogden om og hvordan pengene du skylder skal tvangsinndrives. Namsfogden sender brev med varsel om dette, og gir deg en frist for å komme med «innvendinger» mot kravet. Det betyr at du kan forklare hvorfor du mener du ikke skal betale. Hvis Namsfogden er enig i at du ikke skal betale, vil ikke kredittyter kunne tvangsinndrive kravet uten å ta saken til domstolene. Det er derfor veldig viktig at du svarer innen fristen.

Hvis det gjennomføres utleggsforretning uten at du svarer, kan Namsfogden for eksempel tvangsselge bilen din, huset ditt eller ta beslag i lønnen din og penger du har i banken. Det er derfor veldig viktig at du gir beskjed til Namsfogden om svindelen, og svarer på alle spørsmål Namsfogden stiller deg.

Du mottar brev fra forliksrådet

Hvis du mottar et brev fra forliksrådet om krav som stammer fra et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til må du si fra til forliksrådet om IDsvindelen med en gang!

Forliksrådet er en slags domstol som kan bestemme om du må betale til kredittyter eller ikke. Hvis forliksrådet kommer til at du skal betale, kan dommen brukes til å drive inn kravet med tvang av Namsfogden.

Forliksrådet kaller inn til møte for behandling av saken. Du har som hovedregel plikt til å møte. Det går helt fint å ta med seg venner eller familie som støtte.

Hvis du ikke møter opp, kan forliksrådet avsi fraværsdom. Det er en dom som sier at du må betale det kredittyter krever. Det er derfor viktig at du møter opp i forliksrådet til riktig tid! Hvis du ikke kan møte fordi du f.eks. har blitt syk må du gi beskjed til forliksrådet.

Dommer fra forliksrådet kan «ankes» ved å bringe saken inn for tingretten innen én måned. Hvis det er avsagt fraværsdom mot deg fordi du ikke møtte opp, kan du kreve oppfrisking, altså en ny behandling av saken. Fristen for å kreve oppfrisking er én måned. Hvis du har fått fraværsdom mot deg er det viktig at du krever oppfrisking!

Hva gjør du for å unngå at svindelkravet tvangsinndrives?

Om inndrivelsesprosessen

Hvis ID-svindleren har misbrukt din BankID eller ditt bankkort til å kjøpe ting på kreditt, eller ta opp lån i ditt navn, vil banken eller kredittyteren tro at det er du som har gjort det.

Banken eller kredittyteren vil først henvende seg til deg ved å sende deg en faktura for tilbakebetaling av kreditten. Hvis ikke dette fører til noen respons fra deg, vil saken overføres til inkasso og deretter tvangsinndrives. Det kredittyter gjør for å få tilbake pengene sine kalles for «inndrivelsesprosessen».

Hvis du er uenig i at du skylder penger, er det viktig at du gjør den som krever penger av deg oppmerksom på at du ikke skylder pengene.

Nedenfor finner du noen korte forklaringer av de ulike stegene og aktørene i inndrivelsesprosessen, og hva du bør gjøre underveis for å unngå at svindelkravet tvangsinndrives.

Du mottar regning fra en kredittyter

Hvis du mottar en regning for et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si fra til kredittyter om ID-svindelen med en gang!

Samtidig med at du varsler om svindel, er det lurt å be kredittyter om «berostillelse» (at kravet settes på pause) mens du får oversikt over svindelen.

Kredittyter vil ofte be deg om å politianmelde ID-svindelen. Du anmelder saken ved å møte opp fysisk på din nærmeste politistasjon. Når du skal anmelde saken er det lurt at du tar med deg alt du har av dokumenter som er relevante for saken. Etter at du har anmeldt forholdet, vil du motta en bekreftelse på anmeldelsen fra politiet. Denne bekreftelsen kan du gi til kredittyteren som krever penger fra deg.

Når kravet er berostilt, skjer det ikke noe videre inndrivelse. Det betyr at du får tid til å skaffe deg oversikt over ID-svindelen uten pågang fra kredittyterne som krever penger.

Du mottar regning eller purring fra inkassoselskap

Hvis du mottar et inkassovarsel for et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si fra til inkassoselskapet om ID-svindelen med en gang!

Inkassoselskaper driver inn ubetalte regninger for kreditorer. Hvis du ikke betaler regning fra kredittyter innen forfallsdato, og heller ikke gir beskjed om svindelen, kan kredittyter sende purring og inkassovarsel. Etter at fristen i inkassovarselet er utløpt, kan fakturaen sendes til inkassoselskapet for innkreving.

Hvis du får brev fra inkassoselskap er det viktig at du gir beskjed til inkassoselskapet om at du er uenig i kravet. Da har inkassoselskapet ikke lov til å drive inn kravet.

