Få Hjelp

Tilrettelegging og spesialundervisning

Få Hjelp

Tilrettelegging og spesialundervisning

Få Hjelp

Tilrettelegging og spesialundervisning

Få Hjelp

Tilrettelegging og spesialundervisning

Å gå på skole og få en utdannelse er en menneskerett. FNs barnekonvensjon artikkel 28 slår fast at dette er en rett alle barn har. I Grunnloven § 109 står det at alle har rett til utdanning, og at myndighetene skal sikre adgang til videregående opplæring og like muligheter til høyere utdanning på grunnlag av kvalifikasjoner.

For å kunne overholde disse lovene skal skoler og universiteter være bygget på en måte slik at flest mulig kan ta del i alt som skjer der. Det vil si at de har universell utforming; at da denne gjenstanden/området/tjenesten ble laget, ble det tenkt gjennom hvordan dette kunne lages slik at så mange mennesker som mulig, på en likeverdig måte, kunne bruke gjenstanden/området/tjenesten. Målet med dette er at alle skal ha like muligheter til å delta på skolen, uavhengig av funksjonsevne, alder, kjønnsidentitet eller kulturell bakgrunn.

Likevel er det slik at noen befinner seg i situasjoner der skolens eller undervisningens standardstruktur ikke gagner dem like mye som den gagner andre. Det kan være situasjonsbestemte hindringer, det kan være ulike lærevansker, ADHD, dysleksi, fysiske hindringer, eller andre forhold som gjør at man ikke oppnår de samme resultatene som andre, og som gjør at man må streve og bruke mer tid, energi, og ressurser på å tilrettelegge selv for hindringer andre elever eller studenter ikke trenger å tenke på. Slike hindringer kommer i alle slags former, og det er mange som har det slik.

Heldigvis har du rett til tilrettelagt opplæring, undervisning, og/eller eksamen. Du har også rett til tilrettelagt utstyr eller tilrettelegging for fysiske funksjonsnedsettelser. Dette gjelder både om du går på grunnskolen (barne- og ungdomsskolen), videregående skole, eller studerer på universitetet eller høyskole. Din tilrettelagte opplæring/undervisning skal bidra til at du kan få utbytte av undervisningen på lik linje med andre. Tilrettelegging på eksamen skal bidra til at du skal få vist hva du kan. Alle skal få vist frem sine ressurser og egenskaper, og det skal ikke være en ulempe for deg at din situasjon er annerledes enn andres.

Er du skoleelev er din rett til tilrettelagt opplæring/undervisning forankret i opplæringslova kap. 11, og din rett til tilrettelagt eksamen er forankret i opplæringsforskriften § 9-34. Er du student er din rett til tilrettelagt opplæring/undervisning og din rett til tilrettelagt eksamen forankret i universitets- og høyskoleloven § 10-5.

Dessverre er det ikke slik at du får tilrettelegging automatisk, selv om du har rett på det. Det er derfor viktig at du, gjerne sammen med dine foresatte, blir kjent med de rettighetene du har og tar dette opp med skolen/utdanningsstedet. Hvis du ikke ber om å få den tilretteleggingen du har rett på, vil det ofte være tilfeldigheter som avgjør om du får den eller ikke.

Å gå på skole og få en utdannelse er en menneskerett. FNs barnekonvensjon artikkel 28 slår fast at dette er en rett alle barn har. I Grunnloven § 109 står det at alle har rett til utdanning, og at myndighetene skal sikre adgang til videregående opplæring og like muligheter til høyere utdanning på grunnlag av kvalifikasjoner.

For å kunne overholde disse lovene skal skoler og universiteter være bygget på en måte slik at flest mulig kan ta del i alt som skjer der. Det vil si at de har universell utforming; at da denne gjenstanden/området/tjenesten ble laget, ble det tenkt gjennom hvordan dette kunne lages slik at så mange mennesker som mulig, på en likeverdig måte, kunne bruke gjenstanden/området/tjenesten. Målet med dette er at alle skal ha like muligheter til å delta på skolen, uavhengig av funksjonsevne, alder, kjønnsidentitet eller kulturell bakgrunn.

Likevel er det slik at noen befinner seg i situasjoner der skolens eller undervisningens standardstruktur ikke gagner dem like mye som den gagner andre. Det kan være situasjonsbestemte hindringer, det kan være ulike lærevansker, ADHD, dysleksi, fysiske hindringer, eller andre forhold som gjør at man ikke oppnår de samme resultatene som andre, og som gjør at man må streve og bruke mer tid, energi, og ressurser på å tilrettelegge selv for hindringer andre elever eller studenter ikke trenger å tenke på. Slike hindringer kommer i alle slags former, og det er mange som har det slik.

Heldigvis har du rett til tilrettelagt opplæring, undervisning, og/eller eksamen. Du har også rett til tilrettelagt utstyr eller tilrettelegging for fysiske funksjonsnedsettelser. Dette gjelder både om du går på grunnskolen (barne- og ungdomsskolen), videregående skole, eller studerer på universitetet eller høyskole. Din tilrettelagte opplæring/undervisning skal bidra til at du kan få utbytte av undervisningen på lik linje med andre. Tilrettelegging på eksamen skal bidra til at du skal få vist hva du kan. Alle skal få vist frem sine ressurser og egenskaper, og det skal ikke være en ulempe for deg at din situasjon er annerledes enn andres.

Er du skoleelev er din rett til tilrettelagt opplæring/undervisning forankret i opplæringslova kap. 11, og din rett til tilrettelagt eksamen er forankret i opplæringsforskriften § 9-34. Er du student er din rett til tilrettelagt opplæring/undervisning og din rett til tilrettelagt eksamen forankret i universitets- og høyskoleloven § 10-5.

Dessverre er det ikke slik at du får tilrettelegging automatisk, selv om du har rett på det. Det er derfor viktig at du, gjerne sammen med dine foresatte, blir kjent med de rettighetene du har og tar dette opp med skolen/utdanningsstedet. Hvis du ikke ber om å få den tilretteleggingen du har rett på, vil det ofte være tilfeldigheter som avgjør om du får den eller ikke.

Å gå på skole og få en utdannelse er en menneskerett. FNs barnekonvensjon artikkel 28 slår fast at dette er en rett alle barn har. I Grunnloven § 109 står det at alle har rett til utdanning, og at myndighetene skal sikre adgang til videregående opplæring og like muligheter til høyere utdanning på grunnlag av kvalifikasjoner.

