Nyttige lenker
Nyttige lenker
Nyttige lenker
Nyttige lenker
Noen ord og uttrykk
Domstol, tingrett, retten
Domstolene er den dømmende makt i Norge. Når noen bryter loven, er det domstolene som skal bestemme om de skal straffes, og hva slags straff de skal få. I domstolene jobber dommere, som er uavhengige av f.eks. politiet.
Vi har tre nivåer av domstoler i Norge. Tingretten er det laveste nivået, lagmannsretten det mellomste, og Høyesterett det høyeste. Hvis du blir innkalt til en straffesak, er det sannsynligvis tingretten du blir kalt inn til.
Når vi snakker om domstolen eller tingretten, så sier vi ofte bare "i retten".
Rettssak, straffesak, rettsmøte, hovedforhandling
Disse begrepene brukes ofte litt om hverandre.
En rettssak er et alvorlig møte i en domstol som skal avgjøre en sak. Rettssaker ledes av én eller flere dommere, og dommerne avgjør saken.
Det finnes to hovedtyper av rettssaker - straffesaker og sivile saker.
Rettsmøter er møter i domstolen. Møtet som vi gjerne tenker på som selve rettssaken, kalles en hovedforhandling.
Dommer, fagdommer, meddommer
I straffesaker i tingretten er det vanligvis tre dommere.
Dommeren som leder rettssaken er den dommeren som er ansatt i domstolen. Han eller hun har juridisk utdannelse og omtales som fagdommer. Noen ganger kan advokatene også referere til dommeren som "rettens administrator". Fagdommeren sitter i midten, og har på seg svart kappe med fløyel. Fagdommeren er den som skriver dommen.
I straffesaker er det vanligvis også to meddommere. De er "vanlige folk" som enkelt sagt kan ha alle slags yrker og fagbakgrunn, og skal representere folket. Det skal vanligvis være en mann og en dame. De sitter på hver sin side av fagdommeren og har på vanlige klær. Før i tiden kalte man meddommerne for lekdommere. Grunnen til at vi har meddommere i domstolene i Norge, er et gammelt prinsipp om at man skal "dømmes av sine likemenn".
Alle tre dommerne har én stemme hver. Hvis dommen ikke er enstemmig, er det slik at de som er uenige i det fagdommeren skriver, gir uttrykk for det og begrunner hvorfor. Det kalles "dissens". Flertallet bestemmer om tiltalte skal dømmes skyldig eller ikke.
Beramme
Å beramme betyr å fastsette tiden for et møte eller lignende. Så hvis det står at en rettssak skal berammes, betyr det rett og slett at retten skal finne et tidspunkt for å gjennomføre rettssaken.
Anke
I Norge har vi tre nivåer av domstoler: Tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Sakene starter i tingretten. Den som er misfornøyd med dommen kan klage, og det kaller vi å anke saken. Den som anker krever at en høyere domstol behandler saken på nytt. Høyesterett er den øverste domstolen i Norge.
Fristen for å anke er 14 dager.
Advokat, forsvarer, aktor, prosessfullmektig
Juristene som representerer partene i en rettssak er advokater.
I straffesaker kalles advokaten som representerer tiltalte for "forsvarer". Advokaten som representerer staten kalles for "aktor".
Aktor kan være en politiadvokat (advokat fra politiet) eller en statsadvokat (advokat fra påtalemyndigheten), det avhenger av alvorlighetsgraden på forbrytelsen saken dreier seg om.
Fornærmede i saken (offeret for den straffbare handlingen) kan ha en advokat, da kalles denne advokaten for bistandsadvokat.
Advokaten som fører en rettssak for en part kan også omtales som prosessfullmektig.
I rettssaker har advokatene på seg svarte kapper med silke, og fagdommeren har på svart kappe med fløyel. Kappene understreker sakens alvor, og skal symbolisere at advokatene og fagdommeren har påtatt seg en rolle - de er ikke der som privatpersoner, men i egenskap av å være dommer, aktor eller forsvarer.
Rettssal
Rettssalen er rommet rettssaken foregår i. Det er et høytidelig rom hvor man skal opptre med respekt.
Dommerne sitter på et lite platå, bak et dommerbord, og ofte på stoler med høye rygger. Over dem henger Norges riksvåpen.
