Få Hjelp
Om Barnevernet
Få Hjelp
Om Barnevernet
Aktuelle problemstillinger
Hva kan barnevernet hjelpe deg med?
Barnevernet skal passe på at alle barn i Norge har det bra. Noen ganger trenger familier litt ekstra hjelp i en periode og barnevernet kan f.eks. hjelpe til med støttekontakt hvis man trenger en som kan være med deg på fritiden og gjøre hyggelige ting sammen, fritidsaktiviteter, besøkshjem som kan være en familie barna kan besøke innimellom og gjøre hyggelige ting med. Det er også mange andre ting barnevernet kan hjelpe familier med. Barnevernet kan også gi råd og veiledning til deg og familien din hvis dere har det vanskelig. De aller fleste familiene som er i kontakt med barnevernet, får hjelp som er frivillig og hvor barna bor hjemme i sin familie.
Noen ganger kan barn ha det så vanskelig hjemme at det beste er å flytte til en annen familie i en periode som kan passe på dem til foreldrene har fått hjelp med sine problemer. Hvis foreldrene f.eks. er syke eller sliter med rus, kan det være at de ikke klarer å ta vare på barna sine samtidig.
Mange barn synes det er vanskelig å snakke med barnevernet fordi de er redd for at de må flytte fra foreldrene sine. Det er helt vanlig at man ikke vil si noe negativt om foreldrene sine og det er vanlig å være redd for å flytte i en ny familie man ikke kjenner. Noen ganger er det allikevel sånn at det er best å bo hos noen andre til foreldrene klarer å ta vare på seg selv og barna sine igjen. Ofte er det først når man er voksen at man skjønner at det som har skjedd i familien sin har gjort at man ikke får det bra som voksen. Barn ønsker også ofte å hjelpe foreldrene sine. Når foreldrene har så store problemer at barnevernet mener at de ikke klarer å ta vare på barna sine, er det ofte best for foreldrene også at de får hjelp til sine problemer av noen som er profesjonelle.
Lurer du på noe om barnevernet?
Du kan alltid ringe til barnevernet og snakke med noen. Hvis du vil være anonym, trenger du ikke å si hva du heter eller hvor du ringer fra. Barnevernet skal passe på at alle barn skal ha det trygt og godt i sin familie. Du kan kontakte Rettssenteret på hvis du lurer på noe.
Du kan også snakke med en voksenperson du stoler på hvis du har det vanskelig. På skolen kan du snakke med lærer, sosiallærer eller helsesykepleier. Disse har taushetsplikt, det vil si at de ikke kan si det du forteller videre til noen. Hvis det er veldig alvorlige ting du forteller om, f. eks. at du blir slått eller utsatt for overgrep, er dette så alvorlig at de voksne har plikt til å si fra til barnevernet. Dette er fordi barnevernet skal passe på at ingen blir utsatt for mishandling eller overgrep i sin familie. Alle voksne må passe på at barn har det bra.
Du kan lese mer under lenken: Barnevernet - til barnets beste - regjeringen.no
Noen har sendt bekymringsmelding til barnevernet – hva nå?
Når barnevernet mottar en bekymringsmelding, har de plikt til å finne ut om de skal undersøke saken nærmere. Hvis barnevernet tror at et barn trenger hjelp, vil de prøve å finne ut av hva slags hjelp barnet eller familien trenger. Da åpner de en undersøkelsessak.
Når barnevernet åpner en undersøkelsessak, tar de kontakt med deg og din familie for å finne ut av hvordan dere har det og om det er noe barneverntjenesten kan hjelpe til med. Det er vanlig at barnevernet kommer og besøker dere hjemme og snakker med dere der eller på skolen. Ofte vil barnevernet også snakke med f. eks. skole, barnehage, aktivitetsskole, helsesykepleier, helsestasjon eller andre offentlige instanser som f. eks. BUP, fastlege, politiet etc. Det er vanlig at barneverntjenesten har tre måneder på seg til å undersøke hvordan dere har det i familien.
I de fleste tilfellene så vil barneverntjenesten komme frem til at de kan tilby frivillige hjelpetiltak. Det kan være alt fra en støttekontakt, besøkshjem, fritidsaktiviteter e.l. Dersom din familie ikke ønsker dette, kan dere takke nei til disse tilbudene.
Hvis barnevernet mener at du eller dine søsken ikke får den tryggheten og omsorgen dere har krav på, kan barnevernet fremme sak om omsorgsovertagelse, det vil si at barnevernet ønsker å overta omsorgen for dere og at du og dine søsken kan bli flyttet til en annen familie som skal ta vare på dere. Det vil si at en barneverns- og helsenemnd skal bestemme om du eller dine søsken fortsatt skal bo hjemme eller at dere vil ha det bedre i et fosterhjem. En barnevernsnemnd er som en slags domstol som skal bestemme om det barnevernet foreslår er det beste for barna.
