Få Hjelp

Tilrettelegging

Få Hjelp

Tilrettelegging

Få Hjelp

Tilrettelegging

Få Hjelp

Tilrettelegging

Å gå på skole og få en utdannelse er en menneskerett. FNs barnekonvensjon artikkel 28 slår fast at dette er en rett alle barn har. I Grunnloven § 109 står det at alle har rett til utdanning, og at myndighetene skal sikre adgang til videregående opplæring og like muligheter til høyere utdanning på grunnlag av kvalifikasjoner.

Alle har likevel ikke de samme forutsetningene for å få det til på skolen. Det kan være situasjonsbestemte hindringer, det kan være ulike lærevansker, ADHD , dysleksi eller andre forhold eller det kan være fysiske hindringer som hemmer deg.

En funksjonsnedsettelse vil kanskje bety at du må jobbe hardere for å få til det samme som andre. Heldigvis har du rett til tilrettelagt opplæring/undervisning og/eller tilrettelagt eksamen. Du har også rett til tilrettelagt utstyr eller tilrettelegging for fysiske funksjonsnedsettelser. Dette gjelder både om du går på grunnskolen (barne- og ungdomsskolen), videregående skole eller studerer på universitetet eller høyskole. Din tilrettelagte opplæring/undervisning, skal bidra til at funksjonsnedsettelsen din i minst mulig grad hindrer deg i å lære. Tilrettelegging på eksamen skal bidra til at funksjonsnedsettelsen minst mulig hindrer deg i å få vist hva du kan.

Er du skoleelev, er din rett til tilrettelagt opplæring/undervisning forankret i opplæringslova kap. 11 og din rett til tilrettelagt eksamen er forankret i opplæringsforskriften § 9-34. Er du student, er din rett til tilrettelagt opplæring/undervisning og din rett til tilrettelagt eksamen forankret i universitets- og høyskoleloven § 10-5.

Dessverre er det ikke slik at du får tilrettelegging automatisk, selv om du har rett på det. Det er derfor viktig at du, gjerne sammen med dine foresatte, blir kjent med de rettighetene du har og tar dette opp med skolen/utdanningsstedet. Hvis du ikke ber om å få den tilretteleggingen du har rett på, vil det ofte være tilfeldigheter som avgjør om du får den eller ikke.

Å gå på skole og få en utdannelse er en menneskerett. FNs barnekonvensjon artikkel 28 slår fast at dette er en rett alle barn har. I Grunnloven § 109 står det at alle har rett til utdanning, og at myndighetene skal sikre adgang til videregående opplæring og like muligheter til høyere utdanning på grunnlag av kvalifikasjoner.

Alle har likevel ikke de samme forutsetningene for å få det til på skolen. Det kan være situasjonsbestemte hindringer, det kan være ulike lærevansker, ADHD , dysleksi eller andre forhold eller det kan være fysiske hindringer som hemmer deg.

En funksjonsnedsettelse vil kanskje bety at du må jobbe hardere for å få til det samme som andre. Heldigvis har du rett til tilrettelagt opplæring/undervisning og/eller tilrettelagt eksamen. Du har også rett til tilrettelagt utstyr eller tilrettelegging for fysiske funksjonsnedsettelser. Dette gjelder både om du går på grunnskolen (barne- og ungdomsskolen), videregående skole eller studerer på universitetet eller høyskole. Din tilrettelagte opplæring/undervisning, skal bidra til at funksjonsnedsettelsen din i minst mulig grad hindrer deg i å lære. Tilrettelegging på eksamen skal bidra til at funksjonsnedsettelsen minst mulig hindrer deg i å få vist hva du kan.

Er du skoleelev, er din rett til tilrettelagt opplæring/undervisning forankret i opplæringslova kap. 11 og din rett til tilrettelagt eksamen er forankret i opplæringsforskriften § 9-34. Er du student, er din rett til tilrettelagt opplæring/undervisning og din rett til tilrettelagt eksamen forankret i universitets- og høyskoleloven § 10-5.

