Få Hjelp

Retten til rettshjelp i Norge

Få Hjelp

Retten til rettshjelp i Norge

Få Hjelp

Retten til rettshjelp i Norge

Få Hjelp

Retten til rettshjelp i Norge

Nyttige lenker

Nyttige lenker

Nyttige lenker

Nyttige lenker

Rettshjelp handler om at den enkelte skal ha reell og effektiv tilgang på sine grunnleggende rettigheter og muligheten til å håndheve dem. Formålet er at den enkelte, uavhengig av økonomisk status skal ha gode forutsetninger for å kunne ivareta sine rettsposisjoner i samfunnet. 

Prinsippet om at den enkelte skal ha tilgang til sine rettigheter, adgang til å bruke og håndheve dem, er grunnleggende i norsk og internasjonal rett. Prinsippet er nedfelt i Grunnlovens §§ 95, 96 og 98, og i den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) som Norge er folkerettslig bundet av.

Rammeverket for offentlig rettshjelp er regulert av rettshjelpsloven. Loven oppstiller en plikt for staten til å yte juridisk bistand til personer som oppfyller lovens krav.

Plikten omfatter juridisk hjelp og rådgivning utenfor domstolene (utenomrettslig bistand), hvor advokatene kan bidra med hjelp til å utforme søknader, klager, eller gi rettslige råd.

Rettshjelp handler om at den enkelte skal ha reell og effektiv tilgang på sine grunnleggende rettigheter og muligheten til å håndheve dem. Formålet er at den enkelte, uavhengig av økonomisk status skal ha gode forutsetninger for å kunne ivareta sine rettsposisjoner i samfunnet. 

Prinsippet om at den enkelte skal ha tilgang til sine rettigheter, adgang til å bruke og håndheve dem, er grunnleggende i norsk og internasjonal rett. Prinsippet er nedfelt i Grunnlovens §§ 95, 96 og 98, og i den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) som Norge er folkerettslig bundet av.

Rammeverket for offentlig rettshjelp er regulert av rettshjelpsloven. Loven oppstiller en plikt for staten til å yte juridisk bistand til personer som oppfyller lovens krav.

Plikten omfatter juridisk hjelp og rådgivning utenfor domstolene (utenomrettslig bistand), hvor advokatene kan bidra med hjelp til å utforme søknader, klager, eller gi rettslige råd.

Rettshjelp handler om at den enkelte skal ha reell og effektiv tilgang på sine grunnleggende rettigheter og muligheten til å håndheve dem. Formålet er at den enkelte, uavhengig av økonomisk status skal ha gode forutsetninger for å kunne ivareta sine rettsposisjoner i samfunnet. 

Prinsippet om at den enkelte skal ha tilgang til sine rettigheter, adgang til å bruke og håndheve dem, er grunnleggende i norsk og internasjonal rett. Prinsippet er nedfelt i Grunnlovens §§ 95, 96 og 98, og i den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) som Norge er folkerettslig bundet av.

Rammeverket for offentlig rettshjelp er regulert av rettshjelpsloven. Loven oppstiller en plikt for staten til å yte juridisk bistand til personer som oppfyller lovens krav.

Plikten omfatter juridisk hjelp og rådgivning utenfor domstolene (utenomrettslig bistand), hvor advokatene kan bidra med hjelp til å utforme søknader, klager, eller gi rettslige råd.

Rettshjelp handler om at den enkelte skal ha reell og effektiv tilgang på sine grunnleggende rettigheter og muligheten til å håndheve dem. Formålet er at den enkelte, uavhengig av økonomisk status skal ha gode forutsetninger for å kunne ivareta sine rettsposisjoner i samfunnet. 

Prinsippet om at den enkelte skal ha tilgang til sine rettigheter, adgang til å bruke og håndheve dem, er grunnleggende i norsk og internasjonal rett. Prinsippet er nedfelt i Grunnlovens §§ 95, 96 og 98, og i den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) som Norge er folkerettslig bundet av.

Rammeverket for offentlig rettshjelp er regulert av rettshjelpsloven. Loven oppstiller en plikt for staten til å yte juridisk bistand til personer som oppfyller lovens krav.

Plikten omfatter juridisk hjelp og rådgivning utenfor domstolene (utenomrettslig bistand), hvor advokatene kan bidra med hjelp til å utforme søknader, klager, eller gi rettslige råd.

Hvilke krav oppstiller loven for å kunne få hjelp?