Barnevernet skal alltid høre med deg og dine søsken hva dere mener. Litt avhengig av hvor gamle dere er, har dere rett til å si deres mening.
Når noen skal bestemme noe for barn, er det viktig at det skal være til barnets beste.
Bor du i fosterhjem – hva er dine rettigheter?
Hvis du bor i fosterhjem er det kanskje fordi foreldrene dine ikke klarer å ta vare på deg nå fordi de har problemer selv, f.eks. at de er syke, sliter med rus eller at du har mistet foreldrene dine. Når du bor i fosterhjem har du de samme rettighetene som om du bor hjemme. Fosterfamilien skal passe på deg, gi deg omsorg og kjærlighet og du skal få si din mening. Fosterfamilien skal gi deg klær og mat, følge opp lekser og fritidsaktiviteter. Du skal også få ha kontakt med venner og familien din.
Ofte har barnevernsnemnda bestemt hvor ofte du kan se foreldrene dine. Grunnen til det er at du skal få slå deg til ro i fosterhjemmet og det kan være vanskelig hvis man ser foreldrene sine for ofte.
Akkurat som når man bor med sine foreldre, er det ikke alt man kan bestemme selv eller at man får viljen sin i alle saker. De voksne bestemmer, men du kan være med å si din mening. Det de voksne bestemmer skal være til det beste for deg. Noen ganger er man uenig om hva som er best, kanskje du ønsker å være lenger ute enn fosterforeldrene dine har bestemt. I slike tilfeller er det fosterforeldrene dine som bestemmer. De kan også bestemme at du ikke får bruke mobil om natten for eksempel. Når man bor i en familie så må man også innrette seg etter andres behov selv om man kanskje ønsker noe annet selv. Dette er fordi man er del av et fellesskap som f.eks. slik det er på skolen.
Når du er 15 år, kan du blant annet selv bestemme hvilken religion du vil tilhøre og hvilken skole du vil gå på.
Når du blir 18 år, bestemmer du selv hvor du vil bo. Mange som har bodd i fosterhjem lenge ønsker å bo i fosterhjemmet til de f.eks. er ferdige med utdanning. Barnevernet skal snakke med deg om hvor du vil bo lenge før du fyller 18, slik at dere sammen kan planlegge om du skal flytte for deg selv eller skal fortsette å bo hos fosterfamilien din. Hvis du har behov for det kan barnevernet fortsette med hjelpetiltak helt til du er 25 år. Hvis du ikke ønsker hjelpetiltak fra barnevernet etter du fyller 18 år, kan du takke nei til hjelpetiltakene.
Når du bor i fosterhjem har du en egen tilsynsperson som skal passe på at du har det bra i fosterfamilien. Tilsynspersonen skal besøke deg i fosterhjemmet eller dere kan møtes et annet sted. Tilsynsføreren skal besøke deg minst fire ganger i året. Du kan både snakke med barnevernet og med tilsynspersonen, hvis det er ting du lurer på eller er misfornøyd med.
Du kan lese mer her: Fosterhjem — Ung.no
Bor du på institusjon – hvilke rettigheter har du?
Grunnen til at du er på institusjon er at du skal få hjelp med de problemene du har.
Når du bor på institusjon har du krav på omsorg, rett til å bli hørt og være med å bestemme hvordan du skal ha det, du har rett til å være med venner og få besøk av familie.
Hvis du bor på institusjon i regi av barnevernet, er det mye som er annerledes enn å bo i sitt eget hjem. Selv om du bor på institusjon har du fortsatt krav på privatliv, det vil si at du skal få lov å være alene på rommet ditt, de ansatte ikke kan gå igjennom tingene dine osv. Du skal ha lov til å bruke mobil, nettbrett og pc.
Hvis de ansatte er redd for at du ruser deg eller har mistanke om at du gjør noe som er til fare for deg selv eller andre, kan de ransake rommet ditt. De kan da ta fra deg f.eks. narkotika, våpen el. som de mener er til fare for deg eller noen andre. Institusjonen må som regel fatte et vedtak når de bruker tvang og de må skrive ned hva de har gjort og hva de har tatt fra deg. Dette kalles tvangsprotokoll. Det samme gjelder hvis de må fysisk stoppe deg hvis du f.eks. går til angrep på andre eller havner i slåsskamp. De må også sende tvangsprotokollen til barnevernet og Statsforvalteren. Institusjonen må alltid begrunne hvorfor de gjør det de gjør og statsforvalteren skal få beskjed sånn at de kan kontrollere at det institusjonen gjør er lovlig. De ansatte skal alltid ta opp det som har skjedd med deg etterpå slik at dere kan snakke om det.