Dessverre er det ikke slik at du får tilrettelegging automatisk, selv om du har rett på det. Det er derfor viktig at du, gjerne sammen med dine foresatte, blir kjent med de rettighetene du har og tar dette opp med skolen/utdanningsstedet. Hvis du ikke ber om å få den tilretteleggingen du har rett på, vil det ofte være tilfeldigheter som avgjør om du får den eller ikke.

Å gå på skole og få en utdannelse er en menneskerett. FNs barnekonvensjon artikkel 28 slår fast at dette er en rett alle barn har. I Grunnloven § 109 står det at alle har rett til utdanning, og at myndighetene skal sikre adgang til videregående opplæring og like muligheter til høyere utdanning på grunnlag av kvalifikasjoner.

Alle har likevel ikke de samme forutsetningene for å få det til på skolen. Det kan være situasjonsbestemte hindringer, det kan være ulike lærevansker, ADHD , dysleksi eller andre forhold eller det kan være fysiske hindringer som hemmer deg.

En funksjonsnedsettelse vil kanskje bety at du må jobbe hardere for å få til det samme som andre. Heldigvis har du rett til tilrettelagt opplæring/undervisning og/eller tilrettelagt eksamen. Du har også rett til tilrettelagt utstyr eller tilrettelegging for fysiske funksjonsnedsettelser. Dette gjelder både om du går på grunnskolen (barne- og ungdomsskolen), videregående skole eller studerer på universitetet eller høyskole. Din tilrettelagte opplæring/undervisning, skal bidra til at funksjonsnedsettelsen din i minst mulig grad hindrer deg i å lære. Tilrettelegging på eksamen skal bidra til at funksjonsnedsettelsen minst mulig hindrer deg i å få vist hva du kan.

Er du skoleelev, er din rett til tilrettelagt opplæring/undervisning forankret i opplæringslova kap. 11 og din rett til tilrettelagt eksamen er forankret i opplæringsforskriften § 9-34. Er du student, er din rett til tilrettelagt opplæring/undervisning og din rett til tilrettelagt eksamen forankret i universitets- og høyskoleloven § 10-5.

Dessverre er det ikke slik at du får tilrettelegging automatisk, selv om du har rett på det. Det er derfor viktig at du, gjerne sammen med dine foresatte, blir kjent med de rettighetene du har og tar dette opp med skolen/utdanningsstedet. Hvis du ikke ber om å få den tilretteleggingen du har rett på, vil det ofte være tilfeldigheter som avgjør om du får den eller ikke.

Å gå på skole og få en utdannelse er en menneskerett. FNs barnekonvensjon artikkel 28 slår fast at dette er en rett alle barn har. I Grunnloven § 109 står det at alle har rett til utdanning, og at myndighetene skal sikre adgang til videregående opplæring og like muligheter til høyere utdanning på grunnlag av kvalifikasjoner.

Alle har likevel ikke de samme forutsetningene for å få det til på skolen. Det kan være situasjonsbestemte hindringer, det kan være ulike lærevansker, ADHD , dysleksi eller andre forhold eller det kan være fysiske hindringer som hemmer deg.

En funksjonsnedsettelse vil kanskje bety at du må jobbe hardere for å få til det samme som andre. Heldigvis har du rett til tilrettelagt opplæring/undervisning og/eller tilrettelagt eksamen. Du har også rett til tilrettelagt utstyr eller tilrettelegging for fysiske funksjonsnedsettelser. Dette gjelder både om du går på grunnskolen (barne- og ungdomsskolen), videregående skole eller studerer på universitetet eller høyskole. Din tilrettelagte opplæring/undervisning, skal bidra til at funksjonsnedsettelsen din i minst mulig grad hindrer deg i å lære. Tilrettelegging på eksamen skal bidra til at funksjonsnedsettelsen minst mulig hindrer deg i å få vist hva du kan.