Kravene for å få hjelp

For å få innvilget juridisk bistand etter rettshjelpsloven må flere vilkår være oppfylt. For det første må det foreligge et behov for nødvendig juridisk bistand, noe som innebærer at søkeren ikke er i stand til å ivareta egne rettslige interesser, at det foreligger en konkret og aktuell tvist, og at utgiftene ikke kan dekkes av andre ordninger, slik som forsikring eller fagforening.

Videre stilles det krav til søkerens økonomi, hvor det er fastsatt grenser for inntekt og formue i rettshjelpsforskriften. Som hovedregel kan enslige ikke ha høyere brutto årsinntekt enn 350 000 kroner, og ektefeller/samboere ikke over 540 000 kroner samlet, samtidig som netto formue ikke må overstige 150 000 kroner.

I tillegg må saken ha stor personlig og velferdsmessig betydning, noe som innebærer at den må ha en vesentlig innvirkning på søkerens livssituasjon, trygghet eller livskvalitet. Det foretas en objektiv vurdering av om saken tilfredsstiller dette vilkåret.

Rettshjelp ytes i utgangspunktet kun til fysiske personer, men kan i særlige tilfeller også gis til ideelle organisasjoner dersom det foreligger spesielle grunner. Det gis heller ikke rettshjelp til generell juridisk rådgivning eller vurdering av hypotetiske fremtidige problemstillinger – bistanden må gjelde en konkret, aktuell sak.

Hvilke krav oppstiller loven for å kunne få hjelp?

Kravene for å få hjelp

For å få innvilget juridisk bistand etter rettshjelpsloven må flere vilkår være oppfylt. For det første må det foreligge et behov for nødvendig juridisk bistand, noe som innebærer at søkeren ikke er i stand til å ivareta egne rettslige interesser, at det foreligger en konkret og aktuell tvist, og at utgiftene ikke kan dekkes av andre ordninger, slik som forsikring eller fagforening.

Videre stilles det krav til søkerens økonomi, hvor det er fastsatt grenser for inntekt og formue i rettshjelpsforskriften. Som hovedregel kan enslige ikke ha høyere brutto årsinntekt enn 350 000 kroner, og ektefeller/samboere ikke over 540 000 kroner samlet, samtidig som netto formue ikke må overstige 150 000 kroner.

I tillegg må saken ha stor personlig og velferdsmessig betydning, noe som innebærer at den må ha en vesentlig innvirkning på søkerens livssituasjon, trygghet eller livskvalitet. Det foretas en objektiv vurdering av om saken tilfredsstiller dette vilkåret.

Rettshjelp ytes i utgangspunktet kun til fysiske personer, men kan i særlige tilfeller også gis til ideelle organisasjoner dersom det foreligger spesielle grunner. Det gis heller ikke rettshjelp til generell juridisk rådgivning eller vurdering av hypotetiske fremtidige problemstillinger – bistanden må gjelde en konkret, aktuell sak.

Hvilke krav oppstiller loven for å kunne få hjelp?

Kravene for å få hjelp

For å få innvilget juridisk bistand etter rettshjelpsloven må flere vilkår være oppfylt. For det første må det foreligge et behov for nødvendig juridisk bistand, noe som innebærer at søkeren ikke er i stand til å ivareta egne rettslige interesser, at det foreligger en konkret og aktuell tvist, og at utgiftene ikke kan dekkes av andre ordninger, slik som forsikring eller fagforening.

Videre stilles det krav til søkerens økonomi, hvor det er fastsatt grenser for inntekt og formue i rettshjelpsforskriften. Som hovedregel kan enslige ikke ha høyere brutto årsinntekt enn 350 000 kroner, og ektefeller/samboere ikke over 540 000 kroner samlet, samtidig som netto formue ikke må overstige 150 000 kroner.

I tillegg må saken ha stor personlig og velferdsmessig betydning, noe som innebærer at den må ha en vesentlig innvirkning på søkerens livssituasjon, trygghet eller livskvalitet. Det foretas en objektiv vurdering av om saken tilfredsstiller dette vilkåret.

Rettshjelp ytes i utgangspunktet kun til fysiske personer, men kan i særlige tilfeller også gis til ideelle organisasjoner dersom det foreligger spesielle grunner. Det gis heller ikke rettshjelp til generell juridisk rådgivning eller vurdering av hypotetiske fremtidige problemstillinger – bistanden må gjelde en konkret, aktuell sak.

Hvilke former for rettshjelp finnes det?

Flere former for rettshjelp

Rettshjelpslovgivningen i Norge er delt inn i tre hovedformer: fri sakførsel, fritak for rettsgebyr, og fritt rettsråd. Disse skal sikre at alle, uavhengig av økonomi, har tilgang til juridisk bistand i viktige saker.