Noen ganger er det et tvangsvedtak som er grunnen til at du er på institusjon. Da kan institusjonen hente deg tilbake fra rømning med tvang, ofte er politiet med. De kan også da teste deg for rusmidler selv om du ikke er enig i dette. Noen ganger kan de ansatte nekte deg å gå ut alene eller møte noen venner hvis de tenker at det kan utsette deg for ting som ikke er bra for deg.
Grunnen til dette er at barnevernet og institusjonen skal hjelpe deg til å ta gode valg og at de mener at det er nødvendig f.eks. for å hjelpe deg videre til en rusfri tilværelse. Det kan også være at de tar fra deg telefonen for en periode fordi de er redd for at du har kontakt med kriminelle eller at du bruker telefonen for å kjøpe narkotika etc.
Du kan lese mer om dette her: Hvilke rettigheter har jeg på institusjon? — Ung.no
Har du kommet til Norge som enslig mindreårig asylsøker?
Hvis du har kommet til Norge som asylsøker og du er under 18 år får du en verge, det vil si en person som skal hjelpe deg frem til du fyller 18 år og blir myndig. Det er barnevernet i Norge som skal hjelpe deg å finne et sted å bo enten i en fosterfamilie eller på en institusjon sammen med andre ungdommer som er i samme situasjon som deg. Da har du krav på samme oppfølgning og omsorg som du ville hatt hvis du bodde sammen med din familie.
Du kan lese mer om dette her: Velg språk (asylbarn.no)
Er du misfornøyd med den hjelpen du får av barnevernet – hvem kan du klage til?
Noen ganger kan man være uenig i det barnevernet eller institusjonen gjør eller den hjelpen man får. Det er alltid lurt å ta det opp med de ansatte i barnevernet eller på institusjonen først og se om dere kan komme til en bedre løsning. Hvis du ikke føler at det hjelper, kan du klage til Statsforvalteren der du bor. Statsforvalteren skal passe på at barnevernet gjør sin jobb på en god måte og ta imot klager fra de som ikke er fornøyd med hjelpen de får eller hvis de mener at f. eks. institusjonen har gjort noe som ikke er lov. De ansatte på institusjonen skal hjelpe deg med å klage hvis du ønsker det. Du kan også be barnevernet om å hjelpe deg å sende en klage til Statsforvalteren. Statsforvalteren skal finne ut om du har rett og at du skal få medhold i din klage. Det å få medhold vil si at statsforvalteren er enig med deg i at hjelpen ikke har vært riktig og at det vil bli gjort endringer i den hjelpen du får. Du får et skriftlig svar fra Statsforvalteren når de er ferdig å behandle din klage.
Statsforvalteren fører tilsyn med barnevernsinstitusjonene, det betyr at de reiser på besøk til de ulike institusjonene og ser hvordan de som bor der har det og om institusjonen arbeider som de skal. Du har rett til å snakke med de som kommer på tilsyn og fortelle om hvordan du synes det er å bo på institusjonen.
Du kan lese mer her: Barnevern | Statsforvalteren.no
Du kan være anonym når du kontakter oss
Ta kontakt med Rettssenteret hvis du ønsker veiledning. Du trenger ikke å si navnet ditt hvis du vil være anonym. Vi har taushetsplikt – det betyr at vi ikke forteller andre om det du forteller oss om.
Aktuelle problemstillinger
Hva kan barnevernet hjelpe deg med?
Barnevernet skal passe på at alle barn i Norge har det bra. Noen ganger trenger familier litt ekstra hjelp i en periode og barnevernet kan f.eks. hjelpe til med støttekontakt hvis man trenger en som kan være med deg på fritiden og gjøre hyggelige ting sammen, fritidsaktiviteter, besøkshjem som kan være en familie barna kan besøke innimellom og gjøre hyggelige ting med. Det er også mange andre ting barnevernet kan hjelpe familier med. Barnevernet kan også gi råd og veiledning til deg og familien din hvis dere har det vanskelig. De aller fleste familiene som er i kontakt med barnevernet, får hjelp som er frivillig og hvor barna bor hjemme i sin familie.
Noen ganger kan barn ha det så vanskelig hjemme at det beste er å flytte til en annen familie i en periode som kan passe på dem til foreldrene har fått hjelp med sine problemer. Hvis foreldrene f.eks. er syke eller sliter med rus, kan det være at de ikke klarer å ta vare på barna sine samtidig.
Mange barn synes det er vanskelig å snakke med barnevernet fordi de er redd for at de må flytte fra foreldrene sine. Det er helt vanlig at man ikke vil si noe negativt om foreldrene sine og det er vanlig å være redd for å flytte i en ny familie man ikke kjenner. Noen ganger er det allikevel sånn at det er best å bo hos noen andre til foreldrene klarer å ta vare på seg selv og barna sine igjen. Ofte er det først når man er voksen at man skjønner at det som har skjedd i familien sin har gjort at man ikke får det bra som voksen. Barn ønsker også ofte å hjelpe foreldrene sine. Når foreldrene har så store problemer at barnevernet mener at de ikke klarer å ta vare på barna sine, er det ofte best for foreldrene også at de får hjelp til sine problemer av noen som er profesjonelle.