Hvis du ikke gir beskjed til inkassoselskapet om at du er uenig i kravet, kan inkassoselskapet sende kravet videre til Namsfogden. Namsfogden kan da drive inn kravet med tvang.

Du mottar brev fra Namsfogden

Hvis du mottar et brev fra Namsfogden om krav som stammer fra et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si ifra til Namsfogden om ID-svindelen med en gang!

Namsfogden er en del av politiet, og inndriver krav med tvang. For å drive inn krav kan Namsfogden ta «beslag» i for eksempel boligen din, bilen din, lønnen din eller penger du har i banken. Det betyr at de kan ta tingene dine med tvang.

Før Namsfogden kan ta beslag i noe som tilhører deg, må det avholdes en «utleggsforretning». I utleggsforretningen avgjør Namsfogden om og hvordan pengene du skylder skal tvangsinndrives. Namsfogden sender brev med varsel om dette, og gir deg en frist for å komme med «innvendinger» mot kravet. Det betyr at du kan forklare hvorfor du mener du ikke skal betale. Hvis Namsfogden er enig i at du ikke skal betale, vil ikke kredittyter kunne tvangsinndrive kravet uten å ta saken til domstolene. Det er derfor veldig viktig at du svarer innen fristen.

Hvis det gjennomføres utleggsforretning uten at du svarer, kan Namsfogden for eksempel tvangsselge bilen din, huset ditt eller ta beslag i lønnen din og penger du har i banken. Det er derfor veldig viktig at du gir beskjed til Namsfogden om svindelen, og svarer på alle spørsmål Namsfogden stiller deg.

Du mottar brev fra forliksrådet

Hvis du mottar et brev fra forliksrådet om krav som stammer fra et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til må du si fra til forliksrådet om IDsvindelen med en gang!

Forliksrådet er en slags domstol som kan bestemme om du må betale til kredittyter eller ikke. Hvis forliksrådet kommer til at du skal betale, kan dommen brukes til å drive inn kravet med tvang av Namsfogden.

Forliksrådet kaller inn til møte for behandling av saken. Du har som hovedregel plikt til å møte. Det går helt fint å ta med seg venner eller familie som støtte.

Hvis du ikke møter opp, kan forliksrådet avsi fraværsdom. Det er en dom som sier at du må betale det kredittyter krever. Det er derfor viktig at du møter opp i forliksrådet til riktig tid! Hvis du ikke kan møte fordi du f.eks. har blitt syk må du gi beskjed til forliksrådet.

Dommer fra forliksrådet kan «ankes» ved å bringe saken inn for tingretten innen én måned. Hvis det er avsagt fraværsdom mot deg fordi du ikke møtte opp, kan du kreve oppfrisking, altså en ny behandling av saken. Fristen for å kreve oppfrisking er én måned. Hvis du har fått fraværsdom mot deg er det viktig at du krever oppfrisking!

Hva gjør du for å unngå at svindelkravet tvangsinndrives?

Om inndrivelsesprosessen

Hvis ID-svindleren har misbrukt din BankID eller ditt bankkort til å kjøpe ting på kreditt, eller ta opp lån i ditt navn, vil banken eller kredittyteren tro at det er du som har gjort det.

Banken eller kredittyteren vil først henvende seg til deg ved å sende deg en faktura for tilbakebetaling av kreditten. Hvis ikke dette fører til noen respons fra deg, vil saken overføres til inkasso og deretter tvangsinndrives. Det kredittyter gjør for å få tilbake pengene sine kalles for «inndrivelsesprosessen».

Hvis du er uenig i at du skylder penger, er det viktig at du gjør den som krever penger av deg oppmerksom på at du ikke skylder pengene.

Nedenfor finner du noen korte forklaringer av de ulike stegene og aktørene i inndrivelsesprosessen, og hva du bør gjøre underveis for å unngå at svindelkravet tvangsinndrives.

Du mottar regning fra en kredittyter

Hvis du mottar en regning for et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si fra til kredittyter om ID-svindelen med en gang!

Samtidig med at du varsler om svindel, er det lurt å be kredittyter om «berostillelse» (at kravet settes på pause) mens du får oversikt over svindelen.

Kredittyter vil ofte be deg om å politianmelde ID-svindelen. Du anmelder saken ved å møte opp fysisk på din nærmeste politistasjon. Når du skal anmelde saken er det lurt at du tar med deg alt du har av dokumenter som er relevante for saken. Etter at du har anmeldt forholdet, vil du motta en bekreftelse på anmeldelsen fra politiet. Denne bekreftelsen kan du gi til kredittyteren som krever penger fra deg.