For å kunne overholde disse lovene skal skoler og universiteter være bygget på en måte slik at flest mulig kan ta del i alt som skjer der. Det vil si at de har universell utforming; at da denne gjenstanden/området/tjenesten ble laget, ble det tenkt gjennom hvordan dette kunne lages slik at så mange mennesker som mulig, på en likeverdig måte, kunne bruke gjenstanden/området/tjenesten. Målet med dette er at alle skal ha like muligheter til å delta på skolen, uavhengig av funksjonsevne, alder, kjønnsidentitet eller kulturell bakgrunn.

Likevel er det slik at noen befinner seg i situasjoner der skolens eller undervisningens standardstruktur ikke gagner dem like mye som den gagner andre. Det kan være situasjonsbestemte hindringer, det kan være ulike lærevansker, ADHD, dysleksi, fysiske hindringer, eller andre forhold som gjør at man ikke oppnår de samme resultatene som andre, og som gjør at man må streve og bruke mer tid, energi, og ressurser på å tilrettelegge selv for hindringer andre elever eller studenter ikke trenger å tenke på. Slike hindringer kommer i alle slags former, og det er mange som har det slik.

Heldigvis har du rett til tilrettelagt opplæring, undervisning, og/eller eksamen. Du har også rett til tilrettelagt utstyr eller tilrettelegging for fysiske funksjonsnedsettelser. Dette gjelder både om du går på grunnskolen (barne- og ungdomsskolen), videregående skole, eller studerer på universitetet eller høyskole. Din tilrettelagte opplæring/undervisning skal bidra til at du kan få utbytte av undervisningen på lik linje med andre. Tilrettelegging på eksamen skal bidra til at du skal få vist hva du kan. Alle skal få vist frem sine ressurser og egenskaper, og det skal ikke være en ulempe for deg at din situasjon er annerledes enn andres.

Er du skoleelev er din rett til tilrettelagt opplæring/undervisning forankret i opplæringslova kap. 11, og din rett til tilrettelagt eksamen er forankret i opplæringsforskriften § 9-34. Er du student er din rett til tilrettelagt opplæring/undervisning og din rett til tilrettelagt eksamen forankret i universitets- og høyskoleloven § 10-5.

Dessverre er det ikke slik at du får tilrettelegging automatisk, selv om du har rett på det. Det er derfor viktig at du, gjerne sammen med dine foresatte, blir kjent med de rettighetene du har og tar dette opp med skolen/utdanningsstedet. Hvis du ikke ber om å få den tilretteleggingen du har rett på, vil det ofte være tilfeldigheter som avgjør om du får den eller ikke.

Å gå på skole og få en utdannelse er en menneskerett. FNs barnekonvensjon artikkel 28 slår fast at dette er en rett alle barn har. I Grunnloven § 109 står det at alle har rett til utdanning, og at myndighetene skal sikre adgang til videregående opplæring og like muligheter til høyere utdanning på grunnlag av kvalifikasjoner.

For å kunne overholde disse lovene skal skoler og universiteter være bygget på en måte slik at flest mulig kan ta del i alt som skjer der. Det vil si at de har universell utforming; at da denne gjenstanden/området/tjenesten ble laget, ble det tenkt gjennom hvordan dette kunne lages slik at så mange mennesker som mulig, på en likeverdig måte, kunne bruke gjenstanden/området/tjenesten. Målet med dette er at alle skal ha like muligheter til å delta på skolen, uavhengig av funksjonsevne, alder, kjønnsidentitet eller kulturell bakgrunn.

Likevel er det slik at noen befinner seg i situasjoner der skolens eller undervisningens standardstruktur ikke gagner dem like mye som den gagner andre. Det kan være situasjonsbestemte hindringer, det kan være ulike lærevansker, ADHD, dysleksi, fysiske hindringer, eller andre forhold som gjør at man ikke oppnår de samme resultatene som andre, og som gjør at man må streve og bruke mer tid, energi, og ressurser på å tilrettelegge selv for hindringer andre elever eller studenter ikke trenger å tenke på. Slike hindringer kommer i alle slags former, og det er mange som har det slik.

Heldigvis har du rett til tilrettelagt opplæring, undervisning, og/eller eksamen. Du har også rett til tilrettelagt utstyr eller tilrettelegging for fysiske funksjonsnedsettelser. Dette gjelder både om du går på grunnskolen (barne- og ungdomsskolen), videregående skole, eller studerer på universitetet eller høyskole. Din tilrettelagte opplæring/undervisning skal bidra til at du kan få utbytte av undervisningen på lik linje med andre. Tilrettelegging på eksamen skal bidra til at du skal få vist hva du kan. Alle skal få vist frem sine ressurser og egenskaper, og det skal ikke være en ulempe for deg at din situasjon er annerledes enn andres.

Er du skoleelev er din rett til tilrettelagt opplæring/undervisning forankret i opplæringslova kap. 11, og din rett til tilrettelagt eksamen er forankret i opplæringsforskriften § 9-34. Er du student er din rett til tilrettelagt opplæring/undervisning og din rett til tilrettelagt eksamen forankret i universitets- og høyskoleloven § 10-5.

Dessverre er det ikke slik at du får tilrettelegging automatisk, selv om du har rett på det. Det er derfor viktig at du, gjerne sammen med dine foresatte, blir kjent med de rettighetene du har og tar dette opp med skolen/utdanningsstedet. Hvis du ikke ber om å få den tilretteleggingen du har rett på, vil det ofte være tilfeldigheter som avgjør om du får den eller ikke.

Generelt om tilrettelegging

Hvordan vet man om man trenger spesialundervisning?

Etter opplæringsloven har du rett til spesialundervisning dersom du føler du ikke får nok utbytte av vanlig opplæring, selv etter at skolen har forsøkt ulike tiltak innenfor det vanlige opplæringstilbudet.

Dette kan vise seg gjennom:

· Faglige utfordringer som ikke bedres med vanlige tiltak

· Behov for ekstra støtte over lang tid

· Stort fravær som påvirker læring

· Lærevansker, utviklingsvansker eller sosiale utfordringer

· At tilpasset undervisning og støtte ikke er nok

Både foresatte, lærere, eleven selv eller skolen kan be om at behovet undersøkes. Dersom det er usikkert om du får godt nok utbytte av vanlig undervisning, skal skolen vurdere å henvise til PPT for en sakkyndig vurdering.

Hvordan får man tilrettelegging og/eller spesialundervisning?

Alle har rett til tilpasset undervisning, slik at alle elevene får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Det skal skolen og lærerne sørge for, uten at det må søkes spesielt om det. Det gjøres heller ikke noe vedtak om dette. Skolen skal også følge med på om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av undervisningen og selv vurdere om noen elever i tillegg har behov for individuell tilrettelegging.