Lurer du på noe om barnevernet?
Du kan alltid ringe til barnevernet og snakke med noen. Hvis du vil være anonym, trenger du ikke å si hva du heter eller hvor du ringer fra. Barnevernet skal passe på at alle barn skal ha det trygt og godt i sin familie. Du kan kontakte Rettssenteret på hvis du lurer på noe.
Du kan også snakke med en voksenperson du stoler på hvis du har det vanskelig. På skolen kan du snakke med lærer, sosiallærer eller helsesykepleier. Disse har taushetsplikt, det vil si at de ikke kan si det du forteller videre til noen. Hvis det er veldig alvorlige ting du forteller om, f. eks. at du blir slått eller utsatt for overgrep, er dette så alvorlig at de voksne har plikt til å si fra til barnevernet. Dette er fordi barnevernet skal passe på at ingen blir utsatt for mishandling eller overgrep i sin familie. Alle voksne må passe på at barn har det bra.
Du kan lese mer under lenken: Barnevernet - til barnets beste - regjeringen.no
Noen har sendt bekymringsmelding til barnevernet – hva nå?
Når barnevernet mottar en bekymringsmelding, har de plikt til å finne ut om de skal undersøke saken nærmere. Hvis barnevernet tror at et barn trenger hjelp, vil de prøve å finne ut av hva slags hjelp barnet eller familien trenger. Da åpner de en undersøkelsessak.
Når barnevernet åpner en undersøkelsessak, tar de kontakt med deg og din familie for å finne ut av hvordan dere har det og om det er noe barneverntjenesten kan hjelpe til med. Det er vanlig at barnevernet kommer og besøker dere hjemme og snakker med dere der eller på skolen. Ofte vil barnevernet også snakke med f. eks. skole, barnehage, aktivitetsskole, helsesykepleier, helsestasjon eller andre offentlige instanser som f. eks. BUP, fastlege, politiet etc. Det er vanlig at barneverntjenesten har tre måneder på seg til å undersøke hvordan dere har det i familien.
I de fleste tilfellene så vil barneverntjenesten komme frem til at de kan tilby frivillige hjelpetiltak. Det kan være alt fra en støttekontakt, besøkshjem, fritidsaktiviteter e.l. Dersom din familie ikke ønsker dette, kan dere takke nei til disse tilbudene.
Hvis barnevernet mener at du eller dine søsken ikke får den tryggheten og omsorgen dere har krav på, kan barnevernet fremme sak om omsorgsovertagelse, det vil si at barnevernet ønsker å overta omsorgen for dere og at du og dine søsken kan bli flyttet til en annen familie som skal ta vare på dere. Det vil si at en barneverns- og helsenemnd skal bestemme om du eller dine søsken fortsatt skal bo hjemme eller at dere vil ha det bedre i et fosterhjem. En barnevernsnemnd er som en slags domstol som skal bestemme om det barnevernet foreslår er det beste for barna.
Barnevernet skal alltid høre med deg og dine søsken hva dere mener. Litt avhengig av hvor gamle dere er, har dere rett til å si deres mening.
Når noen skal bestemme noe for barn, er det viktig at det skal være til barnets beste.
Bor du i fosterhjem – hva er dine rettigheter?
Hvis du bor i fosterhjem er det kanskje fordi foreldrene dine ikke klarer å ta vare på deg nå fordi de har problemer selv, f.eks. at de er syke, sliter med rus eller at du har mistet foreldrene dine. Når du bor i fosterhjem har du de samme rettighetene som om du bor hjemme. Fosterfamilien skal passe på deg, gi deg omsorg og kjærlighet og du skal få si din mening. Fosterfamilien skal gi deg klær og mat, følge opp lekser og fritidsaktiviteter. Du skal også få ha kontakt med venner og familien din.
Ofte har barnevernsnemnda bestemt hvor ofte du kan se foreldrene dine. Grunnen til det er at du skal få slå deg til ro i fosterhjemmet og det kan være vanskelig hvis man ser foreldrene sine for ofte.
Akkurat som når man bor med sine foreldre, er det ikke alt man kan bestemme selv eller at man får viljen sin i alle saker. De voksne bestemmer, men du kan være med å si din mening. Det de voksne bestemmer skal være til det beste for deg. Noen ganger er man uenig om hva som er best, kanskje du ønsker å være lenger ute enn fosterforeldrene dine har bestemt. I slike tilfeller er det fosterforeldrene dine som bestemmer. De kan også bestemme at du ikke får bruke mobil om natten for eksempel. Når man bor i en familie så må man også innrette seg etter andres behov selv om man kanskje ønsker noe annet selv. Dette er fordi man er del av et fellesskap som f.eks. slik det er på skolen.
