Naboskap kan være en kilde til både glede og frustrasjon. Noen naboer samarbeider godt og utvikler et vennskap, mens andre opplever konflikter som kan påvirke både livskvaliteten og eiendomsverdien.
Nyttige lenker
Nyttige lenker
Nyttige lenker
Nyttige lenker
Naboskap kan være en kilde til både glede og frustrasjon. Noen naboer samarbeider godt og utvikler et vennskap, mens andre opplever konflikter som kan påvirke både livskvaliteten og eiendomsverdien.
Naboskap kan være en kilde til både glede og frustrasjon. Noen naboer samarbeider godt og utvikler et vennskap, mens andre opplever konflikter som kan påvirke både livskvaliteten og eiendomsverdien.
Naboskap kan være en kilde til både glede og frustrasjon. Noen naboer samarbeider godt og utvikler et vennskap, mens andre opplever konflikter som kan påvirke både livskvaliteten og eiendomsverdien.
Hvor mye må man finne seg i fra naboen?
Hvor mye må man egentlig tåle som nabo?
Utgangspunktet er at man faktisk må tåle noen ulemper fra naboen. Det går likevel en grense for hva man må finne seg i. Den rettslige tålegrensen i naboloven sier at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendommen. Fordelene og ulempene må med andre ord veies mot hverandre.
Hva som anses urimelig i lovens forstand må vurderes konkret, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med hva du selv opplever som urimelig. Det kan være utfordrende for naboer å enes om hvor denne grensen går og det er ofte ikke et klart svar. Hva som er urimelig oppleves ulikt avhengig av personlige tålegrenser. Dersom noe også er unødvendig, er tålegrensen fort overskredet.
Her er det også viktig å merke seg at det ikke bare er nærmeste nabo med felles eiendomsgrense som anses som nabo etter loven. Litt forenklet sagt omfattes de som bor i nærheten av deg.
Hva kan man gjøre hvis naboens tre skygger for sollyset eller reduserer utsikten?
Hvis naboens trær, grener eller røtter kommer over på din eiendom og dette er til ulempe for deg, kan du be om at disse enten beskjæres eller fjernes, eller fjerne det selv. Når det gjelder sjenerende trær på naboens eiendom er det derimot viktig at du ikke tar saken i egne hender, da dette er straffbart.
Den alminnelige tålegrensen gjelder her som ellers, men i tillegg gjelder det en egen særbestemmelse om trær i naboloven. Treet kan ikke stå nærmere tomtegrensen enn 1/3 av trehøyden, så lenge treet utgjør en skade eller særlig ulempe for naboen og treet ikke har en spesiell nytteverdi for eieren. Det vil si at et tre som, under forannevnte forutsetninger, er 9 meter høyt kan ikke stå nærmere enn 3 meter fra tomtegrensa. Hvis dette er tilfelle, kan du be naboen om å i det minste beskjære treet. Naboens fordeler med treet skal veies opp mot naboens ulemper – typisk vern mot innsyn vs. tap av sollys/utsikt.
Kan naboen sette opp et gjerde på felles tomtegrense uten samtykke fra den andre?
Naboen har lov til å sette opp et gjerde eller en hekk på delelinjen mellom eiendommene, men ikke lenger inn på naboeiendommen enn på sin egen grunn og ikke lenger inn enn 0,5 meter. Naboen må i utgangspunktet ta hele kostnaden for å oppføre gjerdet/hekken, og stå for vedlikeholdet.
Hvis gjerdet har en klar nytteverdi for naboen, foreligger det «gjerdeplikt». Da kan den andre kreve at utgiftene deles - så lenge nytteverdien er større enn kostnadene. Vedlikeholdet vil da også fordeles likt (hver sin side), med mindre den ene siden av gjerdet (av naturlige årsaker) krever mer vedlikehold. Er man uenig om det foreligger gjerdeplikt, kan man enten gå rettens vei eller kreve gjerdeskjønn og be om jordskifterettens avgjørelse.