Hvis du eller skolen mener at du trenger individuell tilrettelegging, må dette først utredes av Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Det er kommunen eller fylkeskommunen som gjør vedtak om individuell tilrettelegging, basert på anbefalingene fra PPT. Skolen kan likevel ikke sette i gang slik utredning, eller gi vedtak om individuell tilrettelegging, uten at du eller foreldrene dine har godkjent at det gjøres.

Det er ikke alltid at skolen tar tak i situasjonen og setter i gang en slik prosess; da må du kanskje sette i gang prosessen selv. Er du usikker på hvor du skal begynne for å få hensiktsmessig tilrettelegging, kan det ofte være lurt å spørre skolen om hva de trenger fra deg for å behandle en søknad om tilrettelegging.

Er du usikker på hvem du skal ta kontakt med på skolen, kan du spørre læreren din, eller hvis du er en student kan du spørre på infosenteret til universitetet. Ungdomsskoler, videregående skoler og universiteter har også rådgivere som kan hjelpe deg med søknadsprosessen.

Ofte vil det første skrittet for å få tilrettelegging være å bli utredet og få dokumentasjon på at du har en funksjonsnedsettelse som gjør at du har behov for tilrettelegging. Noen ganger kan det holde med et skriv fra fastlegen. Hvilken dokumentasjon som er nødvendig vil variere ut fra hva funksjonsnedsettelsen er.

Når du har dokumentasjon på hva slags funksjonsnedsettelse du har, kan du bruke denne til å søke om tilrettelegging.

Her er en oversikt av hvordan man går fram:

1. Oppdagelse av behov

Prosessen starter vanligvis med ar noen oppdager at eleven ikke får godt nok utbytte av undervisningen. Dette kan være en foresatt, eleven selv, en lærer aller andre.

Den som har oppdaget dette bør ta dette opp med kontaktlærer eller skolen så tidlig som mulig.


2. Skolen igangsetter tiltak i vanlig undervisning

Før spesialundervisning vurderes skal skolen prøve ut tiltak innenfor det ordinære tilbudet (tilpasset opplæring). Dette kan være:

· ekstra støtte i enkelte fag

· alternative arbeidsmetoder

· mindre grupper

· leksehjelp eller intensiverte tiltak

Hvis tiltakene ikke fører frem, går man videre til neste steg


3. Skolen vurderer behov for henvisning til PPT

Skolen vil vanligvis henvise til PPT, men foresatte kan også be skolen om å gjøre det.

Elever og foresatte kan ikke henvise direkte til PPT uten at skolen er involvert, men foresatte har rett til å kreve at skolen vurderer og eventuelt sender saken videre.


4. Foresatte gir samtykke

Skolen kan ikke involvere PPT uten samtykke fra foresatte, eller eventuelt eleven selv hvis hen er over 15 år.

Når samtykke er gitt, kan PPT starte sin utredning.


5. PPT gjennomfører sakkyndig vurdering

PPT kartlegger elevens behov gjennom:

· samtaler med foresatte, elev og lærer

· observasjoner

· kartleggingstester

· gjennomgang av tidligere tiltak

Til slutt skriver PPT en sakkyndig vurdering som anbefaler:

· om eleven trenger spesialundervisning eller ikke

· hvilket omfang som eventuelt er nødvendig

· hvordan undervisningen bør organiseres


6. Kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak

Vedtaket bygger på PPT sin vurdering. Det kan være:

· ja, eleven får spesialundervisning

· nei, eleven får ikke spesialundervisning

Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet.


7. Hvis eleven får vedtak om spesialundervisning —> IOP

Når vedtaket er positivt, skal skolen lage en individuell opplæringsplan (IOP)

Denne beskriver:

· hvilke mål eleven skal jobbe mot

· hvordan undervisningen skal legges opp

· hvilket innhold og omfang undervisningen har

Foresatte skal få medvirke i arbeidet med planen.


8. Gjennomføring og evaluering

Spesialundervisningen startet i henhold til IOP.

Planen skal:

· evalueres minst én gang i året

· justeres ved behov

· rapporteres til foresatte


9. Hvis eleven får avslag om vedtak —> klage

Hvis kommunen eller fylkeskommunen sier nei til spesialundervisning, kan man klage.

Klagefristen er tre uker.

Klagen sendes til kommunen først. Dersom de ikke omgjør vedtaket går klagen videre til Statsforvalteren, som gir en endelig avgjørelse.

Hva er sakkyndig vurdering?

For at du skal kunne få rett til individuell opplæring må kommunen eller fylkeskommunen fatte et vedtak. Kommunen har plikt til å hente inn en sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) før de fatter vedtaket. Dette betyr også at alle som ber om spesialpedagogisk hjelp, har en rett til en sakkyndig vurdering.

Sakkyndig vurdering går ut på PPT gjør en vurdering på hvilke særlige behov en elev har. I denne fasen vil PPT utrede og gi råd til kommunen om hvilke behov barnet har og om de trenger spesialpedagogisk hjelp eller ikke. Den sakkyndige vurderingen er ikke bindende, men en rådgivende uttalelse fra PPT til den som skal fatte enkeltvedtaket.

Hva innebærer tilrettelagt opplæring/undervisning?

Tilretteleggingen kommer an på hva slags funksjonsnedsettelse du har og hvordan den påvirker din skole-/studiehverdag.

Noen kan for eksempel trenge å bli undervist i en mindre gruppe. Andre kan ha behov for å få bruke hjelpemidler, som for eksempel et retteprogram på PC'en eller lydfiler i stedet for tekst.

Noen ganger vet man konkret hva slags tilrettelegging man trenger, andre ganger vet man hva man trenger tilrettelegging for, men ikke helt hvordan denne tilretteleggingen bør være. Snakk med lærestedet eller en interesseorganisasjon om hvilke muligheter som finnes for tilrettelegging for din konkrete funksjonsnedsettelse.

Tilrettelegging er individuelt, og hva slags tilrettelegging to med samme funksjonsnedsettelse trenger, kan derfor være ulikt. Det kan ta tid å finne ut hva slags tilrettelegging som skal til for at du skal ha et tilfredsstillende utbytte av skole-/studiehverdagen, og behovet kan endre seg over tid. Det er derfor lurt å ha en løpende dialog med lærestedet om hvordan det best kan tilrettelegges for deg.

Hva er individuell opplæringsplan (IOP)?

En individuell opplæringsplan er en plan som beskriver hva eleven skal jobbe med når eleven får spesialundervisning. Planen lages når det er fattet vedtak om at eleven har rett til spesialundervisning.