Når du er 15 år, kan du blant annet selv bestemme hvilken religion du vil tilhøre og hvilken skole du vil gå på.
Når du blir 18 år, bestemmer du selv hvor du vil bo. Mange som har bodd i fosterhjem lenge ønsker å bo i fosterhjemmet til de f.eks. er ferdige med utdanning. Barnevernet skal snakke med deg om hvor du vil bo lenge før du fyller 18, slik at dere sammen kan planlegge om du skal flytte for deg selv eller skal fortsette å bo hos fosterfamilien din. Hvis du har behov for det kan barnevernet fortsette med hjelpetiltak helt til du er 25 år. Hvis du ikke ønsker hjelpetiltak fra barnevernet etter du fyller 18 år, kan du takke nei til hjelpetiltakene.
Når du bor i fosterhjem har du en egen tilsynsperson som skal passe på at du har det bra i fosterfamilien. Tilsynspersonen skal besøke deg i fosterhjemmet eller dere kan møtes et annet sted. Tilsynsføreren skal besøke deg minst fire ganger i året. Du kan både snakke med barnevernet og med tilsynspersonen, hvis det er ting du lurer på eller er misfornøyd med.
Du kan lese mer her: Fosterhjem — Ung.no
Bor du på institusjon – hvilke rettigheter har du?
Grunnen til at du er på institusjon er at du skal få hjelp med de problemene du har.
Når du bor på institusjon har du krav på omsorg, rett til å bli hørt og være med å bestemme hvordan du skal ha det, du har rett til å være med venner og få besøk av familie.
Hvis du bor på institusjon i regi av barnevernet, er det mye som er annerledes enn å bo i sitt eget hjem. Selv om du bor på institusjon har du fortsatt krav på privatliv, det vil si at du skal få lov å være alene på rommet ditt, de ansatte ikke kan gå igjennom tingene dine osv. Du skal ha lov til å bruke mobil, nettbrett og pc.
Hvis de ansatte er redd for at du ruser deg eller har mistanke om at du gjør noe som er til fare for deg selv eller andre, kan de ransake rommet ditt. De kan da ta fra deg f.eks. narkotika, våpen el. som de mener er til fare for deg eller noen andre. Institusjonen må som regel fatte et vedtak når de bruker tvang og de må skrive ned hva de har gjort og hva de har tatt fra deg. Dette kalles tvangsprotokoll. Det samme gjelder hvis de må fysisk stoppe deg hvis du f.eks. går til angrep på andre eller havner i slåsskamp. De må også sende tvangsprotokollen til barnevernet og Statsforvalteren. Institusjonen må alltid begrunne hvorfor de gjør det de gjør og statsforvalteren skal få beskjed sånn at de kan kontrollere at det institusjonen gjør er lovlig. De ansatte skal alltid ta opp det som har skjedd med deg etterpå slik at dere kan snakke om det.
Noen ganger er det et tvangsvedtak som er grunnen til at du er på institusjon. Da kan institusjonen hente deg tilbake fra rømning med tvang, ofte er politiet med. De kan også da teste deg for rusmidler selv om du ikke er enig i dette. Noen ganger kan de ansatte nekte deg å gå ut alene eller møte noen venner hvis de tenker at det kan utsette deg for ting som ikke er bra for deg.
Grunnen til dette er at barnevernet og institusjonen skal hjelpe deg til å ta gode valg og at de mener at det er nødvendig f.eks. for å hjelpe deg videre til en rusfri tilværelse. Det kan også være at de tar fra deg telefonen for en periode fordi de er redd for at du har kontakt med kriminelle eller at du bruker telefonen for å kjøpe narkotika etc.
Du kan lese mer om dette her: Hvilke rettigheter har jeg på institusjon? — Ung.no
Har du kommet til Norge som enslig mindreårig asylsøker?
Hvis du har kommet til Norge som asylsøker og du er under 18 år får du en verge, det vil si en person som skal hjelpe deg frem til du fyller 18 år og blir myndig. Det er barnevernet i Norge som skal hjelpe deg å finne et sted å bo enten i en fosterfamilie eller på en institusjon sammen med andre ungdommer som er i samme situasjon som deg. Da har du krav på samme oppfølgning og omsorg som du ville hatt hvis du bodde sammen med din familie.
Du kan lese mer om dette her: Velg språk (asylbarn.no)
Er du misfornøyd med den hjelpen du får av barnevernet – hvem kan du klage til?