Hva gjør dere hvis du og naboen er uenige om hvor tomtegrensen går?
Dersom man er uenige om tomtegrensen bør man først undersøke om det er gjennomført såkalt oppmålingsforretning som har klarlagt eiendomsgrensene. Nye målemetoder har heldigvis medført at eiendomsgrensene kan være fastsatt med stor nøyaktighet. Ved behov kan man også be kommunen gjennomføre en ny oppmålingsforretning. Om naboene likevel ikke blir enige, kan man bringe saken inn for avgjørelse hos jordskifteretten eller for forliksrådet/tingretten.
Hva skjer hvis naboens planering, oppføring av forstøtningsmurer og utgraving av egen tomt får konsekvenser for min tomt?
Forutsatt at tiltaket er i tråd med plan- og bygningsloven har naboen i utgangspunktet lov til å planere, oppføre forstøtningsmurer og grave på egen tomt, så lenge dette ikke er til urimelig skade eller ulempe for naboen. Dersom tålegrensen overskrides, kan naboen kreve at arbeidet opphører. Utføres tiltaket og det oppstår skade på nabotomten, kan naboen kreve erstatning. Merk at det er viktig å si ifra til naboen allerede ved oppstart av arbeidet, hvis du er redd for at det oppstår skader. På den måten unngår du at erstatningen settes ned eller bortfaller som følge av at du etter god naboskikk burde sagt i fra tidligere.
Veirett
Omfanget av en veirett beror i første omgang på hva som er avtalt. Om avtalen er taus, må man forvente en viss økt bruk av veiretten i tråd med samfunnsutviklingen. Det avgjørende er om bruken overskrider tålegrensen, altså om den økte bruken er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for andre. Den konkrete vurderingen er i stor grad avhengig av de lokale forholdene og omstendighetene. I praksis tillates det ofte en del, men det går en grense, særlig hvis bruken reduserer verdien på den tjenende eiendommen.
Hvilke konflikter kan typisk oppstå der det er flere boenheter på samme tomt?
I moderne nybyggprosjekter har man som regel ønsket å maksimere utnyttelsen ved å bygge flere boliger på samme tomt. Ofte har boenhetene fått et typisk eksklusivt bruksareal som utgjør «deres hage», altså en enerett til å bruke bestemte deler av fellesarealene. Selv om arealet er eksklusivt, kan det likevel være flere begrensninger på hva man får lov til å gjøre «på sin tomt», og i utgangspunktet er det fremdeles sameiet som bestemmer hvordan arealet kan benyttes. Endring av bebyggelse eller tomt som går utover vanlig forvaltning og vedlikehold krever også minst to tredjedeler flertall på årsmøtet. Det vil si at seksjonseier ikke kan føre opp en sykkelbod på sitt eksklusive areal uten samtykke. Dette er nok få klar over der man har et eksklusivt bruksareal som fremstår som en «vanlig» hage. Ofte oppstår det også uenighet om hvem som har vedlikeholdsplikten for slike arealer.
Det kan være ryddig å vedtektsfeste eksklusive bruksretter til fellesareal for å unngå tvil om retten, omfanget og om bruken av arealet. Om dette ikke allerede er gjort, bør sameiet også vurdere om arealet skal seksjoneres som en tilleggsdel for hver boenhet. Da vil man få større frihet til å bruke arealet som man ønsker.
Hva kan man gjøre hvis naboen går utover det som er lovlig?
Du kan kreve at den ulovlige virksomheten opphører, og dersom du har blitt påført et økonomisk tap kan du kreve dette dekket. Det er også mulig å ta saken gratis til Konfliktrådet, og få hjelp til å finne en løsning. Siste utvei er å gå rettens vei, men det er en kostbar affære som bør unngås.
Hva krangler naboer mest om?
Vi er særlig opptatt av sollys, utsikt og fredelige omgivelser. Det klassiske eksempelet er trær og hekker som skygger for tomten eller reduserer utsikten. Andre tradisjonelle gjengangere er støy, uenighet om tomtegrenser, oppføring av gjerde og forstøtningsmurer, oppføring av bygg og uenighet om adkomstveier.