Er du skoleelev, er din rett til tilrettelagt opplæring/undervisning forankret i opplæringslova kap. 11 og din rett til tilrettelagt eksamen er forankret i opplæringsforskriften § 9-34. Er du student, er din rett til tilrettelagt opplæring/undervisning og din rett til tilrettelagt eksamen forankret i universitets- og høyskoleloven § 10-5.

Dessverre er det ikke slik at du får tilrettelegging automatisk, selv om du har rett på det. Det er derfor viktig at du, gjerne sammen med dine foresatte, blir kjent med de rettighetene du har og tar dette opp med skolen/utdanningsstedet. Hvis du ikke ber om å få den tilretteleggingen du har rett på, vil det ofte være tilfeldigheter som avgjør om du får den eller ikke.

Tilrettelegging

Hvordan få tilrettelegging

Alle har rett til tilpasset undervisning, slik at alle elevene får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Det skal skolen og lærerne sørge for, uten at det må søkes spesielt om det. Det gjøres heller ikke noe vedtak om dette. Skolen skal også følge med på om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av undervisningen og selv vurdere om noen elever i tillegg har behov for individuell tilrettelegging.

Hvis du eller skolen mener at du trenger individuell tilrettelegging, må dette først utredes av Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Det er kommunen eller fylkeskommunen som gjør vedtak om individuell tilrettelegging, basert på anbefalingene fra PPT. Skolen kan likevel ikke sette i gang slik utredning, eller gi vedtak om individuell tilrettelegging, uten at du eller foreldrene dine har godkjent at det gjøres.

Det er ikke alltid at skolen tar tak i situasjonen og setter i gang en slik prosess; da må du kanskje sette i gang prosessen selv. Er du usikker på hvor du skal begynne for å få hensiktsmessig tilrettelegging, kan det ofte være lurt å spørre skolen om hva de trenger fra deg for å behandle en søknad om tilrettelegging.

Er du usikker på hvem du skal ta kontakt med på skolen, kan du spørre læreren din, eller hvis du er en student kan du spørre på infosenteret til universitetet. Ungdomsskoler, videregående skoler og universiteter har også rådgivere som kan hjelpe deg med søknadsprosessen.

Ofte vil det første skrittet for å få tilrettelegging være å bli utredet og få dokumentasjon på at du har en funksjonsnedsettelse som gjør at du har behov for tilrettelegging. Noen ganger kan det holde med et skriv fra fastlegen. Hvilken dokumentasjon som er nødvendig vil variere ut fra hva funksjonsnedsettelsen er.

Når du har dokumentasjon på hva slags funksjonsnedsettelse du har, kan du bruke denne til å søke om tilrettelegging.

Hva innebærer tilrettelagt opplæring/undervisning?

Tilretteleggingen kommer an på hva slags funksjonsnedsettelse du har og hvordan den påvirker din skole-/studiehverdag.

Noen kan for eksempel trenge å bli undervist i en mindre gruppe. Andre kan ha behov for å få bruke hjelpemidler, som for eksempel et retteprogram på PC'en eller lydfiler i stedet for tekst.

Noen ganger vet man konkret hva slags tilrettelegging man trenger, andre ganger vet man hva man trenger tilrettelegging for, men ikke helt hvordan denne tilretteleggingen bør være. Snakk med lærestedet eller en interesseorganisasjon om hvilke muligheter som finnes for tilrettelegging for din konkrete funksjonsnedsettelse.

Tilrettelegging er individuelt, og hva slags tilrettelegging to med samme funksjonsnedsettelse trenger, kan derfor være ulikt. Det kan ta tid å finne ut hva slags tilrettelegging som skal til for at du skal ha et tilfredsstillende utbytte av skole-/studiehverdagen, og behovet kan endre seg over tid. Det er derfor lurt å ha en løpende dialog med lærestedet om hvordan det best kan tilrettelegges for deg.

Hva innebærer tilrettelagt eksamen?