Til venstre i rettssalen sitter aktor. Tvers overfor aktor, til høyre i rettssalen, sitter tiltalte og forsvarer. Partene sitter vendt mot hverandre.
Foran i salen, vendt mot dommerbordet, er vitneboksen. De som skal forklare seg skal stå i vitneboksen. Der finnes det ofte en mikrofon, et vannglass og tørkepapir i tilfelle det skulle komme noen tårer.
Bakerst i salen er det sitteplasser for de som ønsker å følge med på saken. De fleste rettssaker er åpne for alle.
Fornærmede
Den som er offeret for en kriminell handling blir omtalt som "fornærmede". Ordet har altså ikke samme betydning som i dagligtale.
Som fornærmet skal du ivaretas av politiet, men du kan også engasjere en advokat eller spørre Rettssenteret om hjelp. I noen tilfeller kan du som fornærmet få offentlig oppnevnt bistandsadvokat. Det betyr at staten betaler for advokaten.
Mistenkte, siktede, tiltalte, domfelte
Den som har gjort noe straffbart blir omtalt med forskjellige ord etter hvor langt i straffesaken man har kommet. Ordene sier noe om hvilken status man har i saken.
Når politiet mener du har gjort noe straffbart, blir du først omtalt som «mistenkte».
Hvis saken utvikler seg og du etter etterforskning blir pågrepet av politiet, eller hvis politiet skriver i et dokument hva de mistenker deg for, får du status som «siktede».
Hvis politiet mener du har gjort det du er mistenkt for, og at det er nok bevis for dette, utarbeider de en tiltale til en rettssak, og da kalles du «tiltalte».
Som siktet har du flere rettigheter enn du har som mistenkt, og som tiltalt flere rettigheter enn da du var siktet.
Hvis dommerne skriver en dom hvor de finner deg skyldig, blir du omtalt som "domfelte".
Noen ord og uttrykk
Domstol, tingrett, retten
Domstolene er den dømmende makt i Norge. Når noen bryter loven, er det domstolene som skal bestemme om de skal straffes, og hva slags straff de skal få. I domstolene jobber dommere, som er uavhengige av f.eks. politiet.
Vi har tre nivåer av domstoler i Norge. Tingretten er det laveste nivået, lagmannsretten det mellomste, og Høyesterett det høyeste. Hvis du blir innkalt til en straffesak, er det sannsynligvis tingretten du blir kalt inn til.
Når vi snakker om domstolen eller tingretten, så sier vi ofte bare "i retten".
Rettssak, straffesak, rettsmøte, hovedforhandling
Disse begrepene brukes ofte litt om hverandre.
En rettssak er et alvorlig møte i en domstol som skal avgjøre en sak. Rettssaker ledes av én eller flere dommere, og dommerne avgjør saken.
Det finnes to hovedtyper av rettssaker - straffesaker og sivile saker.
Rettsmøter er møter i domstolen. Møtet som vi gjerne tenker på som selve rettssaken, kalles en hovedforhandling.
Dommer, fagdommer, meddommer
I straffesaker i tingretten er det vanligvis tre dommere.
Dommeren som leder rettssaken er den dommeren som er ansatt i domstolen. Han eller hun har juridisk utdannelse og omtales som fagdommer. Noen ganger kan advokatene også referere til dommeren som "rettens administrator". Fagdommeren sitter i midten, og har på seg svart kappe med fløyel. Fagdommeren er den som skriver dommen.
I straffesaker er det vanligvis også to meddommere. De er "vanlige folk" som enkelt sagt kan ha alle slags yrker og fagbakgrunn, og skal representere folket. Det skal vanligvis være en mann og en dame. De sitter på hver sin side av fagdommeren og har på vanlige klær. Før i tiden kalte man meddommerne for lekdommere. Grunnen til at vi har meddommere i domstolene i Norge, er et gammelt prinsipp om at man skal "dømmes av sine likemenn".
Alle tre dommerne har én stemme hver. Hvis dommen ikke er enstemmig, er det slik at de som er uenige i det fagdommeren skriver, gir uttrykk for det og begrunner hvorfor. Det kalles "dissens". Flertallet bestemmer om tiltalte skal dømmes skyldig eller ikke.