Råd for å unngå å komme i konflikt med naboen
Snakk med naboen og ikke om naboen!
Mange tvister kunne vært unngått ved bedre kommunikasjon, og da helst før skaden har skjedd. Den som går i dialog tidlig kommer ofte bedre ut av det enn den som tar seg til rette og håper på det beste. Det er også viktig å undersøke hva man faktisk har rett til å gjøre på sin egen tomt, og hva naboen har rett til å gjøre på sin tomt.
Hvor mye må man finne seg i fra naboen?
Hvor mye må man egentlig tåle som nabo?
Utgangspunktet er at man faktisk må tåle noen ulemper fra naboen. Det går likevel en grense for hva man må finne seg i. Den rettslige tålegrensen i naboloven sier at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendommen. Fordelene og ulempene må med andre ord veies mot hverandre.
Hva som anses urimelig i lovens forstand må vurderes konkret, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med hva du selv opplever som urimelig. Det kan være utfordrende for naboer å enes om hvor denne grensen går og det er ofte ikke et klart svar. Hva som er urimelig oppleves ulikt avhengig av personlige tålegrenser. Dersom noe også er unødvendig, er tålegrensen fort overskredet.
Her er det også viktig å merke seg at det ikke bare er nærmeste nabo med felles eiendomsgrense som anses som nabo etter loven. Litt forenklet sagt omfattes de som bor i nærheten av deg.
Hva kan man gjøre hvis naboens tre skygger for sollyset eller reduserer utsikten?
Hvis naboens trær, grener eller røtter kommer over på din eiendom og dette er til ulempe for deg, kan du be om at disse enten beskjæres eller fjernes, eller fjerne det selv. Når det gjelder sjenerende trær på naboens eiendom er det derimot viktig at du ikke tar saken i egne hender, da dette er straffbart.
Den alminnelige tålegrensen gjelder her som ellers, men i tillegg gjelder det en egen særbestemmelse om trær i naboloven. Treet kan ikke stå nærmere tomtegrensen enn 1/3 av trehøyden, så lenge treet utgjør en skade eller særlig ulempe for naboen og treet ikke har en spesiell nytteverdi for eieren. Det vil si at et tre som, under forannevnte forutsetninger, er 9 meter høyt kan ikke stå nærmere enn 3 meter fra tomtegrensa. Hvis dette er tilfelle, kan du be naboen om å i det minste beskjære treet. Naboens fordeler med treet skal veies opp mot naboens ulemper – typisk vern mot innsyn vs. tap av sollys/utsikt.
Kan naboen sette opp et gjerde på felles tomtegrense uten samtykke fra den andre?
Naboen har lov til å sette opp et gjerde eller en hekk på delelinjen mellom eiendommene, men ikke lenger inn på naboeiendommen enn på sin egen grunn og ikke lenger inn enn 0,5 meter. Naboen må i utgangspunktet ta hele kostnaden for å oppføre gjerdet/hekken, og stå for vedlikeholdet.
Hvis gjerdet har en klar nytteverdi for naboen, foreligger det «gjerdeplikt». Da kan den andre kreve at utgiftene deles - så lenge nytteverdien er større enn kostnadene. Vedlikeholdet vil da også fordeles likt (hver sin side), med mindre den ene siden av gjerdet (av naturlige årsaker) krever mer vedlikehold. Er man uenig om det foreligger gjerdeplikt, kan man enten gå rettens vei eller kreve gjerdeskjønn og be om jordskifterettens avgjørelse.
Hva gjør dere hvis du og naboen er uenige om hvor tomtegrensen går?