Tilrettelegging på eksamen må tilpasses hva slags funksjonsnedsettelse du har og hvordan eksamen foregår. Den vanligste formen for tilrettelegging på eksamen er ekstra tid. Andre typer tilrettelegging kan være å få sitte på et eget rom, å få pauser under eksamen, å få bruke PC selv om eksamen i utgangspunktet er på papir, å få bruke retteprogram på PC’en eller å få lest opp eksamensoppgavene.

Du må søke spesielt om å få tilrettelegging på eksamen, selv om du har rett på tilrettelagt undervisning. Husk å sjekke om det er frister du må overholde. Dersom eksamensformen endres, bør du selv ta initiativ til dialog med lærestedet om eventuelt endret behov for tilrettelegging.

Kan jeg få tilrettelegging på eksamen selv om jeg ikke har tilrettelagt opplæring/undervisning?

Ja, tilrettelagt opplæring/undervisning og tilrettelagt eksamen er to ulike ting, du kan ha en av delene eller begge, de er ikke avhengige av hverandre.

Har jeg rett til å få tilrettelegging på prøver som ikke er eksamen?

Ja, du kan ha rett på tilrettelegging på «vanlige» prøver gjennom skoleåret og ikke bare på eksamen.

Tilrettelegging på eksamen skal bidra til at funksjonsnedsettelsen minst mulig hindrer deg i å få vist hva du kan. Dette hensynet kan være like mye til stede på en «vanlig» prøve som på eksamen. «Vanlige» prøver gjennom skoleåret kan også bli sett på som en del av opplæringen du får på skolen, og dermed en situasjon hvor du kan ha rett på tilrettelegging som følger av retten til tilrettelagt opplæring/undervisning.

Hva om lærer/lærested protesterer på at jeg har rett på tilrettelegging? Blir jeg diskriminert?

Dessverre finnes det feiloppfatninger om funksjonsnedsettelser og personene som har dem. Noen ganger kan slike feiloppfatninger hos personer på lærestedet hindre deg i å få den tilretteleggingen du har krav på. Hvis dette skjer, bør du be noen du stoler på om hjelp. Hvis dialog med lærestedet ikke fører frem, kan du ta kontakt med Rettssenteret.

Er du ikke fornøyd med skolens håndtering av din rett til tilrettelegging, kan du klage til Statsforvalteren (https://www.statsforvalteren.no/nb/portal/Skjult-side-Klageknapp/klage-til-statsforvalteren/).

Det er forbudt å diskriminere noen på grunn av deres funksjonsnedsettelse. Får du ikke tilretteleggingen du har krav på, kan dette være diskriminering. Du bør da ta dette opp med skoleledelsen.

Har du tatt opp problemet med skolen, men ikke opplever at du får den tilretteleggingen du har krav på, kan du ta saken til Diskrimineringsnemnda (https://www.diskrimineringsnemnda.no/hjem). Du kan få veiledning av Likestillings- og diskrimineringsombudet (https://ldo.no/), om du vurderer å sende en klage til Diskrimineringsnemnda.

Får du ikke den hjelpen du trenger fra lærestedet, kan du også søke hjelp hos en eventuell interesseorganisasjon for din funksjonsnedsettelse, eller ta kontakt med Rettssenteret.

Universell utforming

At noe har universell utforming, vil si at da denne gjenstanden/området/tjenesten ble laget, ble det tenkt gjennom hvordan dette kunne lages, slik at så mange mennesker som mulig, på en likeverdig måte, kan bruke gjenstanden/området/tjenesten. Målet med å gjøre dette, er at alle skal ha like muligheter til å delta, uavhengig av funksjonsevne, alder, kjønnsidentitet eller kulturell bakgrunn.

Skolen/universitetet skal være bygget på en slik måte at flest mulig kan ta del i alt som skjer der.

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/universell-utforming-av-barnehage-og-skolebygg/

Tilrettelegging for studenter pga. graviditet

Blir du gravid i løpet av studietiden, har du rett på tilrettelegging. Den andre forelderen har også rett på noe tilrettelegging.

Gravide studenter har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Barnets andre forelder har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom fødsel og to uker etter fødsel.