IOP skal være konkret og forklare hvilke mål eleven jobber mot, hvordan opplæringen skal gjennomføres, hvilke metoder som brukes, og hvordan eleven får tilpasset støtte. Planen skal også vise hva som forventes av faglig utvikling i løpet av perioden.

Foresatte og elever over 15 år skal få være med og si sin mening når planen lages. Skolen skal jevnlig se på om IOP-en fungerer, og minst én gang i året skal den evalueres og justeres ved behov. Foresatte skal få en skriftlig rapport om hvordan det går.

Kan foresatte si nei til spesialundervisning?

Ja, foresatte kan si nei til spesialundervisning, selv om PPT eller skolen anbefaler det. Spesialundervisning er et tilbud og ikke noe man er tvunget til å ta imot. Elever som har fylt 15 år kan også selv bestemme dette.

Hvis foresatte takker nei, må skolen likevel gi eleven best mulig tilpasset undervisning innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Det er også mulig å ombestemme seg senere og be om spesialundervisning på nytt. Da må skolen gå gjennom prosessen igjen og vurdere behovet på nytt.

Hvem klager man til ved avslag om spesialundervisning?

Hvis kommunen eller fylkeskommunen sier nei til spesialundervisning, kan foresatte eller eleven (hvis han eller hun er over 15 år) klage. Klagen sendes først til kommunen eller fylkeskommunen, som må vurdere saken på nytt.

Hvis de fortsatt mener at avslaget er riktig, sendes klagen videre til Statsforvalteren, som er den instansen som avgjør klager i slike saker. Statsforvalteren undersøker om saken er behandlet riktig, om eleven har fått en god nok utredning, og om vedtaket følger loven. Hvis Statsforvalteren finner feil, kan de kreve at kommunen vurderer saken på nytt.

Klagefristen er tre uker fra vedtaket ble mottatt.

Hva om lærer/lærested protesterer på at jeg har rett på tilrettelegging? Blir jeg diskriminert?

Dessverre finnes det feiloppfatninger om funksjonsnedsettelser og personene som har dem. Noen ganger kan slike feiloppfatninger hos personer på lærestedet hindre deg i å få den tilretteleggingen du har krav på. Hvis dette skjer, bør du be noen du stoler på om hjelp. Hvis dialog med lærestedet ikke fører frem, kan du ta kontakt med Rettssenteret.

Er du ikke fornøyd med skolens håndtering av din rett til tilrettelegging, kan du klage til Statsforvalteren (https://www.statsforvalteren.no/nb/portal/Skjult-side-Klageknapp/klage-til-statsforvalteren/).

Det er forbudt å diskriminere noen på grunn av deres funksjonsnedsettelse. Får du ikke tilretteleggingen du har krav på, kan dette være diskriminering. Du bør da ta dette opp med skoleledelsen.

Har du tatt opp problemet med skolen, men ikke opplever at du får den tilretteleggingen du har krav på, kan du ta saken til Diskrimineringsnemnda (https://www.diskrimineringsnemnda.no/hjem). Du kan få veiledning av Likestillings- og diskrimineringsombudet (https://ldo.no/), om du vurderer å sende en klage til Diskrimineringsnemnda.

Får du ikke den hjelpen du trenger fra lærestedet, kan du også søke hjelp hos en eventuell interesseorganisasjon for din funksjonsnedsettelse, eller ta kontakt med Rettssenteret.

Tilrettelegging for studenter pga. graviditet

Blir du gravid i løpet av studietiden, har du rett på tilrettelegging. Den andre forelderen har også rett på noe tilrettelegging.

Gravide studenter har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Barnets andre forelder har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom fødsel og to uker etter fødsel.

En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og permisjon til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen ved institusjonen. Etter endt permisjon har studenten rett til å gjenoppta studiene på tilsvarende nivå som før permisjonen, og universiteter og høyskoler skal legge til rette for at studenten kan gjenoppta studiene så raskt som mulig.

Institusjonene kan gi egne bestemmelser om tilrettelegging ved graviditet. Institusjonene kan likevel ikke gi regler som er dårligere for deg enn det som følger av loven.

Generelt om tilrettelegging

Hvordan vet man om man trenger spesialundervisning?

Etter opplæringsloven har du rett til spesialundervisning dersom du føler du ikke får nok utbytte av vanlig opplæring, selv etter at skolen har forsøkt ulike tiltak innenfor det vanlige opplæringstilbudet.

Dette kan vise seg gjennom:

· Faglige utfordringer som ikke bedres med vanlige tiltak

· Behov for ekstra støtte over lang tid

· Stort fravær som påvirker læring

· Lærevansker, utviklingsvansker eller sosiale utfordringer

· At tilpasset undervisning og støtte ikke er nok

Både foresatte, lærere, eleven selv eller skolen kan be om at behovet undersøkes. Dersom det er usikkert om du får godt nok utbytte av vanlig undervisning, skal skolen vurdere å henvise til PPT for en sakkyndig vurdering.

Hvordan får man tilrettelegging og/eller spesialundervisning?

Alle har rett til tilpasset undervisning, slik at alle elevene får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Det skal skolen og lærerne sørge for, uten at det må søkes spesielt om det. Det gjøres heller ikke noe vedtak om dette. Skolen skal også følge med på om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av undervisningen og selv vurdere om noen elever i tillegg har behov for individuell tilrettelegging.

Hvis du eller skolen mener at du trenger individuell tilrettelegging, må dette først utredes av Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Det er kommunen eller fylkeskommunen som gjør vedtak om individuell tilrettelegging, basert på anbefalingene fra PPT. Skolen kan likevel ikke sette i gang slik utredning, eller gi vedtak om individuell tilrettelegging, uten at du eller foreldrene dine har godkjent at det gjøres.

Det er ikke alltid at skolen tar tak i situasjonen og setter i gang en slik prosess; da må du kanskje sette i gang prosessen selv. Er du usikker på hvor du skal begynne for å få hensiktsmessig tilrettelegging, kan det ofte være lurt å spørre skolen om hva de trenger fra deg for å behandle en søknad om tilrettelegging.

Er du usikker på hvem du skal ta kontakt med på skolen, kan du spørre læreren din, eller hvis du er en student kan du spørre på infosenteret til universitetet. Ungdomsskoler, videregående skoler og universiteter har også rådgivere som kan hjelpe deg med søknadsprosessen.

Ofte vil det første skrittet for å få tilrettelegging være å bli utredet og få dokumentasjon på at du har en funksjonsnedsettelse som gjør at du har behov for tilrettelegging. Noen ganger kan det holde med et skriv fra fastlegen. Hvilken dokumentasjon som er nødvendig vil variere ut fra hva funksjonsnedsettelsen er.