Dersom man er uenige om tomtegrensen bør man først undersøke om det er gjennomført såkalt oppmålingsforretning som har klarlagt eiendomsgrensene. Nye målemetoder har heldigvis medført at eiendomsgrensene kan være fastsatt med stor nøyaktighet. Ved behov kan man også be kommunen gjennomføre en ny oppmålingsforretning. Om naboene likevel ikke blir enige, kan man bringe saken inn for avgjørelse hos jordskifteretten eller for forliksrådet/tingretten.
Hva skjer hvis naboens planering, oppføring av forstøtningsmurer og utgraving av egen tomt får konsekvenser for min tomt?
Forutsatt at tiltaket er i tråd med plan- og bygningsloven har naboen i utgangspunktet lov til å planere, oppføre forstøtningsmurer og grave på egen tomt, så lenge dette ikke er til urimelig skade eller ulempe for naboen. Dersom tålegrensen overskrides, kan naboen kreve at arbeidet opphører. Utføres tiltaket og det oppstår skade på nabotomten, kan naboen kreve erstatning. Merk at det er viktig å si ifra til naboen allerede ved oppstart av arbeidet, hvis du er redd for at det oppstår skader. På den måten unngår du at erstatningen settes ned eller bortfaller som følge av at du etter god naboskikk burde sagt i fra tidligere.
Veirett
Omfanget av en veirett beror i første omgang på hva som er avtalt. Om avtalen er taus, må man forvente en viss økt bruk av veiretten i tråd med samfunnsutviklingen. Det avgjørende er om bruken overskrider tålegrensen, altså om den økte bruken er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for andre. Den konkrete vurderingen er i stor grad avhengig av de lokale forholdene og omstendighetene. I praksis tillates det ofte en del, men det går en grense, særlig hvis bruken reduserer verdien på den tjenende eiendommen.
Hvilke konflikter kan typisk oppstå der det er flere boenheter på samme tomt?
I moderne nybyggprosjekter har man som regel ønsket å maksimere utnyttelsen ved å bygge flere boliger på samme tomt. Ofte har boenhetene fått et typisk eksklusivt bruksareal som utgjør «deres hage», altså en enerett til å bruke bestemte deler av fellesarealene. Selv om arealet er eksklusivt, kan det likevel være flere begrensninger på hva man får lov til å gjøre «på sin tomt», og i utgangspunktet er det fremdeles sameiet som bestemmer hvordan arealet kan benyttes. Endring av bebyggelse eller tomt som går utover vanlig forvaltning og vedlikehold krever også minst to tredjedeler flertall på årsmøtet. Det vil si at seksjonseier ikke kan føre opp en sykkelbod på sitt eksklusive areal uten samtykke. Dette er nok få klar over der man har et eksklusivt bruksareal som fremstår som en «vanlig» hage. Ofte oppstår det også uenighet om hvem som har vedlikeholdsplikten for slike arealer.
Det kan være ryddig å vedtektsfeste eksklusive bruksretter til fellesareal for å unngå tvil om retten, omfanget og om bruken av arealet. Om dette ikke allerede er gjort, bør sameiet også vurdere om arealet skal seksjoneres som en tilleggsdel for hver boenhet. Da vil man få større frihet til å bruke arealet som man ønsker.
Hva kan man gjøre hvis naboen går utover det som er lovlig?
Du kan kreve at den ulovlige virksomheten opphører, og dersom du har blitt påført et økonomisk tap kan du kreve dette dekket. Det er også mulig å ta saken gratis til Konfliktrådet, og få hjelp til å finne en løsning. Siste utvei er å gå rettens vei, men det er en kostbar affære som bør unngås.
Hva krangler naboer mest om?
Vi er særlig opptatt av sollys, utsikt og fredelige omgivelser. Det klassiske eksempelet er trær og hekker som skygger for tomten eller reduserer utsikten. Andre tradisjonelle gjengangere er støy, uenighet om tomtegrenser, oppføring av gjerde og forstøtningsmurer, oppføring av bygg og uenighet om adkomstveier.
Råd for å unngå å komme i konflikt med naboen
Snakk med naboen og ikke om naboen!