En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og permisjon til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen ved institusjonen. Etter endt permisjon har studenten rett til å gjenoppta studiene på tilsvarende nivå som før permisjonen, og universiteter og høyskoler skal legge til rette for at studenten kan gjenoppta studiene så raskt som mulig.

Institusjonene kan gi egne bestemmelser om tilrettelegging ved graviditet. Institusjonene kan likevel ikke gi regler som er dårligere for deg enn det som følger av loven.

Tilrettelegging

Hvordan få tilrettelegging

Alle har rett til tilpasset undervisning, slik at alle elevene får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Det skal skolen og lærerne sørge for, uten at det må søkes spesielt om det. Det gjøres heller ikke noe vedtak om dette. Skolen skal også følge med på om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av undervisningen og selv vurdere om noen elever i tillegg har behov for individuell tilrettelegging.

Hvis du eller skolen mener at du trenger individuell tilrettelegging, må dette først utredes av Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Det er kommunen eller fylkeskommunen som gjør vedtak om individuell tilrettelegging, basert på anbefalingene fra PPT. Skolen kan likevel ikke sette i gang slik utredning, eller gi vedtak om individuell tilrettelegging, uten at du eller foreldrene dine har godkjent at det gjøres.

Det er ikke alltid at skolen tar tak i situasjonen og setter i gang en slik prosess; da må du kanskje sette i gang prosessen selv. Er du usikker på hvor du skal begynne for å få hensiktsmessig tilrettelegging, kan det ofte være lurt å spørre skolen om hva de trenger fra deg for å behandle en søknad om tilrettelegging.

Er du usikker på hvem du skal ta kontakt med på skolen, kan du spørre læreren din, eller hvis du er en student kan du spørre på infosenteret til universitetet. Ungdomsskoler, videregående skoler og universiteter har også rådgivere som kan hjelpe deg med søknadsprosessen.

Ofte vil det første skrittet for å få tilrettelegging være å bli utredet og få dokumentasjon på at du har en funksjonsnedsettelse som gjør at du har behov for tilrettelegging. Noen ganger kan det holde med et skriv fra fastlegen. Hvilken dokumentasjon som er nødvendig vil variere ut fra hva funksjonsnedsettelsen er.

Når du har dokumentasjon på hva slags funksjonsnedsettelse du har, kan du bruke denne til å søke om tilrettelegging.

Hva innebærer tilrettelagt opplæring/undervisning?

Tilretteleggingen kommer an på hva slags funksjonsnedsettelse du har og hvordan den påvirker din skole-/studiehverdag.

Noen kan for eksempel trenge å bli undervist i en mindre gruppe. Andre kan ha behov for å få bruke hjelpemidler, som for eksempel et retteprogram på PC'en eller lydfiler i stedet for tekst.

Noen ganger vet man konkret hva slags tilrettelegging man trenger, andre ganger vet man hva man trenger tilrettelegging for, men ikke helt hvordan denne tilretteleggingen bør være. Snakk med lærestedet eller en interesseorganisasjon om hvilke muligheter som finnes for tilrettelegging for din konkrete funksjonsnedsettelse.

Tilrettelegging er individuelt, og hva slags tilrettelegging to med samme funksjonsnedsettelse trenger, kan derfor være ulikt. Det kan ta tid å finne ut hva slags tilrettelegging som skal til for at du skal ha et tilfredsstillende utbytte av skole-/studiehverdagen, og behovet kan endre seg over tid. Det er derfor lurt å ha en løpende dialog med lærestedet om hvordan det best kan tilrettelegges for deg.

Hva innebærer tilrettelagt eksamen?

Tilrettelegging på eksamen må tilpasses hva slags funksjonsnedsettelse du har og hvordan eksamen foregår. Den vanligste formen for tilrettelegging på eksamen er ekstra tid. Andre typer tilrettelegging kan være å få sitte på et eget rom, å få pauser under eksamen, å få bruke PC selv om eksamen i utgangspunktet er på papir, å få bruke retteprogram på PC’en eller å få lest opp eksamensoppgavene.