Beramme
Å beramme betyr å fastsette tiden for et møte eller lignende. Så hvis det står at en rettssak skal berammes, betyr det rett og slett at retten skal finne et tidspunkt for å gjennomføre rettssaken.
Anke
I Norge har vi tre nivåer av domstoler: Tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Sakene starter i tingretten. Den som er misfornøyd med dommen kan klage, og det kaller vi å anke saken. Den som anker krever at en høyere domstol behandler saken på nytt. Høyesterett er den øverste domstolen i Norge.
Fristen for å anke er 14 dager.
Advokat, forsvarer, aktor, prosessfullmektig
Juristene som representerer partene i en rettssak er advokater.
I straffesaker kalles advokaten som representerer tiltalte for "forsvarer". Advokaten som representerer staten kalles for "aktor".
Aktor kan være en politiadvokat (advokat fra politiet) eller en statsadvokat (advokat fra påtalemyndigheten), det avhenger av alvorlighetsgraden på forbrytelsen saken dreier seg om.
Fornærmede i saken (offeret for den straffbare handlingen) kan ha en advokat, da kalles denne advokaten for bistandsadvokat.
Advokaten som fører en rettssak for en part kan også omtales som prosessfullmektig.
I rettssaker har advokatene på seg svarte kapper med silke, og fagdommeren har på svart kappe med fløyel. Kappene understreker sakens alvor, og skal symbolisere at advokatene og fagdommeren har påtatt seg en rolle - de er ikke der som privatpersoner, men i egenskap av å være dommer, aktor eller forsvarer.
Rettssal
Rettssalen er rommet rettssaken foregår i. Det er et høytidelig rom hvor man skal opptre med respekt.
Dommerne sitter på et lite platå, bak et dommerbord, og ofte på stoler med høye rygger. Over dem henger Norges riksvåpen.
Til venstre i rettssalen sitter aktor. Tvers overfor aktor, til høyre i rettssalen, sitter tiltalte og forsvarer. Partene sitter vendt mot hverandre.
Foran i salen, vendt mot dommerbordet, er vitneboksen. De som skal forklare seg skal stå i vitneboksen. Der finnes det ofte en mikrofon, et vannglass og tørkepapir i tilfelle det skulle komme noen tårer.
Bakerst i salen er det sitteplasser for de som ønsker å følge med på saken. De fleste rettssaker er åpne for alle.
Fornærmede
Den som er offeret for en kriminell handling blir omtalt som "fornærmede". Ordet har altså ikke samme betydning som i dagligtale.
Som fornærmet skal du ivaretas av politiet, men du kan også engasjere en advokat eller spørre Rettssenteret om hjelp. I noen tilfeller kan du som fornærmet få offentlig oppnevnt bistandsadvokat. Det betyr at staten betaler for advokaten.
Mistenkte, siktede, tiltalte, domfelte
Den som har gjort noe straffbart blir omtalt med forskjellige ord etter hvor langt i straffesaken man har kommet. Ordene sier noe om hvilken status man har i saken.
Når politiet mener du har gjort noe straffbart, blir du først omtalt som «mistenkte».
Hvis saken utvikler seg og du etter etterforskning blir pågrepet av politiet, eller hvis politiet skriver i et dokument hva de mistenker deg for, får du status som «siktede».
Hvis politiet mener du har gjort det du er mistenkt for, og at det er nok bevis for dette, utarbeider de en tiltale til en rettssak, og da kalles du «tiltalte».
Som siktet har du flere rettigheter enn du har som mistenkt, og som tiltalt flere rettigheter enn da du var siktet.
Hvis dommerne skriver en dom hvor de finner deg skyldig, blir du omtalt som "domfelte".
Noen ord og uttrykk
Domstol, tingrett, retten
Domstolene er den dømmende makt i Norge. Når noen bryter loven, er det domstolene som skal bestemme om de skal straffes, og hva slags straff de skal få. I domstolene jobber dommere, som er uavhengige av f.eks. politiet.
Vi har tre nivåer av domstoler i Norge. Tingretten er det laveste nivået, lagmannsretten det mellomste, og Høyesterett det høyeste. Hvis du blir innkalt til en straffesak, er det sannsynligvis tingretten du blir kalt inn til.