Når kravet er berostilt, skjer det ikke noe videre inndrivelse. Det betyr at du får tid til å skaffe deg oversikt over ID-svindelen uten pågang fra kredittyterne som krever penger.

Du mottar regning eller purring fra inkassoselskap

Hvis du mottar et inkassovarsel for et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si fra til inkassoselskapet om ID-svindelen med en gang!

Inkassoselskaper driver inn ubetalte regninger for kreditorer. Hvis du ikke betaler regning fra kredittyter innen forfallsdato, og heller ikke gir beskjed om svindelen, kan kredittyter sende purring og inkassovarsel. Etter at fristen i inkassovarselet er utløpt, kan fakturaen sendes til inkassoselskapet for innkreving.

Hvis du får brev fra inkassoselskap er det viktig at du gir beskjed til inkassoselskapet om at du er uenig i kravet. Da har inkassoselskapet ikke lov til å drive inn kravet.

Hvis du ikke gir beskjed til inkassoselskapet om at du er uenig i kravet, kan inkassoselskapet sende kravet videre til Namsfogden. Namsfogden kan da drive inn kravet med tvang.

Du mottar brev fra Namsfogden

Hvis du mottar et brev fra Namsfogden om krav som stammer fra et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si ifra til Namsfogden om ID-svindelen med en gang!

Namsfogden er en del av politiet, og inndriver krav med tvang. For å drive inn krav kan Namsfogden ta «beslag» i for eksempel boligen din, bilen din, lønnen din eller penger du har i banken. Det betyr at de kan ta tingene dine med tvang.

Før Namsfogden kan ta beslag i noe som tilhører deg, må det avholdes en «utleggsforretning». I utleggsforretningen avgjør Namsfogden om og hvordan pengene du skylder skal tvangsinndrives. Namsfogden sender brev med varsel om dette, og gir deg en frist for å komme med «innvendinger» mot kravet. Det betyr at du kan forklare hvorfor du mener du ikke skal betale. Hvis Namsfogden er enig i at du ikke skal betale, vil ikke kredittyter kunne tvangsinndrive kravet uten å ta saken til domstolene. Det er derfor veldig viktig at du svarer innen fristen.

Hvis det gjennomføres utleggsforretning uten at du svarer, kan Namsfogden for eksempel tvangsselge bilen din, huset ditt eller ta beslag i lønnen din og penger du har i banken. Det er derfor veldig viktig at du gir beskjed til Namsfogden om svindelen, og svarer på alle spørsmål Namsfogden stiller deg.

Du mottar brev fra forliksrådet

Hvis du mottar et brev fra forliksrådet om krav som stammer fra et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til må du si fra til forliksrådet om IDsvindelen med en gang!

Forliksrådet er en slags domstol som kan bestemme om du må betale til kredittyter eller ikke. Hvis forliksrådet kommer til at du skal betale, kan dommen brukes til å drive inn kravet med tvang av Namsfogden.

Forliksrådet kaller inn til møte for behandling av saken. Du har som hovedregel plikt til å møte. Det går helt fint å ta med seg venner eller familie som støtte.

Hvis du ikke møter opp, kan forliksrådet avsi fraværsdom. Det er en dom som sier at du må betale det kredittyter krever. Det er derfor viktig at du møter opp i forliksrådet til riktig tid! Hvis du ikke kan møte fordi du f.eks. har blitt syk må du gi beskjed til forliksrådet.

Dommer fra forliksrådet kan «ankes» ved å bringe saken inn for tingretten innen én måned. Hvis det er avsagt fraværsdom mot deg fordi du ikke møtte opp, kan du kreve oppfrisking, altså en ny behandling av saken. Fristen for å kreve oppfrisking er én måned. Hvis du har fått fraværsdom mot deg er det viktig at du krever oppfrisking!

Hva gjør du for å unngå at svindelkravet tvangsinndrives?

Om inndrivelsesprosessen

Hvis ID-svindleren har misbrukt din BankID eller ditt bankkort til å kjøpe ting på kreditt, eller ta opp lån i ditt navn, vil banken eller kredittyteren tro at det er du som har gjort det.

Banken eller kredittyteren vil først henvende seg til deg ved å sende deg en faktura for tilbakebetaling av kreditten. Hvis ikke dette fører til noen respons fra deg, vil saken overføres til inkasso og deretter tvangsinndrives. Det kredittyter gjør for å få tilbake pengene sine kalles for «inndrivelsesprosessen».

Hvis du er uenig i at du skylder penger, er det viktig at du gjør den som krever penger av deg oppmerksom på at du ikke skylder pengene.