Du må søke spesielt om å få tilrettelegging på eksamen, selv om du har rett på tilrettelagt undervisning. Husk å sjekke om det er frister du må overholde. Dersom eksamensformen endres, bør du selv ta initiativ til dialog med lærestedet om eventuelt endret behov for tilrettelegging.

Kan jeg få tilrettelegging på eksamen selv om jeg ikke har tilrettelagt opplæring/undervisning?

Ja, tilrettelagt opplæring/undervisning og tilrettelagt eksamen er to ulike ting, du kan ha en av delene eller begge, de er ikke avhengige av hverandre.

Har jeg rett til å få tilrettelegging på prøver som ikke er eksamen?

Ja, du kan ha rett på tilrettelegging på «vanlige» prøver gjennom skoleåret og ikke bare på eksamen.

Tilrettelegging på eksamen skal bidra til at funksjonsnedsettelsen minst mulig hindrer deg i å få vist hva du kan. Dette hensynet kan være like mye til stede på en «vanlig» prøve som på eksamen. «Vanlige» prøver gjennom skoleåret kan også bli sett på som en del av opplæringen du får på skolen, og dermed en situasjon hvor du kan ha rett på tilrettelegging som følger av retten til tilrettelagt opplæring/undervisning.

Hva om lærer/lærested protesterer på at jeg har rett på tilrettelegging? Blir jeg diskriminert?

Dessverre finnes det feiloppfatninger om funksjonsnedsettelser og personene som har dem. Noen ganger kan slike feiloppfatninger hos personer på lærestedet hindre deg i å få den tilretteleggingen du har krav på. Hvis dette skjer, bør du be noen du stoler på om hjelp. Hvis dialog med lærestedet ikke fører frem, kan du ta kontakt med Rettssenteret.

Er du ikke fornøyd med skolens håndtering av din rett til tilrettelegging, kan du klage til Statsforvalteren (https://www.statsforvalteren.no/nb/portal/Skjult-side-Klageknapp/klage-til-statsforvalteren/).

Det er forbudt å diskriminere noen på grunn av deres funksjonsnedsettelse. Får du ikke tilretteleggingen du har krav på, kan dette være diskriminering. Du bør da ta dette opp med skoleledelsen.

Har du tatt opp problemet med skolen, men ikke opplever at du får den tilretteleggingen du har krav på, kan du ta saken til Diskrimineringsnemnda (https://www.diskrimineringsnemnda.no/hjem). Du kan få veiledning av Likestillings- og diskrimineringsombudet (https://ldo.no/), om du vurderer å sende en klage til Diskrimineringsnemnda.

Får du ikke den hjelpen du trenger fra lærestedet, kan du også søke hjelp hos en eventuell interesseorganisasjon for din funksjonsnedsettelse, eller ta kontakt med Rettssenteret.

Universell utforming

At noe har universell utforming, vil si at da denne gjenstanden/området/tjenesten ble laget, ble det tenkt gjennom hvordan dette kunne lages, slik at så mange mennesker som mulig, på en likeverdig måte, kan bruke gjenstanden/området/tjenesten. Målet med å gjøre dette, er at alle skal ha like muligheter til å delta, uavhengig av funksjonsevne, alder, kjønnsidentitet eller kulturell bakgrunn.

Skolen/universitetet skal være bygget på en slik måte at flest mulig kan ta del i alt som skjer der.

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/universell-utforming-av-barnehage-og-skolebygg/

Tilrettelegging for studenter pga. graviditet

Blir du gravid i løpet av studietiden, har du rett på tilrettelegging. Den andre forelderen har også rett på noe tilrettelegging.

Gravide studenter har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Barnets andre forelder har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom fødsel og to uker etter fødsel.

En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og permisjon til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen ved institusjonen. Etter endt permisjon har studenten rett til å gjenoppta studiene på tilsvarende nivå som før permisjonen, og universiteter og høyskoler skal legge til rette for at studenten kan gjenoppta studiene så raskt som mulig.