Noen ganger kan man være uenig i det barnevernet eller institusjonen gjør eller den hjelpen man får. Det er alltid lurt å ta det opp med de ansatte i barnevernet eller på institusjonen først og se om dere kan komme til en bedre løsning. Hvis du ikke føler at det hjelper, kan du klage til Statsforvalteren der du bor. Statsforvalteren skal passe på at barnevernet gjør sin jobb på en god måte og ta imot klager fra de som ikke er fornøyd med hjelpen de får eller hvis de mener at f. eks. institusjonen har gjort noe som ikke er lov. De ansatte på institusjonen skal hjelpe deg med å klage hvis du ønsker det. Du kan også be barnevernet om å hjelpe deg å sende en klage til Statsforvalteren. Statsforvalteren skal finne ut om du har rett og at du skal få medhold i din klage. Det å få medhold vil si at statsforvalteren er enig med deg i at hjelpen ikke har vært riktig og at det vil bli gjort endringer i den hjelpen du får. Du får et skriftlig svar fra Statsforvalteren når de er ferdig å behandle din klage.
Statsforvalteren fører tilsyn med barnevernsinstitusjonene, det betyr at de reiser på besøk til de ulike institusjonene og ser hvordan de som bor der har det og om institusjonen arbeider som de skal. Du har rett til å snakke med de som kommer på tilsyn og fortelle om hvordan du synes det er å bo på institusjonen.
Du kan lese mer her: Barnevern | Statsforvalteren.no
Du kan være anonym når du kontakter oss
Ta kontakt med Rettssenteret hvis du ønsker veiledning. Du trenger ikke å si navnet ditt hvis du vil være anonym. Vi har taushetsplikt – det betyr at vi ikke forteller andre om det du forteller oss om.
Aktuelle problemstillinger
Hva kan barnevernet hjelpe deg med?
Barnevernet skal passe på at alle barn i Norge har det bra. Noen ganger trenger familier litt ekstra hjelp i en periode og barnevernet kan f.eks. hjelpe til med støttekontakt hvis man trenger en som kan være med deg på fritiden og gjøre hyggelige ting sammen, fritidsaktiviteter, besøkshjem som kan være en familie barna kan besøke innimellom og gjøre hyggelige ting med. Det er også mange andre ting barnevernet kan hjelpe familier med. Barnevernet kan også gi råd og veiledning til deg og familien din hvis dere har det vanskelig. De aller fleste familiene som er i kontakt med barnevernet, får hjelp som er frivillig og hvor barna bor hjemme i sin familie.
Noen ganger kan barn ha det så vanskelig hjemme at det beste er å flytte til en annen familie i en periode som kan passe på dem til foreldrene har fått hjelp med sine problemer. Hvis foreldrene f.eks. er syke eller sliter med rus, kan det være at de ikke klarer å ta vare på barna sine samtidig.
Mange barn synes det er vanskelig å snakke med barnevernet fordi de er redd for at de må flytte fra foreldrene sine. Det er helt vanlig at man ikke vil si noe negativt om foreldrene sine og det er vanlig å være redd for å flytte i en ny familie man ikke kjenner. Noen ganger er det allikevel sånn at det er best å bo hos noen andre til foreldrene klarer å ta vare på seg selv og barna sine igjen. Ofte er det først når man er voksen at man skjønner at det som har skjedd i familien sin har gjort at man ikke får det bra som voksen. Barn ønsker også ofte å hjelpe foreldrene sine. Når foreldrene har så store problemer at barnevernet mener at de ikke klarer å ta vare på barna sine, er det ofte best for foreldrene også at de får hjelp til sine problemer av noen som er profesjonelle.
Lurer du på noe om barnevernet?
Du kan alltid ringe til barnevernet og snakke med noen. Hvis du vil være anonym, trenger du ikke å si hva du heter eller hvor du ringer fra. Barnevernet skal passe på at alle barn skal ha det trygt og godt i sin familie. Du kan kontakte Rettssenteret på hvis du lurer på noe.
Du kan også snakke med en voksenperson du stoler på hvis du har det vanskelig. På skolen kan du snakke med lærer, sosiallærer eller helsesykepleier. Disse har taushetsplikt, det vil si at de ikke kan si det du forteller videre til noen. Hvis det er veldig alvorlige ting du forteller om, f. eks. at du blir slått eller utsatt for overgrep, er dette så alvorlig at de voksne har plikt til å si fra til barnevernet. Dette er fordi barnevernet skal passe på at ingen blir utsatt for mishandling eller overgrep i sin familie. Alle voksne må passe på at barn har det bra.
Du kan lese mer under lenken: Barnevernet - til barnets beste - regjeringen.no
Noen har sendt bekymringsmelding til barnevernet – hva nå?
Når barnevernet mottar en bekymringsmelding, har de plikt til å finne ut om de skal undersøke saken nærmere. Hvis barnevernet tror at et barn trenger hjelp, vil de prøve å finne ut av hva slags hjelp barnet eller familien trenger. Da åpner de en undersøkelsessak.
