Rettshjelp handler om at den enkelte skal ha reell og effektiv tilgang på sine grunnleggende rettigheter og muligheten til å håndheve dem. Formålet er at den enkelte, uavhengig av økonomisk status skal ha gode forutsetninger for å kunne ivareta sine rettsposisjoner i samfunnet.
Prinsippet om at den enkelte skal ha tilgang til sine rettigheter, adgang til å bruke og håndheve dem, er grunnleggende i norsk og internasjonal rett. Prinsippet er nedfelt i Grunnlovens §§ 95, 96 og 98, og i den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) som Norge er folkerettslig bundet av.
Rammeverket for offentlig rettshjelp er regulert av rettshjelpsloven. Loven oppstiller en plikt for staten til å yte juridisk bistand til personer som oppfyller lovens krav.
Plikten omfatter juridisk hjelp og rådgivning utenfor domstolene (utenomrettslig bistand), hvor advokatene kan bidra med hjelp til å utforme søknader, klager, eller gi rettslige råd.