Mange tvister kunne vært unngått ved bedre kommunikasjon, og da helst før skaden har skjedd. Den som går i dialog tidlig kommer ofte bedre ut av det enn den som tar seg til rette og håper på det beste. Det er også viktig å undersøke hva man faktisk har rett til å gjøre på sin egen tomt, og hva naboen har rett til å gjøre på sin tomt.
Hvor mye må man finne seg i fra naboen?
Hvor mye må man egentlig tåle som nabo?
Utgangspunktet er at man faktisk må tåle noen ulemper fra naboen. Det går likevel en grense for hva man må finne seg i. Den rettslige tålegrensen i naboloven sier at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendommen. Fordelene og ulempene må med andre ord veies mot hverandre.
Hva som anses urimelig i lovens forstand må vurderes konkret, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med hva du selv opplever som urimelig. Det kan være utfordrende for naboer å enes om hvor denne grensen går og det er ofte ikke et klart svar. Hva som er urimelig oppleves ulikt avhengig av personlige tålegrenser. Dersom noe også er unødvendig, er tålegrensen fort overskredet.
Her er det også viktig å merke seg at det ikke bare er nærmeste nabo med felles eiendomsgrense som anses som nabo etter loven. Litt forenklet sagt omfattes de som bor i nærheten av deg.
Hva kan man gjøre hvis naboens tre skygger for sollyset eller reduserer utsikten?
Hvis naboens trær, grener eller røtter kommer over på din eiendom og dette er til ulempe for deg, kan du be om at disse enten beskjæres eller fjernes, eller fjerne det selv. Når det gjelder sjenerende trær på naboens eiendom er det derimot viktig at du ikke tar saken i egne hender, da dette er straffbart.
Den alminnelige tålegrensen gjelder her som ellers, men i tillegg gjelder det en egen særbestemmelse om trær i naboloven. Treet kan ikke stå nærmere tomtegrensen enn 1/3 av trehøyden, så lenge treet utgjør en skade eller særlig ulempe for naboen og treet ikke har en spesiell nytteverdi for eieren. Det vil si at et tre som, under forannevnte forutsetninger, er 9 meter høyt kan ikke stå nærmere enn 3 meter fra tomtegrensa. Hvis dette er tilfelle, kan du be naboen om å i det minste beskjære treet. Naboens fordeler med treet skal veies opp mot naboens ulemper – typisk vern mot innsyn vs. tap av sollys/utsikt.
Kan naboen sette opp et gjerde på felles tomtegrense uten samtykke fra den andre?
Naboen har lov til å sette opp et gjerde eller en hekk på delelinjen mellom eiendommene, men ikke lenger inn på naboeiendommen enn på sin egen grunn og ikke lenger inn enn 0,5 meter. Naboen må i utgangspunktet ta hele kostnaden for å oppføre gjerdet/hekken, og stå for vedlikeholdet.
Hvis gjerdet har en klar nytteverdi for naboen, foreligger det «gjerdeplikt». Da kan den andre kreve at utgiftene deles - så lenge nytteverdien er større enn kostnadene. Vedlikeholdet vil da også fordeles likt (hver sin side), med mindre den ene siden av gjerdet (av naturlige årsaker) krever mer vedlikehold. Er man uenig om det foreligger gjerdeplikt, kan man enten gå rettens vei eller kreve gjerdeskjønn og be om jordskifterettens avgjørelse.
Hva gjør dere hvis du og naboen er uenige om hvor tomtegrensen går?
Dersom man er uenige om tomtegrensen bør man først undersøke om det er gjennomført såkalt oppmålingsforretning som har klarlagt eiendomsgrensene. Nye målemetoder har heldigvis medført at eiendomsgrensene kan være fastsatt med stor nøyaktighet. Ved behov kan man også be kommunen gjennomføre en ny oppmålingsforretning. Om naboene likevel ikke blir enige, kan man bringe saken inn for avgjørelse hos jordskifteretten eller for forliksrådet/tingretten.