Når barnevernet åpner en undersøkelsessak, tar de kontakt med deg og din familie for å finne ut av hvordan dere har det og om det er noe barneverntjenesten kan hjelpe til med. Det er vanlig at barnevernet kommer og besøker dere hjemme og snakker med dere der eller på skolen. Ofte vil barnevernet også snakke med f. eks. skole, barnehage, aktivitetsskole, helsesykepleier, helsestasjon eller andre offentlige instanser som f. eks. BUP, fastlege, politiet etc. Det er vanlig at barneverntjenesten har tre måneder på seg til å undersøke hvordan dere har det i familien.
I de fleste tilfellene så vil barneverntjenesten komme frem til at de kan tilby frivillige hjelpetiltak. Det kan være alt fra en støttekontakt, besøkshjem, fritidsaktiviteter e.l. Dersom din familie ikke ønsker dette, kan dere takke nei til disse tilbudene.
Hvis barnevernet mener at du eller dine søsken ikke får den tryggheten og omsorgen dere har krav på, kan barnevernet fremme sak om omsorgsovertagelse, det vil si at barnevernet ønsker å overta omsorgen for dere og at du og dine søsken kan bli flyttet til en annen familie som skal ta vare på dere. Det vil si at en barneverns- og helsenemnd skal bestemme om du eller dine søsken fortsatt skal bo hjemme eller at dere vil ha det bedre i et fosterhjem. En barnevernsnemnd er som en slags domstol som skal bestemme om det barnevernet foreslår er det beste for barna.
Barnevernet skal alltid høre med deg og dine søsken hva dere mener. Litt avhengig av hvor gamle dere er, har dere rett til å si deres mening.
Når noen skal bestemme noe for barn, er det viktig at det skal være til barnets beste.
Bor du i fosterhjem – hva er dine rettigheter?
Hvis du bor i fosterhjem er det kanskje fordi foreldrene dine ikke klarer å ta vare på deg nå fordi de har problemer selv, f.eks. at de er syke, sliter med rus eller at du har mistet foreldrene dine. Når du bor i fosterhjem har du de samme rettighetene som om du bor hjemme. Fosterfamilien skal passe på deg, gi deg omsorg og kjærlighet og du skal få si din mening. Fosterfamilien skal gi deg klær og mat, følge opp lekser og fritidsaktiviteter. Du skal også få ha kontakt med venner og familien din.
Ofte har barnevernsnemnda bestemt hvor ofte du kan se foreldrene dine. Grunnen til det er at du skal få slå deg til ro i fosterhjemmet og det kan være vanskelig hvis man ser foreldrene sine for ofte.
Akkurat som når man bor med sine foreldre, er det ikke alt man kan bestemme selv eller at man får viljen sin i alle saker. De voksne bestemmer, men du kan være med å si din mening. Det de voksne bestemmer skal være til det beste for deg. Noen ganger er man uenig om hva som er best, kanskje du ønsker å være lenger ute enn fosterforeldrene dine har bestemt. I slike tilfeller er det fosterforeldrene dine som bestemmer. De kan også bestemme at du ikke får bruke mobil om natten for eksempel. Når man bor i en familie så må man også innrette seg etter andres behov selv om man kanskje ønsker noe annet selv. Dette er fordi man er del av et fellesskap som f.eks. slik det er på skolen.
Når du er 15 år, kan du blant annet selv bestemme hvilken religion du vil tilhøre og hvilken skole du vil gå på.
Når du blir 18 år, bestemmer du selv hvor du vil bo. Mange som har bodd i fosterhjem lenge ønsker å bo i fosterhjemmet til de f.eks. er ferdige med utdanning. Barnevernet skal snakke med deg om hvor du vil bo lenge før du fyller 18, slik at dere sammen kan planlegge om du skal flytte for deg selv eller skal fortsette å bo hos fosterfamilien din. Hvis du har behov for det kan barnevernet fortsette med hjelpetiltak helt til du er 25 år. Hvis du ikke ønsker hjelpetiltak fra barnevernet etter du fyller 18 år, kan du takke nei til hjelpetiltakene.
Når du bor i fosterhjem har du en egen tilsynsperson som skal passe på at du har det bra i fosterfamilien. Tilsynspersonen skal besøke deg i fosterhjemmet eller dere kan møtes et annet sted. Tilsynsføreren skal besøke deg minst fire ganger i året. Du kan både snakke med barnevernet og med tilsynspersonen, hvis det er ting du lurer på eller er misfornøyd med.
Du kan lese mer her: Fosterhjem — Ung.no
Bor du på institusjon – hvilke rettigheter har du?
Grunnen til at du er på institusjon er at du skal få hjelp med de problemene du har.