Når du har dokumentasjon på hva slags funksjonsnedsettelse du har, kan du bruke denne til å søke om tilrettelegging.

Her er en oversikt av hvordan man går fram:

1. Oppdagelse av behov

Prosessen starter vanligvis med ar noen oppdager at eleven ikke får godt nok utbytte av undervisningen. Dette kan være en foresatt, eleven selv, en lærer aller andre.

Den som har oppdaget dette bør ta dette opp med kontaktlærer eller skolen så tidlig som mulig.


2. Skolen igangsetter tiltak i vanlig undervisning

Før spesialundervisning vurderes skal skolen prøve ut tiltak innenfor det ordinære tilbudet (tilpasset opplæring). Dette kan være:

· ekstra støtte i enkelte fag

· alternative arbeidsmetoder

· mindre grupper

· leksehjelp eller intensiverte tiltak

Hvis tiltakene ikke fører frem, går man videre til neste steg


3. Skolen vurderer behov for henvisning til PPT

Skolen vil vanligvis henvise til PPT, men foresatte kan også be skolen om å gjøre det.

Elever og foresatte kan ikke henvise direkte til PPT uten at skolen er involvert, men foresatte har rett til å kreve at skolen vurderer og eventuelt sender saken videre.


4. Foresatte gir samtykke

Skolen kan ikke involvere PPT uten samtykke fra foresatte, eller eventuelt eleven selv hvis hen er over 15 år.

Når samtykke er gitt, kan PPT starte sin utredning.


5. PPT gjennomfører sakkyndig vurdering

PPT kartlegger elevens behov gjennom:

· samtaler med foresatte, elev og lærer

· observasjoner

· kartleggingstester

· gjennomgang av tidligere tiltak

Til slutt skriver PPT en sakkyndig vurdering som anbefaler:

· om eleven trenger spesialundervisning eller ikke

· hvilket omfang som eventuelt er nødvendig

· hvordan undervisningen bør organiseres


6. Kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak

Vedtaket bygger på PPT sin vurdering. Det kan være:

· ja, eleven får spesialundervisning

· nei, eleven får ikke spesialundervisning

Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet.


7. Hvis eleven får vedtak om spesialundervisning —> IOP

Når vedtaket er positivt, skal skolen lage en individuell opplæringsplan (IOP)

Denne beskriver:

· hvilke mål eleven skal jobbe mot

· hvordan undervisningen skal legges opp

· hvilket innhold og omfang undervisningen har

Foresatte skal få medvirke i arbeidet med planen.


8. Gjennomføring og evaluering

Spesialundervisningen startet i henhold til IOP.

Planen skal:

· evalueres minst én gang i året

· justeres ved behov

· rapporteres til foresatte


9. Hvis eleven får avslag om vedtak —> klage

Hvis kommunen eller fylkeskommunen sier nei til spesialundervisning, kan man klage.

Klagefristen er tre uker.

Klagen sendes til kommunen først. Dersom de ikke omgjør vedtaket går klagen videre til Statsforvalteren, som gir en endelig avgjørelse.

Hva er sakkyndig vurdering?

For at du skal kunne få rett til individuell opplæring må kommunen eller fylkeskommunen fatte et vedtak. Kommunen har plikt til å hente inn en sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) før de fatter vedtaket. Dette betyr også at alle som ber om spesialpedagogisk hjelp, har en rett til en sakkyndig vurdering.

Sakkyndig vurdering går ut på PPT gjør en vurdering på hvilke særlige behov en elev har. I denne fasen vil PPT utrede og gi råd til kommunen om hvilke behov barnet har og om de trenger spesialpedagogisk hjelp eller ikke. Den sakkyndige vurderingen er ikke bindende, men en rådgivende uttalelse fra PPT til den som skal fatte enkeltvedtaket.

Hva innebærer tilrettelagt opplæring/undervisning?

Tilretteleggingen kommer an på hva slags funksjonsnedsettelse du har og hvordan den påvirker din skole-/studiehverdag.

Noen kan for eksempel trenge å bli undervist i en mindre gruppe. Andre kan ha behov for å få bruke hjelpemidler, som for eksempel et retteprogram på PC'en eller lydfiler i stedet for tekst.

Noen ganger vet man konkret hva slags tilrettelegging man trenger, andre ganger vet man hva man trenger tilrettelegging for, men ikke helt hvordan denne tilretteleggingen bør være. Snakk med lærestedet eller en interesseorganisasjon om hvilke muligheter som finnes for tilrettelegging for din konkrete funksjonsnedsettelse.

Tilrettelegging er individuelt, og hva slags tilrettelegging to med samme funksjonsnedsettelse trenger, kan derfor være ulikt. Det kan ta tid å finne ut hva slags tilrettelegging som skal til for at du skal ha et tilfredsstillende utbytte av skole-/studiehverdagen, og behovet kan endre seg over tid. Det er derfor lurt å ha en løpende dialog med lærestedet om hvordan det best kan tilrettelegges for deg.

Hva er individuell opplæringsplan (IOP)?

En individuell opplæringsplan er en plan som beskriver hva eleven skal jobbe med når eleven får spesialundervisning. Planen lages når det er fattet vedtak om at eleven har rett til spesialundervisning.

IOP skal være konkret og forklare hvilke mål eleven jobber mot, hvordan opplæringen skal gjennomføres, hvilke metoder som brukes, og hvordan eleven får tilpasset støtte. Planen skal også vise hva som forventes av faglig utvikling i løpet av perioden.

Foresatte og elever over 15 år skal få være med og si sin mening når planen lages. Skolen skal jevnlig se på om IOP-en fungerer, og minst én gang i året skal den evalueres og justeres ved behov. Foresatte skal få en skriftlig rapport om hvordan det går.

Kan foresatte si nei til spesialundervisning?

Ja, foresatte kan si nei til spesialundervisning, selv om PPT eller skolen anbefaler det. Spesialundervisning er et tilbud og ikke noe man er tvunget til å ta imot. Elever som har fylt 15 år kan også selv bestemme dette.

Hvis foresatte takker nei, må skolen likevel gi eleven best mulig tilpasset undervisning innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Det er også mulig å ombestemme seg senere og be om spesialundervisning på nytt. Da må skolen gå gjennom prosessen igjen og vurdere behovet på nytt.

Hvem klager man til ved avslag om spesialundervisning?

Hvis kommunen eller fylkeskommunen sier nei til spesialundervisning, kan foresatte eller eleven (hvis han eller hun er over 15 år) klage. Klagen sendes først til kommunen eller fylkeskommunen, som må vurdere saken på nytt.