Når vi snakker om domstolen eller tingretten, så sier vi ofte bare "i retten".
Rettssak, straffesak, rettsmøte, hovedforhandling
Disse begrepene brukes ofte litt om hverandre.
En rettssak er et alvorlig møte i en domstol som skal avgjøre en sak. Rettssaker ledes av én eller flere dommere, og dommerne avgjør saken.
Det finnes to hovedtyper av rettssaker - straffesaker og sivile saker.
Rettsmøter er møter i domstolen. Møtet som vi gjerne tenker på som selve rettssaken, kalles en hovedforhandling.
Dommer, fagdommer, meddommer
I straffesaker i tingretten er det vanligvis tre dommere.
Dommeren som leder rettssaken er den dommeren som er ansatt i domstolen. Han eller hun har juridisk utdannelse og omtales som fagdommer. Noen ganger kan advokatene også referere til dommeren som "rettens administrator". Fagdommeren sitter i midten, og har på seg svart kappe med fløyel. Fagdommeren er den som skriver dommen.
I straffesaker er det vanligvis også to meddommere. De er "vanlige folk" som enkelt sagt kan ha alle slags yrker og fagbakgrunn, og skal representere folket. Det skal vanligvis være en mann og en dame. De sitter på hver sin side av fagdommeren og har på vanlige klær. Før i tiden kalte man meddommerne for lekdommere. Grunnen til at vi har meddommere i domstolene i Norge, er et gammelt prinsipp om at man skal "dømmes av sine likemenn".
Alle tre dommerne har én stemme hver. Hvis dommen ikke er enstemmig, er det slik at de som er uenige i det fagdommeren skriver, gir uttrykk for det og begrunner hvorfor. Det kalles "dissens". Flertallet bestemmer om tiltalte skal dømmes skyldig eller ikke.
Beramme
Å beramme betyr å fastsette tiden for et møte eller lignende. Så hvis det står at en rettssak skal berammes, betyr det rett og slett at retten skal finne et tidspunkt for å gjennomføre rettssaken.
Anke
I Norge har vi tre nivåer av domstoler: Tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Sakene starter i tingretten. Den som er misfornøyd med dommen kan klage, og det kaller vi å anke saken. Den som anker krever at en høyere domstol behandler saken på nytt. Høyesterett er den øverste domstolen i Norge.
Fristen for å anke er 14 dager.
Advokat, forsvarer, aktor, prosessfullmektig
Juristene som representerer partene i en rettssak er advokater.
I straffesaker kalles advokaten som representerer tiltalte for "forsvarer". Advokaten som representerer staten kalles for "aktor".
Aktor kan være en politiadvokat (advokat fra politiet) eller en statsadvokat (advokat fra påtalemyndigheten), det avhenger av alvorlighetsgraden på forbrytelsen saken dreier seg om.
Fornærmede i saken (offeret for den straffbare handlingen) kan ha en advokat, da kalles denne advokaten for bistandsadvokat.
Advokaten som fører en rettssak for en part kan også omtales som prosessfullmektig.
I rettssaker har advokatene på seg svarte kapper med silke, og fagdommeren har på svart kappe med fløyel. Kappene understreker sakens alvor, og skal symbolisere at advokatene og fagdommeren har påtatt seg en rolle - de er ikke der som privatpersoner, men i egenskap av å være dommer, aktor eller forsvarer.
Rettssal
Rettssalen er rommet rettssaken foregår i. Det er et høytidelig rom hvor man skal opptre med respekt.
Dommerne sitter på et lite platå, bak et dommerbord, og ofte på stoler med høye rygger. Over dem henger Norges riksvåpen.
Til venstre i rettssalen sitter aktor. Tvers overfor aktor, til høyre i rettssalen, sitter tiltalte og forsvarer. Partene sitter vendt mot hverandre.
Foran i salen, vendt mot dommerbordet, er vitneboksen. De som skal forklare seg skal stå i vitneboksen. Der finnes det ofte en mikrofon, et vannglass og tørkepapir i tilfelle det skulle komme noen tårer.
Bakerst i salen er det sitteplasser for de som ønsker å følge med på saken. De fleste rettssaker er åpne for alle.