Hva skjer hvis naboens planering, oppføring av forstøtningsmurer og utgraving av egen tomt får konsekvenser for min tomt?
Forutsatt at tiltaket er i tråd med plan- og bygningsloven har naboen i utgangspunktet lov til å planere, oppføre forstøtningsmurer og grave på egen tomt, så lenge dette ikke er til urimelig skade eller ulempe for naboen. Dersom tålegrensen overskrides, kan naboen kreve at arbeidet opphører. Utføres tiltaket og det oppstår skade på nabotomten, kan naboen kreve erstatning. Merk at det er viktig å si ifra til naboen allerede ved oppstart av arbeidet, hvis du er redd for at det oppstår skader. På den måten unngår du at erstatningen settes ned eller bortfaller som følge av at du etter god naboskikk burde sagt i fra tidligere.
Veirett
Omfanget av en veirett beror i første omgang på hva som er avtalt. Om avtalen er taus, må man forvente en viss økt bruk av veiretten i tråd med samfunnsutviklingen. Det avgjørende er om bruken overskrider tålegrensen, altså om den økte bruken er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for andre. Den konkrete vurderingen er i stor grad avhengig av de lokale forholdene og omstendighetene. I praksis tillates det ofte en del, men det går en grense, særlig hvis bruken reduserer verdien på den tjenende eiendommen.
Hvilke konflikter kan typisk oppstå der det er flere boenheter på samme tomt?
I moderne nybyggprosjekter har man som regel ønsket å maksimere utnyttelsen ved å bygge flere boliger på samme tomt. Ofte har boenhetene fått et typisk eksklusivt bruksareal som utgjør «deres hage», altså en enerett til å bruke bestemte deler av fellesarealene. Selv om arealet er eksklusivt, kan det likevel være flere begrensninger på hva man får lov til å gjøre «på sin tomt», og i utgangspunktet er det fremdeles sameiet som bestemmer hvordan arealet kan benyttes. Endring av bebyggelse eller tomt som går utover vanlig forvaltning og vedlikehold krever også minst to tredjedeler flertall på årsmøtet. Det vil si at seksjonseier ikke kan føre opp en sykkelbod på sitt eksklusive areal uten samtykke. Dette er nok få klar over der man har et eksklusivt bruksareal som fremstår som en «vanlig» hage. Ofte oppstår det også uenighet om hvem som har vedlikeholdsplikten for slike arealer.
Det kan være ryddig å vedtektsfeste eksklusive bruksretter til fellesareal for å unngå tvil om retten, omfanget og om bruken av arealet. Om dette ikke allerede er gjort, bør sameiet også vurdere om arealet skal seksjoneres som en tilleggsdel for hver boenhet. Da vil man få større frihet til å bruke arealet som man ønsker.
Hva kan man gjøre hvis naboen går utover det som er lovlig?
Du kan kreve at den ulovlige virksomheten opphører, og dersom du har blitt påført et økonomisk tap kan du kreve dette dekket. Det er også mulig å ta saken gratis til Konfliktrådet, og få hjelp til å finne en løsning. Siste utvei er å gå rettens vei, men det er en kostbar affære som bør unngås.
Hva krangler naboer mest om?
Vi er særlig opptatt av sollys, utsikt og fredelige omgivelser. Det klassiske eksempelet er trær og hekker som skygger for tomten eller reduserer utsikten. Andre tradisjonelle gjengangere er støy, uenighet om tomtegrenser, oppføring av gjerde og forstøtningsmurer, oppføring av bygg og uenighet om adkomstveier.
Råd for å unngå å komme i konflikt med naboen
Snakk med naboen og ikke om naboen!
Mange tvister kunne vært unngått ved bedre kommunikasjon, og da helst før skaden har skjedd. Den som går i dialog tidlig kommer ofte bedre ut av det enn den som tar seg til rette og håper på det beste. Det er også viktig å undersøke hva man faktisk har rett til å gjøre på sin egen tomt, og hva naboen har rett til å gjøre på sin tomt.