Hvis de fortsatt mener at avslaget er riktig, sendes klagen videre til Statsforvalteren, som er den instansen som avgjør klager i slike saker. Statsforvalteren undersøker om saken er behandlet riktig, om eleven har fått en god nok utredning, og om vedtaket følger loven. Hvis Statsforvalteren finner feil, kan de kreve at kommunen vurderer saken på nytt.

Klagefristen er tre uker fra vedtaket ble mottatt.

Hva om lærer/lærested protesterer på at jeg har rett på tilrettelegging? Blir jeg diskriminert?

Dessverre finnes det feiloppfatninger om funksjonsnedsettelser og personene som har dem. Noen ganger kan slike feiloppfatninger hos personer på lærestedet hindre deg i å få den tilretteleggingen du har krav på. Hvis dette skjer, bør du be noen du stoler på om hjelp. Hvis dialog med lærestedet ikke fører frem, kan du ta kontakt med Rettssenteret.

Er du ikke fornøyd med skolens håndtering av din rett til tilrettelegging, kan du klage til Statsforvalteren (https://www.statsforvalteren.no/nb/portal/Skjult-side-Klageknapp/klage-til-statsforvalteren/).

Det er forbudt å diskriminere noen på grunn av deres funksjonsnedsettelse. Får du ikke tilretteleggingen du har krav på, kan dette være diskriminering. Du bør da ta dette opp med skoleledelsen.

Har du tatt opp problemet med skolen, men ikke opplever at du får den tilretteleggingen du har krav på, kan du ta saken til Diskrimineringsnemnda (https://www.diskrimineringsnemnda.no/hjem). Du kan få veiledning av Likestillings- og diskrimineringsombudet (https://ldo.no/), om du vurderer å sende en klage til Diskrimineringsnemnda.

Får du ikke den hjelpen du trenger fra lærestedet, kan du også søke hjelp hos en eventuell interesseorganisasjon for din funksjonsnedsettelse, eller ta kontakt med Rettssenteret.

Tilrettelegging for studenter pga. graviditet

Blir du gravid i løpet av studietiden, har du rett på tilrettelegging. Den andre forelderen har også rett på noe tilrettelegging.

Gravide studenter har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Barnets andre forelder har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom fødsel og to uker etter fødsel.

En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og permisjon til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen ved institusjonen. Etter endt permisjon har studenten rett til å gjenoppta studiene på tilsvarende nivå som før permisjonen, og universiteter og høyskoler skal legge til rette for at studenten kan gjenoppta studiene så raskt som mulig.

Institusjonene kan gi egne bestemmelser om tilrettelegging ved graviditet. Institusjonene kan likevel ikke gi regler som er dårligere for deg enn det som følger av loven.

Generelt om tilrettelegging

Hvordan vet man om man trenger spesialundervisning?

Etter opplæringsloven har du rett til spesialundervisning dersom du føler du ikke får nok utbytte av vanlig opplæring, selv etter at skolen har forsøkt ulike tiltak innenfor det vanlige opplæringstilbudet.

Dette kan vise seg gjennom:

· Faglige utfordringer som ikke bedres med vanlige tiltak

· Behov for ekstra støtte over lang tid

· Stort fravær som påvirker læring

· Lærevansker, utviklingsvansker eller sosiale utfordringer

· At tilpasset undervisning og støtte ikke er nok

Både foresatte, lærere, eleven selv eller skolen kan be om at behovet undersøkes. Dersom det er usikkert om du får godt nok utbytte av vanlig undervisning, skal skolen vurdere å henvise til PPT for en sakkyndig vurdering.

Hvordan får man tilrettelegging og/eller spesialundervisning?

Alle har rett til tilpasset undervisning, slik at alle elevene får et tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Det skal skolen og lærerne sørge for, uten at det må søkes spesielt om det. Det gjøres heller ikke noe vedtak om dette. Skolen skal også følge med på om alle elevene har tilfredsstillende utbytte av undervisningen og selv vurdere om noen elever i tillegg har behov for individuell tilrettelegging.

Hvis du eller skolen mener at du trenger individuell tilrettelegging, må dette først utredes av Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Det er kommunen eller fylkeskommunen som gjør vedtak om individuell tilrettelegging, basert på anbefalingene fra PPT. Skolen kan likevel ikke sette i gang slik utredning, eller gi vedtak om individuell tilrettelegging, uten at du eller foreldrene dine har godkjent at det gjøres.

Det er ikke alltid at skolen tar tak i situasjonen og setter i gang en slik prosess; da må du kanskje sette i gang prosessen selv. Er du usikker på hvor du skal begynne for å få hensiktsmessig tilrettelegging, kan det ofte være lurt å spørre skolen om hva de trenger fra deg for å behandle en søknad om tilrettelegging.

Er du usikker på hvem du skal ta kontakt med på skolen, kan du spørre læreren din, eller hvis du er en student kan du spørre på infosenteret til universitetet. Ungdomsskoler, videregående skoler og universiteter har også rådgivere som kan hjelpe deg med søknadsprosessen.

Ofte vil det første skrittet for å få tilrettelegging være å bli utredet og få dokumentasjon på at du har en funksjonsnedsettelse som gjør at du har behov for tilrettelegging. Noen ganger kan det holde med et skriv fra fastlegen. Hvilken dokumentasjon som er nødvendig vil variere ut fra hva funksjonsnedsettelsen er.

Når du har dokumentasjon på hva slags funksjonsnedsettelse du har, kan du bruke denne til å søke om tilrettelegging.

Her er en oversikt av hvordan man går fram:

1. Oppdagelse av behov

Prosessen starter vanligvis med ar noen oppdager at eleven ikke får godt nok utbytte av undervisningen. Dette kan være en foresatt, eleven selv, en lærer aller andre.

Den som har oppdaget dette bør ta dette opp med kontaktlærer eller skolen så tidlig som mulig.


2. Skolen igangsetter tiltak i vanlig undervisning

Før spesialundervisning vurderes skal skolen prøve ut tiltak innenfor det ordinære tilbudet (tilpasset opplæring). Dette kan være:

· ekstra støtte i enkelte fag

· alternative arbeidsmetoder

· mindre grupper

· leksehjelp eller intensiverte tiltak

Hvis tiltakene ikke fører frem, går man videre til neste steg


3. Skolen vurderer behov for henvisning til PPT

Skolen vil vanligvis henvise til PPT, men foresatte kan også be skolen om å gjøre det.

Elever og foresatte kan ikke henvise direkte til PPT uten at skolen er involvert, men foresatte har rett til å kreve at skolen vurderer og eventuelt sender saken videre.


4. Foresatte gir samtykke

Skolen kan ikke involvere PPT uten samtykke fra foresatte, eller eventuelt eleven selv hvis hen er over 15 år.