Fornærmede
Den som er offeret for en kriminell handling blir omtalt som "fornærmede". Ordet har altså ikke samme betydning som i dagligtale.
Som fornærmet skal du ivaretas av politiet, men du kan også engasjere en advokat eller spørre Rettssenteret om hjelp. I noen tilfeller kan du som fornærmet få offentlig oppnevnt bistandsadvokat. Det betyr at staten betaler for advokaten.
Mistenkte, siktede, tiltalte, domfelte
Den som har gjort noe straffbart blir omtalt med forskjellige ord etter hvor langt i straffesaken man har kommet. Ordene sier noe om hvilken status man har i saken.
Når politiet mener du har gjort noe straffbart, blir du først omtalt som «mistenkte».
Hvis saken utvikler seg og du etter etterforskning blir pågrepet av politiet, eller hvis politiet skriver i et dokument hva de mistenker deg for, får du status som «siktede».
Hvis politiet mener du har gjort det du er mistenkt for, og at det er nok bevis for dette, utarbeider de en tiltale til en rettssak, og da kalles du «tiltalte».
Som siktet har du flere rettigheter enn du har som mistenkt, og som tiltalt flere rettigheter enn da du var siktet.
Hvis dommerne skriver en dom hvor de finner deg skyldig, blir du omtalt som "domfelte".
Ofte stilte spørsmål
Jeg skal vitne - hva må jeg tenke på?
Du har plikt til å vitne hvis du blir innkalt. Hvis du står tiltalte nær, kan du be om fritak etter nærmere bestemte regler. Du vil få informasjon om dette.
Dommeren vil be deg oppgi navn, fødselsdato og adresse. Hvis du har en god grunn til å ikke ville dele dette foran alle i salen, kan du si fra om det. Kanskje spør dommeren om du da f. eks. kan skrive det på en lapp til ham/henne.
I retten plikter du å snakke sant. Dommeren vil be deg love å snakke sant, da heter det at du avgir forsikring. Når du står i vitneboksen må du forsikre at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe.
Når du vitner, kan du få spørsmål fra både advokater og dommere. Det er menneskelig å ikke huske alt, eller å være usikker på ting. Det er viktig at du forklarer deg så godt du kan, og at du sier tydelig fra når du ikke husker eller når du blir usikker. Det er viktig at du ikke finner på ting eller sier ting du ikke helt vet, fordi du f. eks. ønsker å være "flink" til å svare. Å få vite at du er usikker er også viktig informasjon for dommerne.
Noen blir nervøse når de står i vitneboksen, og synes det er en litt ubehagelig situasjon. Dommerne vet dette, og ønsker bare at du skal forklare deg best mulig. Du har lov til å stoppe opp for å tenke deg litt om, kanskje ta en slurk vann hvis det hjelper. Hvis det kommer noen tårer, finnes det ofte litt tørkepapir i vitneboksen.
Ta gjerne kontakt med Rettssenteret hvis du ønsker veiledning om det å være vitne.
Hvordan tiltaler man dommeren?
Mange har sett på utenlandske TV-serier og filmer med rettssaker hvor de hele tiden sier "your honour" til dommeren. Noen lurer derfor på hvordan de skal tiltale dommeren når de er i et rettsmøte her hjemme. Det er greit å være klar over at rettssaker i Norge ikke foregår helt på samme måte som i amerikanske filmer.
Hvis du har en advokat, vil advokaten tiltale dommeren med "ærede rett", "rettens administrator", "dommeren" o.l.
Når du selv får ordet, enten som tiltalt, fornærmet eller vitne, trenger du ikke tenke på dette. Snakk vanlig, men vær høflig og vis respekt for retten.
Ofte stilte spørsmål
Jeg skal vitne - hva må jeg tenke på?
Du har plikt til å vitne hvis du blir innkalt. Hvis du står tiltalte nær, kan du be om fritak etter nærmere bestemte regler. Du vil få informasjon om dette.
Dommeren vil be deg oppgi navn, fødselsdato og adresse. Hvis du har en god grunn til å ikke ville dele dette foran alle i salen, kan du si fra om det. Kanskje spør dommeren om du da f. eks. kan skrive det på en lapp til ham/henne.