Nedenfor finner du noen korte forklaringer av de ulike stegene og aktørene i inndrivelsesprosessen, og hva du bør gjøre underveis for å unngå at svindelkravet tvangsinndrives.

Du mottar regning fra en kredittyter

Hvis du mottar en regning for et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si fra til kredittyter om ID-svindelen med en gang!

Samtidig med at du varsler om svindel, er det lurt å be kredittyter om «berostillelse» (at kravet settes på pause) mens du får oversikt over svindelen.

Kredittyter vil ofte be deg om å politianmelde ID-svindelen. Du anmelder saken ved å møte opp fysisk på din nærmeste politistasjon. Når du skal anmelde saken er det lurt at du tar med deg alt du har av dokumenter som er relevante for saken. Etter at du har anmeldt forholdet, vil du motta en bekreftelse på anmeldelsen fra politiet. Denne bekreftelsen kan du gi til kredittyteren som krever penger fra deg.

Når kravet er berostilt, skjer det ikke noe videre inndrivelse. Det betyr at du får tid til å skaffe deg oversikt over ID-svindelen uten pågang fra kredittyterne som krever penger.

Du mottar regning eller purring fra inkassoselskap

Hvis du mottar et inkassovarsel for et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si fra til inkassoselskapet om ID-svindelen med en gang!

Inkassoselskaper driver inn ubetalte regninger for kreditorer. Hvis du ikke betaler regning fra kredittyter innen forfallsdato, og heller ikke gir beskjed om svindelen, kan kredittyter sende purring og inkassovarsel. Etter at fristen i inkassovarselet er utløpt, kan fakturaen sendes til inkassoselskapet for innkreving.

Hvis du får brev fra inkassoselskap er det viktig at du gir beskjed til inkassoselskapet om at du er uenig i kravet. Da har inkassoselskapet ikke lov til å drive inn kravet.

Hvis du ikke gir beskjed til inkassoselskapet om at du er uenig i kravet, kan inkassoselskapet sende kravet videre til Namsfogden. Namsfogden kan da drive inn kravet med tvang.

Du mottar brev fra Namsfogden

Hvis du mottar et brev fra Namsfogden om krav som stammer fra et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si ifra til Namsfogden om ID-svindelen med en gang!

Namsfogden er en del av politiet, og inndriver krav med tvang. For å drive inn krav kan Namsfogden ta «beslag» i for eksempel boligen din, bilen din, lønnen din eller penger du har i banken. Det betyr at de kan ta tingene dine med tvang.

Før Namsfogden kan ta beslag i noe som tilhører deg, må det avholdes en «utleggsforretning». I utleggsforretningen avgjør Namsfogden om og hvordan pengene du skylder skal tvangsinndrives. Namsfogden sender brev med varsel om dette, og gir deg en frist for å komme med «innvendinger» mot kravet. Det betyr at du kan forklare hvorfor du mener du ikke skal betale. Hvis Namsfogden er enig i at du ikke skal betale, vil ikke kredittyter kunne tvangsinndrive kravet uten å ta saken til domstolene. Det er derfor veldig viktig at du svarer innen fristen.

Hvis det gjennomføres utleggsforretning uten at du svarer, kan Namsfogden for eksempel tvangsselge bilen din, huset ditt eller ta beslag i lønnen din og penger du har i banken. Det er derfor veldig viktig at du gir beskjed til Namsfogden om svindelen, og svarer på alle spørsmål Namsfogden stiller deg.

Du mottar brev fra forliksrådet

Hvis du mottar et brev fra forliksrådet om krav som stammer fra et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til må du si fra til forliksrådet om IDsvindelen med en gang!

Forliksrådet er en slags domstol som kan bestemme om du må betale til kredittyter eller ikke. Hvis forliksrådet kommer til at du skal betale, kan dommen brukes til å drive inn kravet med tvang av Namsfogden.

Forliksrådet kaller inn til møte for behandling av saken. Du har som hovedregel plikt til å møte. Det går helt fint å ta med seg venner eller familie som støtte.

Hvis du ikke møter opp, kan forliksrådet avsi fraværsdom. Det er en dom som sier at du må betale det kredittyter krever. Det er derfor viktig at du møter opp i forliksrådet til riktig tid! Hvis du ikke kan møte fordi du f.eks. har blitt syk må du gi beskjed til forliksrådet.

Dommer fra forliksrådet kan «ankes» ved å bringe saken inn for tingretten innen én måned. Hvis det er avsagt fraværsdom mot deg fordi du ikke møtte opp, kan du kreve oppfrisking, altså en ny behandling av saken. Fristen for å kreve oppfrisking er én måned. Hvis du har fått fraværsdom mot deg er det viktig at du krever oppfrisking!