Når samtykke er gitt, kan PPT starte sin utredning.


5. PPT gjennomfører sakkyndig vurdering

PPT kartlegger elevens behov gjennom:

· samtaler med foresatte, elev og lærer

· observasjoner

· kartleggingstester

· gjennomgang av tidligere tiltak

Til slutt skriver PPT en sakkyndig vurdering som anbefaler:

· om eleven trenger spesialundervisning eller ikke

· hvilket omfang som eventuelt er nødvendig

· hvordan undervisningen bør organiseres


6. Kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak

Vedtaket bygger på PPT sin vurdering. Det kan være:

· ja, eleven får spesialundervisning

· nei, eleven får ikke spesialundervisning

Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet.


7. Hvis eleven får vedtak om spesialundervisning —> IOP

Når vedtaket er positivt, skal skolen lage en individuell opplæringsplan (IOP)

Denne beskriver:

· hvilke mål eleven skal jobbe mot

· hvordan undervisningen skal legges opp

· hvilket innhold og omfang undervisningen har

Foresatte skal få medvirke i arbeidet med planen.


8. Gjennomføring og evaluering

Spesialundervisningen startet i henhold til IOP.

Planen skal:

· evalueres minst én gang i året

· justeres ved behov

· rapporteres til foresatte


9. Hvis eleven får avslag om vedtak —> klage

Hvis kommunen eller fylkeskommunen sier nei til spesialundervisning, kan man klage.

Klagefristen er tre uker.

Klagen sendes til kommunen først. Dersom de ikke omgjør vedtaket går klagen videre til Statsforvalteren, som gir en endelig avgjørelse.

Hva er sakkyndig vurdering?

For at du skal kunne få rett til individuell opplæring må kommunen eller fylkeskommunen fatte et vedtak. Kommunen har plikt til å hente inn en sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) før de fatter vedtaket. Dette betyr også at alle som ber om spesialpedagogisk hjelp, har en rett til en sakkyndig vurdering.

Sakkyndig vurdering går ut på PPT gjør en vurdering på hvilke særlige behov en elev har. I denne fasen vil PPT utrede og gi råd til kommunen om hvilke behov barnet har og om de trenger spesialpedagogisk hjelp eller ikke. Den sakkyndige vurderingen er ikke bindende, men en rådgivende uttalelse fra PPT til den som skal fatte enkeltvedtaket.

Hva innebærer tilrettelagt opplæring/undervisning?

Tilretteleggingen kommer an på hva slags funksjonsnedsettelse du har og hvordan den påvirker din skole-/studiehverdag.

Noen kan for eksempel trenge å bli undervist i en mindre gruppe. Andre kan ha behov for å få bruke hjelpemidler, som for eksempel et retteprogram på PC'en eller lydfiler i stedet for tekst.

Noen ganger vet man konkret hva slags tilrettelegging man trenger, andre ganger vet man hva man trenger tilrettelegging for, men ikke helt hvordan denne tilretteleggingen bør være. Snakk med lærestedet eller en interesseorganisasjon om hvilke muligheter som finnes for tilrettelegging for din konkrete funksjonsnedsettelse.

Tilrettelegging er individuelt, og hva slags tilrettelegging to med samme funksjonsnedsettelse trenger, kan derfor være ulikt. Det kan ta tid å finne ut hva slags tilrettelegging som skal til for at du skal ha et tilfredsstillende utbytte av skole-/studiehverdagen, og behovet kan endre seg over tid. Det er derfor lurt å ha en løpende dialog med lærestedet om hvordan det best kan tilrettelegges for deg.

Hva er individuell opplæringsplan (IOP)?

En individuell opplæringsplan er en plan som beskriver hva eleven skal jobbe med når eleven får spesialundervisning. Planen lages når det er fattet vedtak om at eleven har rett til spesialundervisning.

IOP skal være konkret og forklare hvilke mål eleven jobber mot, hvordan opplæringen skal gjennomføres, hvilke metoder som brukes, og hvordan eleven får tilpasset støtte. Planen skal også vise hva som forventes av faglig utvikling i løpet av perioden.

Foresatte og elever over 15 år skal få være med og si sin mening når planen lages. Skolen skal jevnlig se på om IOP-en fungerer, og minst én gang i året skal den evalueres og justeres ved behov. Foresatte skal få en skriftlig rapport om hvordan det går.

Kan foresatte si nei til spesialundervisning?

Ja, foresatte kan si nei til spesialundervisning, selv om PPT eller skolen anbefaler det. Spesialundervisning er et tilbud og ikke noe man er tvunget til å ta imot. Elever som har fylt 15 år kan også selv bestemme dette.

Hvis foresatte takker nei, må skolen likevel gi eleven best mulig tilpasset undervisning innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Det er også mulig å ombestemme seg senere og be om spesialundervisning på nytt. Da må skolen gå gjennom prosessen igjen og vurdere behovet på nytt.

Hvem klager man til ved avslag om spesialundervisning?

Hvis kommunen eller fylkeskommunen sier nei til spesialundervisning, kan foresatte eller eleven (hvis han eller hun er over 15 år) klage. Klagen sendes først til kommunen eller fylkeskommunen, som må vurdere saken på nytt.

Hvis de fortsatt mener at avslaget er riktig, sendes klagen videre til Statsforvalteren, som er den instansen som avgjør klager i slike saker. Statsforvalteren undersøker om saken er behandlet riktig, om eleven har fått en god nok utredning, og om vedtaket følger loven. Hvis Statsforvalteren finner feil, kan de kreve at kommunen vurderer saken på nytt.

Klagefristen er tre uker fra vedtaket ble mottatt.

Hva om lærer/lærested protesterer på at jeg har rett på tilrettelegging? Blir jeg diskriminert?

Dessverre finnes det feiloppfatninger om funksjonsnedsettelser og personene som har dem. Noen ganger kan slike feiloppfatninger hos personer på lærestedet hindre deg i å få den tilretteleggingen du har krav på. Hvis dette skjer, bør du be noen du stoler på om hjelp. Hvis dialog med lærestedet ikke fører frem, kan du ta kontakt med Rettssenteret.

Er du ikke fornøyd med skolens håndtering av din rett til tilrettelegging, kan du klage til Statsforvalteren (https://www.statsforvalteren.no/nb/portal/Skjult-side-Klageknapp/klage-til-statsforvalteren/).

Det er forbudt å diskriminere noen på grunn av deres funksjonsnedsettelse. Får du ikke tilretteleggingen du har krav på, kan dette være diskriminering. Du bør da ta dette opp med skoleledelsen.