I retten plikter du å snakke sant. Dommeren vil be deg love å snakke sant, da heter det at du avgir forsikring. Når du står i vitneboksen må du forsikre at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe.
Når du vitner, kan du få spørsmål fra både advokater og dommere. Det er menneskelig å ikke huske alt, eller å være usikker på ting. Det er viktig at du forklarer deg så godt du kan, og at du sier tydelig fra når du ikke husker eller når du blir usikker. Det er viktig at du ikke finner på ting eller sier ting du ikke helt vet, fordi du f. eks. ønsker å være "flink" til å svare. Å få vite at du er usikker er også viktig informasjon for dommerne.
Noen blir nervøse når de står i vitneboksen, og synes det er en litt ubehagelig situasjon. Dommerne vet dette, og ønsker bare at du skal forklare deg best mulig. Du har lov til å stoppe opp for å tenke deg litt om, kanskje ta en slurk vann hvis det hjelper. Hvis det kommer noen tårer, finnes det ofte litt tørkepapir i vitneboksen.
Ta gjerne kontakt med Rettssenteret hvis du ønsker veiledning om det å være vitne.
Hvordan tiltaler man dommeren?
Mange har sett på utenlandske TV-serier og filmer med rettssaker hvor de hele tiden sier "your honour" til dommeren. Noen lurer derfor på hvordan de skal tiltale dommeren når de er i et rettsmøte her hjemme. Det er greit å være klar over at rettssaker i Norge ikke foregår helt på samme måte som i amerikanske filmer.
Hvis du har en advokat, vil advokaten tiltale dommeren med "ærede rett", "rettens administrator", "dommeren" o.l.
Når du selv får ordet, enten som tiltalt, fornærmet eller vitne, trenger du ikke tenke på dette. Snakk vanlig, men vær høflig og vis respekt for retten.
Ofte stilte spørsmål
Jeg skal vitne - hva må jeg tenke på?
Du har plikt til å vitne hvis du blir innkalt. Hvis du står tiltalte nær, kan du be om fritak etter nærmere bestemte regler. Du vil få informasjon om dette.
Dommeren vil be deg oppgi navn, fødselsdato og adresse. Hvis du har en god grunn til å ikke ville dele dette foran alle i salen, kan du si fra om det. Kanskje spør dommeren om du da f. eks. kan skrive det på en lapp til ham/henne.
I retten plikter du å snakke sant. Dommeren vil be deg love å snakke sant, da heter det at du avgir forsikring. Når du står i vitneboksen må du forsikre at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe.
Når du vitner, kan du få spørsmål fra både advokater og dommere. Det er menneskelig å ikke huske alt, eller å være usikker på ting. Det er viktig at du forklarer deg så godt du kan, og at du sier tydelig fra når du ikke husker eller når du blir usikker. Det er viktig at du ikke finner på ting eller sier ting du ikke helt vet, fordi du f. eks. ønsker å være "flink" til å svare. Å få vite at du er usikker er også viktig informasjon for dommerne.
Noen blir nervøse når de står i vitneboksen, og synes det er en litt ubehagelig situasjon. Dommerne vet dette, og ønsker bare at du skal forklare deg best mulig. Du har lov til å stoppe opp for å tenke deg litt om, kanskje ta en slurk vann hvis det hjelper. Hvis det kommer noen tårer, finnes det ofte litt tørkepapir i vitneboksen.
Ta gjerne kontakt med Rettssenteret hvis du ønsker veiledning om det å være vitne.
Hvordan tiltaler man dommeren?
Mange har sett på utenlandske TV-serier og filmer med rettssaker hvor de hele tiden sier "your honour" til dommeren. Noen lurer derfor på hvordan de skal tiltale dommeren når de er i et rettsmøte her hjemme. Det er greit å være klar over at rettssaker i Norge ikke foregår helt på samme måte som i amerikanske filmer.
Hvis du har en advokat, vil advokaten tiltale dommeren med "ærede rett", "rettens administrator", "dommeren" o.l.
Når du selv får ordet, enten som tiltalt, fornærmet eller vitne, trenger du ikke tenke på dette. Snakk vanlig, men vær høflig og vis respekt for retten.