Fri sakførsel

Fri sakførsel innebærer at staten betaler for advokat og andre rettslige kostnader i saker som går for vanlige domstoler, noen særdomstoler (men ikke jordskifteretten), og enkelte forvaltningsorganer som Trygderetten og Fylkesnemda.

I noen sakstyper, kalt prioriterte saker, kan man få hjelp uten at myndighetene vurderer økonomien din. Mens i andre tilfeller må man vise at man har dårlig økonomi for å få tilkjent støtte. Dersom man skulle få innvilget fri sakførsel, må man likevel betale en egenandel på 25% av kostnadene. Denne egenandelen kan likevel aldri bli høyere enn åtte ganger folketrygdens grunnbeløp.

Fritak for rettsgebyr

Fritak for rettsgebyr betyr at du slipper å betale de gebyrene som normalt kreves for å få en sak behandlet i retten eller hos enkelte offentlige organer.

Når du skal ta en sak til retten – for eksempel en sivil sak – må du vanligvis betale et rettsgebyr (en slags «inngangspris» for å få saken behandlet). Dette kan være en relativt stor utgift. Dersom du oppfyller lovens krav i rettshjelploven, kan du få fritak, altså å slippe å betale dette gebyret.

Fritak for rettsgebyr kan gis:

®    Sammen med fri sakførsel, hvor staten også dekker advokatkostnader.

®    Alene, hvis du ikke har behov for advokat, men likevel ikke har råd til gebyret.

For å få fritak vurderes ofte din økonomiske situasjon (behovsprøving).

Fritt rettsråd

Fritt rettsråd gjelder saker utenfor domstolene, som for eksempel forliksrådet, jordskifteretten og voldgiftssaker. Ordningen er ment å gi hjelp i saker hvor det ikke er aktuelt med rettsak, men hvor det likevel er behov for juridisk bistand. For å få fritt rettsråd må søker oppfylle både økonomiske og materielle vilkår.

1.      Økonomiske vilkår – søkeren må ha lav inntekt/formue

2.      Materielle vilkår – saken må gjelde et godkjent tema, typisk personlige og velferdsrelaterte saker. Dette er definert i rettshjelpsloven § 11, og kan for eksempel gjelde:

-           Familiesaker som samlivsbrudd, barnefordeling eller vold i nære relasjoner

-          Ugyldig oppsigelse eller avskjed i arbeid

-          Sosiale ytelser dom NAV -saker, eller trygd.

-          Husleiesaker eksempelvis utkastelse eller urettmessig oppsigelse.

-          Gjeldsrådgivning og inkasso

-          Saker om erstatning for voldsofre.

I tillegg finnes det en unntaksbestemmelse i § 11 tredje ledd som sier at dersom saken ikke står på overnevnte liste, kan man likevel få fritt rettsråd dersom saken objektivt berører søkeren i særlig sterk grad.

Hvilke former for rettshjelp finnes det?

Flere former for rettshjelp

Rettshjelpslovgivningen i Norge er delt inn i tre hovedformer: fri sakførsel, fritak for rettsgebyr, og fritt rettsråd. Disse skal sikre at alle, uavhengig av økonomi, har tilgang til juridisk bistand i viktige saker.

Fri sakførsel

Fri sakførsel innebærer at staten betaler for advokat og andre rettslige kostnader i saker som går for vanlige domstoler, noen særdomstoler (men ikke jordskifteretten), og enkelte forvaltningsorganer som Trygderetten og Fylkesnemda.

I noen sakstyper, kalt prioriterte saker, kan man få hjelp uten at myndighetene vurderer økonomien din. Mens i andre tilfeller må man vise at man har dårlig økonomi for å få tilkjent støtte. Dersom man skulle få innvilget fri sakførsel, må man likevel betale en egenandel på 25% av kostnadene. Denne egenandelen kan likevel aldri bli høyere enn åtte ganger folketrygdens grunnbeløp.

Fritak for rettsgebyr

Fritak for rettsgebyr betyr at du slipper å betale de gebyrene som normalt kreves for å få en sak behandlet i retten eller hos enkelte offentlige organer.

Når du skal ta en sak til retten – for eksempel en sivil sak – må du vanligvis betale et rettsgebyr (en slags «inngangspris» for å få saken behandlet). Dette kan være en relativt stor utgift. Dersom du oppfyller lovens krav i rettshjelploven, kan du få fritak, altså å slippe å betale dette gebyret.

Fritak for rettsgebyr kan gis:

®    Sammen med fri sakførsel, hvor staten også dekker advokatkostnader.

®    Alene, hvis du ikke har behov for advokat, men likevel ikke har råd til gebyret.