Har du tatt opp problemet med skolen, men ikke opplever at du får den tilretteleggingen du har krav på, kan du ta saken til Diskrimineringsnemnda (https://www.diskrimineringsnemnda.no/hjem). Du kan få veiledning av Likestillings- og diskrimineringsombudet (https://ldo.no/), om du vurderer å sende en klage til Diskrimineringsnemnda.

Får du ikke den hjelpen du trenger fra lærestedet, kan du også søke hjelp hos en eventuell interesseorganisasjon for din funksjonsnedsettelse, eller ta kontakt med Rettssenteret.

Tilrettelegging for studenter pga. graviditet

Blir du gravid i løpet av studietiden, har du rett på tilrettelegging. Den andre forelderen har også rett på noe tilrettelegging.

Gravide studenter har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Barnets andre forelder har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom fødsel og to uker etter fødsel.

En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og permisjon til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen ved institusjonen. Etter endt permisjon har studenten rett til å gjenoppta studiene på tilsvarende nivå som før permisjonen, og universiteter og høyskoler skal legge til rette for at studenten kan gjenoppta studiene så raskt som mulig.

Institusjonene kan gi egne bestemmelser om tilrettelegging ved graviditet. Institusjonene kan likevel ikke gi regler som er dårligere for deg enn det som følger av loven.

Tilrettelegging: prøver og eksamen

Hva innebærer tilrettelagt eksamen?

Tilrettelegging på eksamen må tilpasses hva slags funksjonsnedsettelse du har og hvordan eksamen foregår. Den vanligste formen for tilrettelegging på eksamen er ekstra tid. Andre typer tilrettelegging kan være å få sitte på et eget rom, å få pauser under eksamen, å få bruke PC selv om eksamen i utgangspunktet er på papir, å få bruke retteprogram på PC’en eller å få lest opp eksamensoppgavene.

Du må søke spesielt om å få tilrettelegging på eksamen, selv om du har rett på tilrettelagt undervisning. Husk å sjekke om det er frister du må overholde. Dersom eksamensformen endres, bør du selv ta initiativ til dialog med lærestedet om eventuelt endret behov for tilrettelegging.

Kan jeg få tilrettelegging på eksamen selv om jeg ikke har tilrettelagt opplæring/undervisning?

Ja, tilrettelagt opplæring/undervisning og tilrettelagt eksamen er to ulike ting, du kan ha en av delene eller begge, de er ikke avhengige av hverandre.

Har jeg rett til å få tilrettelegging på prøver som ikke er eksamen?

Ja, du kan ha rett på tilrettelegging på «vanlige» prøver gjennom skoleåret og ikke bare på eksamen.

Tilrettelegging på eksamen skal bidra til at funksjonsnedsettelsen minst mulig hindrer deg i å få vist hva du kan. Dette hensynet kan være like mye til stede på en «vanlig» prøve som på eksamen. «Vanlige» prøver gjennom skoleåret kan også bli sett på som en del av opplæringen du får på skolen, og dermed en situasjon hvor du kan ha rett på tilrettelegging som følger av retten til tilrettelagt opplæring/undervisning.

Tilrettelegging: prøver og eksamen

Hva innebærer tilrettelagt eksamen?

Tilrettelegging på eksamen må tilpasses hva slags funksjonsnedsettelse du har og hvordan eksamen foregår. Den vanligste formen for tilrettelegging på eksamen er ekstra tid. Andre typer tilrettelegging kan være å få sitte på et eget rom, å få pauser under eksamen, å få bruke PC selv om eksamen i utgangspunktet er på papir, å få bruke retteprogram på PC’en eller å få lest opp eksamensoppgavene.

Du må søke spesielt om å få tilrettelegging på eksamen, selv om du har rett på tilrettelagt undervisning. Husk å sjekke om det er frister du må overholde. Dersom eksamensformen endres, bør du selv ta initiativ til dialog med lærestedet om eventuelt endret behov for tilrettelegging.

Kan jeg få tilrettelegging på eksamen selv om jeg ikke har tilrettelagt opplæring/undervisning?

Ja, tilrettelagt opplæring/undervisning og tilrettelagt eksamen er to ulike ting, du kan ha en av delene eller begge, de er ikke avhengige av hverandre.

Har jeg rett til å få tilrettelegging på prøver som ikke er eksamen?

Ja, du kan ha rett på tilrettelegging på «vanlige» prøver gjennom skoleåret og ikke bare på eksamen.

Tilrettelegging på eksamen skal bidra til at funksjonsnedsettelsen minst mulig hindrer deg i å få vist hva du kan. Dette hensynet kan være like mye til stede på en «vanlig» prøve som på eksamen. «Vanlige» prøver gjennom skoleåret kan også bli sett på som en del av opplæringen du får på skolen, og dermed en situasjon hvor du kan ha rett på tilrettelegging som følger av retten til tilrettelagt opplæring/undervisning.

Tilrettelegging: prøver og eksamen

Hva innebærer tilrettelagt eksamen?

Tilrettelegging på eksamen må tilpasses hva slags funksjonsnedsettelse du har og hvordan eksamen foregår. Den vanligste formen for tilrettelegging på eksamen er ekstra tid. Andre typer tilrettelegging kan være å få sitte på et eget rom, å få pauser under eksamen, å få bruke PC selv om eksamen i utgangspunktet er på papir, å få bruke retteprogram på PC’en eller å få lest opp eksamensoppgavene.

Du må søke spesielt om å få tilrettelegging på eksamen, selv om du har rett på tilrettelagt undervisning. Husk å sjekke om det er frister du må overholde. Dersom eksamensformen endres, bør du selv ta initiativ til dialog med lærestedet om eventuelt endret behov for tilrettelegging.

Kan jeg få tilrettelegging på eksamen selv om jeg ikke har tilrettelagt opplæring/undervisning?

Ja, tilrettelagt opplæring/undervisning og tilrettelagt eksamen er to ulike ting, du kan ha en av delene eller begge, de er ikke avhengige av hverandre.

Har jeg rett til å få tilrettelegging på prøver som ikke er eksamen?

Ja, du kan ha rett på tilrettelegging på «vanlige» prøver gjennom skoleåret og ikke bare på eksamen.

Tilrettelegging på eksamen skal bidra til at funksjonsnedsettelsen minst mulig hindrer deg i å få vist hva du kan. Dette hensynet kan være like mye til stede på en «vanlig» prøve som på eksamen. «Vanlige» prøver gjennom skoleåret kan også bli sett på som en del av opplæringen du får på skolen, og dermed en situasjon hvor du kan ha rett på tilrettelegging som følger av retten til tilrettelagt opplæring/undervisning.