Institusjonene kan gi egne bestemmelser om tilrettelegging ved graviditet. Institusjonene kan likevel ikke gi regler som er dårligere for deg enn det som følger av loven.

Tilrettelegging

Hvordan få tilrettelegging

Alle har rett til tilpasset undervisning, slik at alle elevene får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Det skal skolen og lærerne sørge for, uten at det må søkes spesielt om det. Det gjøres heller ikke noe vedtak om dette. Skolen skal også følge med på om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av undervisningen og selv vurdere om noen elever i tillegg har behov for individuell tilrettelegging.

Hvis du eller skolen mener at du trenger individuell tilrettelegging, må dette først utredes av Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Det er kommunen eller fylkeskommunen som gjør vedtak om individuell tilrettelegging, basert på anbefalingene fra PPT. Skolen kan likevel ikke sette i gang slik utredning, eller gi vedtak om individuell tilrettelegging, uten at du eller foreldrene dine har godkjent at det gjøres.

Det er ikke alltid at skolen tar tak i situasjonen og setter i gang en slik prosess; da må du kanskje sette i gang prosessen selv. Er du usikker på hvor du skal begynne for å få hensiktsmessig tilrettelegging, kan det ofte være lurt å spørre skolen om hva de trenger fra deg for å behandle en søknad om tilrettelegging.

Er du usikker på hvem du skal ta kontakt med på skolen, kan du spørre læreren din, eller hvis du er en student kan du spørre på infosenteret til universitetet. Ungdomsskoler, videregående skoler og universiteter har også rådgivere som kan hjelpe deg med søknadsprosessen.

Ofte vil det første skrittet for å få tilrettelegging være å bli utredet og få dokumentasjon på at du har en funksjonsnedsettelse som gjør at du har behov for tilrettelegging. Noen ganger kan det holde med et skriv fra fastlegen. Hvilken dokumentasjon som er nødvendig vil variere ut fra hva funksjonsnedsettelsen er.

Når du har dokumentasjon på hva slags funksjonsnedsettelse du har, kan du bruke denne til å søke om tilrettelegging.

Hva innebærer tilrettelagt opplæring/undervisning?

Tilretteleggingen kommer an på hva slags funksjonsnedsettelse du har og hvordan den påvirker din skole-/studiehverdag.

Noen kan for eksempel trenge å bli undervist i en mindre gruppe. Andre kan ha behov for å få bruke hjelpemidler, som for eksempel et retteprogram på PC'en eller lydfiler i stedet for tekst.

Noen ganger vet man konkret hva slags tilrettelegging man trenger, andre ganger vet man hva man trenger tilrettelegging for, men ikke helt hvordan denne tilretteleggingen bør være. Snakk med lærestedet eller en interesseorganisasjon om hvilke muligheter som finnes for tilrettelegging for din konkrete funksjonsnedsettelse.

Tilrettelegging er individuelt, og hva slags tilrettelegging to med samme funksjonsnedsettelse trenger, kan derfor være ulikt. Det kan ta tid å finne ut hva slags tilrettelegging som skal til for at du skal ha et tilfredsstillende utbytte av skole-/studiehverdagen, og behovet kan endre seg over tid. Det er derfor lurt å ha en løpende dialog med lærestedet om hvordan det best kan tilrettelegges for deg.

Hva innebærer tilrettelagt eksamen?

Tilrettelegging på eksamen må tilpasses hva slags funksjonsnedsettelse du har og hvordan eksamen foregår. Den vanligste formen for tilrettelegging på eksamen er ekstra tid. Andre typer tilrettelegging kan være å få sitte på et eget rom, å få pauser under eksamen, å få bruke PC selv om eksamen i utgangspunktet er på papir, å få bruke retteprogram på PC’en eller å få lest opp eksamensoppgavene.

Du må søke spesielt om å få tilrettelegging på eksamen, selv om du har rett på tilrettelagt undervisning. Husk å sjekke om det er frister du må overholde. Dersom eksamensformen endres, bør du selv ta initiativ til dialog med lærestedet om eventuelt endret behov for tilrettelegging.