For å få fritak vurderes ofte din økonomiske situasjon (behovsprøving).

Fritt rettsråd

Fritt rettsråd gjelder saker utenfor domstolene, som for eksempel forliksrådet, jordskifteretten og voldgiftssaker. Ordningen er ment å gi hjelp i saker hvor det ikke er aktuelt med rettsak, men hvor det likevel er behov for juridisk bistand. For å få fritt rettsråd må søker oppfylle både økonomiske og materielle vilkår.

1.      Økonomiske vilkår – søkeren må ha lav inntekt/formue

2.      Materielle vilkår – saken må gjelde et godkjent tema, typisk personlige og velferdsrelaterte saker. Dette er definert i rettshjelpsloven § 11, og kan for eksempel gjelde:

-           Familiesaker som samlivsbrudd, barnefordeling eller vold i nære relasjoner

-          Ugyldig oppsigelse eller avskjed i arbeid

-          Sosiale ytelser dom NAV -saker, eller trygd.

-          Husleiesaker eksempelvis utkastelse eller urettmessig oppsigelse.

-          Gjeldsrådgivning og inkasso

-          Saker om erstatning for voldsofre.

I tillegg finnes det en unntaksbestemmelse i § 11 tredje ledd som sier at dersom saken ikke står på overnevnte liste, kan man likevel få fritt rettsråd dersom saken objektivt berører søkeren i særlig sterk grad.

Hvilke former for rettshjelp finnes det?

Flere former for rettshjelp

Rettshjelpslovgivningen i Norge er delt inn i tre hovedformer: fri sakførsel, fritak for rettsgebyr, og fritt rettsråd. Disse skal sikre at alle, uavhengig av økonomi, har tilgang til juridisk bistand i viktige saker.

Fri sakførsel

Fri sakførsel innebærer at staten betaler for advokat og andre rettslige kostnader i saker som går for vanlige domstoler, noen særdomstoler (men ikke jordskifteretten), og enkelte forvaltningsorganer som Trygderetten og Fylkesnemda.

I noen sakstyper, kalt prioriterte saker, kan man få hjelp uten at myndighetene vurderer økonomien din. Mens i andre tilfeller må man vise at man har dårlig økonomi for å få tilkjent støtte. Dersom man skulle få innvilget fri sakførsel, må man likevel betale en egenandel på 25% av kostnadene. Denne egenandelen kan likevel aldri bli høyere enn åtte ganger folketrygdens grunnbeløp.

Fritak for rettsgebyr

Fritak for rettsgebyr betyr at du slipper å betale de gebyrene som normalt kreves for å få en sak behandlet i retten eller hos enkelte offentlige organer.

Når du skal ta en sak til retten – for eksempel en sivil sak – må du vanligvis betale et rettsgebyr (en slags «inngangspris» for å få saken behandlet). Dette kan være en relativt stor utgift. Dersom du oppfyller lovens krav i rettshjelploven, kan du få fritak, altså å slippe å betale dette gebyret.

Fritak for rettsgebyr kan gis:

®    Sammen med fri sakførsel, hvor staten også dekker advokatkostnader.

®    Alene, hvis du ikke har behov for advokat, men likevel ikke har råd til gebyret.

For å få fritak vurderes ofte din økonomiske situasjon (behovsprøving).

Fritt rettsråd

Fritt rettsråd gjelder saker utenfor domstolene, som for eksempel forliksrådet, jordskifteretten og voldgiftssaker. Ordningen er ment å gi hjelp i saker hvor det ikke er aktuelt med rettsak, men hvor det likevel er behov for juridisk bistand. For å få fritt rettsråd må søker oppfylle både økonomiske og materielle vilkår.

1.      Økonomiske vilkår – søkeren må ha lav inntekt/formue

2.      Materielle vilkår – saken må gjelde et godkjent tema, typisk personlige og velferdsrelaterte saker. Dette er definert i rettshjelpsloven § 11, og kan for eksempel gjelde:

-           Familiesaker som samlivsbrudd, barnefordeling eller vold i nære relasjoner

-          Ugyldig oppsigelse eller avskjed i arbeid

-          Sosiale ytelser dom NAV -saker, eller trygd.

-          Husleiesaker eksempelvis utkastelse eller urettmessig oppsigelse.

-          Gjeldsrådgivning og inkasso

-          Saker om erstatning for voldsofre.

I tillegg finnes det en unntaksbestemmelse i § 11 tredje ledd som sier at dersom saken ikke står på overnevnte liste, kan man likevel få fritt rettsråd dersom saken objektivt berører søkeren i særlig sterk grad.