Når du bor på institusjon har du krav på omsorg, rett til å bli hørt og være med å bestemme hvordan du skal ha det, du har rett til å være med venner og få besøk av familie.
Hvis du bor på institusjon i regi av barnevernet, er det mye som er annerledes enn å bo i sitt eget hjem. Selv om du bor på institusjon har du fortsatt krav på privatliv, det vil si at du skal få lov å være alene på rommet ditt, de ansatte ikke kan gå igjennom tingene dine osv. Du skal ha lov til å bruke mobil, nettbrett og pc.
Hvis de ansatte er redd for at du ruser deg eller har mistanke om at du gjør noe som er til fare for deg selv eller andre, kan de ransake rommet ditt. De kan da ta fra deg f.eks. narkotika, våpen el. som de mener er til fare for deg eller noen andre. Institusjonen må som regel fatte et vedtak når de bruker tvang og de må skrive ned hva de har gjort og hva de har tatt fra deg. Dette kalles tvangsprotokoll. Det samme gjelder hvis de må fysisk stoppe deg hvis du f.eks. går til angrep på andre eller havner i slåsskamp. De må også sende tvangsprotokollen til barnevernet og Statsforvalteren. Institusjonen må alltid begrunne hvorfor de gjør det de gjør og statsforvalteren skal få beskjed sånn at de kan kontrollere at det institusjonen gjør er lovlig. De ansatte skal alltid ta opp det som har skjedd med deg etterpå slik at dere kan snakke om det.
Noen ganger er det et tvangsvedtak som er grunnen til at du er på institusjon. Da kan institusjonen hente deg tilbake fra rømning med tvang, ofte er politiet med. De kan også da teste deg for rusmidler selv om du ikke er enig i dette. Noen ganger kan de ansatte nekte deg å gå ut alene eller møte noen venner hvis de tenker at det kan utsette deg for ting som ikke er bra for deg.
Grunnen til dette er at barnevernet og institusjonen skal hjelpe deg til å ta gode valg og at de mener at det er nødvendig f.eks. for å hjelpe deg videre til en rusfri tilværelse. Det kan også være at de tar fra deg telefonen for en periode fordi de er redd for at du har kontakt med kriminelle eller at du bruker telefonen for å kjøpe narkotika etc.
Du kan lese mer om dette her: Hvilke rettigheter har jeg på institusjon? — Ung.no
Har du kommet til Norge som enslig mindreårig asylsøker?
Hvis du har kommet til Norge som asylsøker og du er under 18 år får du en verge, det vil si en person som skal hjelpe deg frem til du fyller 18 år og blir myndig. Det er barnevernet i Norge som skal hjelpe deg å finne et sted å bo enten i en fosterfamilie eller på en institusjon sammen med andre ungdommer som er i samme situasjon som deg. Da har du krav på samme oppfølgning og omsorg som du ville hatt hvis du bodde sammen med din familie.
Du kan lese mer om dette her: Velg språk (asylbarn.no)
Er du misfornøyd med den hjelpen du får av barnevernet – hvem kan du klage til?
Noen ganger kan man være uenig i det barnevernet eller institusjonen gjør eller den hjelpen man får. Det er alltid lurt å ta det opp med de ansatte i barnevernet eller på institusjonen først og se om dere kan komme til en bedre løsning. Hvis du ikke føler at det hjelper, kan du klage til Statsforvalteren der du bor. Statsforvalteren skal passe på at barnevernet gjør sin jobb på en god måte og ta imot klager fra de som ikke er fornøyd med hjelpen de får eller hvis de mener at f. eks. institusjonen har gjort noe som ikke er lov. De ansatte på institusjonen skal hjelpe deg med å klage hvis du ønsker det. Du kan også be barnevernet om å hjelpe deg å sende en klage til Statsforvalteren. Statsforvalteren skal finne ut om du har rett og at du skal få medhold i din klage. Det å få medhold vil si at statsforvalteren er enig med deg i at hjelpen ikke har vært riktig og at det vil bli gjort endringer i den hjelpen du får. Du får et skriftlig svar fra Statsforvalteren når de er ferdig å behandle din klage.
Statsforvalteren fører tilsyn med barnevernsinstitusjonene, det betyr at de reiser på besøk til de ulike institusjonene og ser hvordan de som bor der har det og om institusjonen arbeider som de skal. Du har rett til å snakke med de som kommer på tilsyn og fortelle om hvordan du synes det er å bo på institusjonen.
Du kan lese mer her: Barnevern | Statsforvalteren.no
Du kan være anonym når du kontakter oss
Ta kontakt med Rettssenteret hvis du ønsker veiledning. Du trenger ikke å si navnet ditt hvis du vil være anonym. Vi har taushetsplikt – det betyr at vi ikke forteller andre om det du forteller oss om.