Kan jeg få tilrettelegging på eksamen selv om jeg ikke har tilrettelagt opplæring/undervisning?

Ja, tilrettelagt opplæring/undervisning og tilrettelagt eksamen er to ulike ting, du kan ha en av delene eller begge, de er ikke avhengige av hverandre.

Har jeg rett til å få tilrettelegging på prøver som ikke er eksamen?

Ja, du kan ha rett på tilrettelegging på «vanlige» prøver gjennom skoleåret og ikke bare på eksamen.

Tilrettelegging på eksamen skal bidra til at funksjonsnedsettelsen minst mulig hindrer deg i å få vist hva du kan. Dette hensynet kan være like mye til stede på en «vanlig» prøve som på eksamen. «Vanlige» prøver gjennom skoleåret kan også bli sett på som en del av opplæringen du får på skolen, og dermed en situasjon hvor du kan ha rett på tilrettelegging som følger av retten til tilrettelagt opplæring/undervisning.

Hva om lærer/lærested protesterer på at jeg har rett på tilrettelegging? Blir jeg diskriminert?

Dessverre finnes det feiloppfatninger om funksjonsnedsettelser og personene som har dem. Noen ganger kan slike feiloppfatninger hos personer på lærestedet hindre deg i å få den tilretteleggingen du har krav på. Hvis dette skjer, bør du be noen du stoler på om hjelp. Hvis dialog med lærestedet ikke fører frem, kan du ta kontakt med Rettssenteret.

Er du ikke fornøyd med skolens håndtering av din rett til tilrettelegging, kan du klage til Statsforvalteren (https://www.statsforvalteren.no/nb/portal/Skjult-side-Klageknapp/klage-til-statsforvalteren/).

Det er forbudt å diskriminere noen på grunn av deres funksjonsnedsettelse. Får du ikke tilretteleggingen du har krav på, kan dette være diskriminering. Du bør da ta dette opp med skoleledelsen.

Har du tatt opp problemet med skolen, men ikke opplever at du får den tilretteleggingen du har krav på, kan du ta saken til Diskrimineringsnemnda (https://www.diskrimineringsnemnda.no/hjem). Du kan få veiledning av Likestillings- og diskrimineringsombudet (https://ldo.no/), om du vurderer å sende en klage til Diskrimineringsnemnda.

Får du ikke den hjelpen du trenger fra lærestedet, kan du også søke hjelp hos en eventuell interesseorganisasjon for din funksjonsnedsettelse, eller ta kontakt med Rettssenteret.

Universell utforming

At noe har universell utforming, vil si at da denne gjenstanden/området/tjenesten ble laget, ble det tenkt gjennom hvordan dette kunne lages, slik at så mange mennesker som mulig, på en likeverdig måte, kan bruke gjenstanden/området/tjenesten. Målet med å gjøre dette, er at alle skal ha like muligheter til å delta, uavhengig av funksjonsevne, alder, kjønnsidentitet eller kulturell bakgrunn.

Skolen/universitetet skal være bygget på en slik måte at flest mulig kan ta del i alt som skjer der.

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/universell-utforming-av-barnehage-og-skolebygg/

Tilrettelegging for studenter pga. graviditet

Blir du gravid i løpet av studietiden, har du rett på tilrettelegging. Den andre forelderen har også rett på noe tilrettelegging.

Gravide studenter har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Barnets andre forelder har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom fødsel og to uker etter fødsel.

En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og permisjon til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen ved institusjonen. Etter endt permisjon har studenten rett til å gjenoppta studiene på tilsvarende nivå som før permisjonen, og universiteter og høyskoler skal legge til rette for at studenten kan gjenoppta studiene så raskt som mulig.

Institusjonene kan gi egne bestemmelser om tilrettelegging ved graviditet. Institusjonene kan likevel ikke gi regler som er dårligere for deg enn det som følger av loven.