Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Skolen skal ikke akseptere krenkende oppførsel som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det er din opplevelse av hvordan du har det på skolen som er viktig og som bestemmer om skolen har plikt til å gjøre noe for å bedre din situasjon.
Les mer her: Retten til et trygt og godt skolemiljø | udir.no
Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Skolen skal ikke akseptere krenkende oppførsel som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det er din opplevelse av hvordan du har det på skolen som er viktig og som bestemmer om skolen har plikt til å gjøre noe for å bedre din situasjon.
Les mer her: Retten til et trygt og godt skolemiljø | udir.no
Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Skolen skal ikke akseptere krenkende oppførsel som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det er din opplevelse av hvordan du har det på skolen som er viktig og som bestemmer om skolen har plikt til å gjøre noe for å bedre din situasjon.
Les mer her: Retten til et trygt og godt skolemiljø | udir.no
Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Skolen skal ikke akseptere krenkende oppførsel som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det er din opplevelse av hvordan du har det på skolen som er viktig og som bestemmer om skolen har plikt til å gjøre noe for å bedre din situasjon.
Les mer her: Retten til et trygt og godt skolemiljø | udir.no
Mobbing i skolegården
Mobbing er et alvorlig samfunnsproblem som kan føre til varige psykiske plager for barn og unge. Derfor er det klare regler som pålegger skolen å gripe inn i slike situasjoner. Utsettes du for mobbing er det viktig at du er bevisst på dine rettigheter.
Opplæringsloven sier at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen er pliktig til å forbygge og følge opp pågående mobbesaker. Gjør ikke skolen dette de kan de bli holdt ansvarlig for å ikke gripe inn.
Elevmedvirkning
Det står i loven at skolen alltid skal ta hensyn til hva som er elevens beste. Dette gjelder også for elever over 18 år.
For at skolen skal vite hva som er best for deg, må de høre på hva du har å si, det gjelder også når de skal planlegge hva de skal gjøre og når de skal sette i gang tiltak for at du skal få det trygt og godt på skolen. Du har rett til å si hva du mener også om foreldrene dine ikke er enig med deg. Men skolen må også passe på at alle de andre elevene også har det trygt og godt, selv de elevene som har vært slemme med deg, og det betyr at skolen ikke alltid kan gjøre ting slik du helst vil.
Hvis du ikke har lyst til å si hva du mener og hvordan du vil ha det, så kan ingen tvinge deg. Da må skolen likevel prøve å gjøre det som er best for deg.
Se siden "Elevmedvirkning" for mer informasjon om hvordan du kan bli involvert og få din stemme hørt på skolen.
Hva er mobbing?
Mobbing er gjentatte handlinger som krenker, utestenger, truer eller skader en elev gjennom fysiske eller psykiske handlinger. Fysiske handlinger kan være klyping, dytting, og andre former for fysiske krenkelser. Psykiske handlinger kan være sosial utestengelse, erting og bruk av nedsettende ord og utrykk. Dette inkluderer også rasistiske eller diskriminerende uttalelser.
En enkelt hendelse kan også være mobbing hvis den er alvorlig nok.
Steg 1: Si ifra til noen
Det er viktig at du ikke står alene hvis du blir utsatt for mobbing. Skolen har en aktivitetsplikt hvis noen ikke har det trygt og godt på skolen. Det betyr at de har plikt til å gjøre en innsats for å forsøke å gjøre det tryggere og bedre for deg. For at skolen kan sette i gang tiltak så fort som mulig, er det viktig at de vet at du ikke har det bra på skolen, fritidsordningen, leksehjelpsordningen eller skoleveien. Det er lurt å si fra så snart som mulig, slik at skolen forstår at de må gjøre noe for at du skal ha det bra.
Du eller foreldrene dine må snakke med noen du stoler på; sånn som en lærer eller helsesøster. Dette kan du gjøre skriftlig eller muntlig. De er pliktige til å bringe saken inn for rektor. Du kan også ta kontakt med rektor selv, dersom du ønsker dette. De ansatte på skolen har taushetsplikt og er pliktige til å iverksette tiltak for å bedre situasjonen. Skolen må lage en skriftlig tiltaksplan som virker. Du har rett til å bli hørt og bli tatt alvorlig.
Rektor skal ta det du opplever på alvor, og har ikke lov til å si at det ikke betyr noe hvis du føler at du ikke har det trygt og godt på skolen.
Så snart rektor har fått beskjed, skal skolen undersøke saken for å finne ut hva de kan gjøre for at du skal få det bra igjen. Skolen skal sette i gang dette arbeidet med en gang. Hvis det har gått en uke uten at de har gjort noe som gjør at du forstår at de nå vil hjelpe deg, kan du eller foreldrene dine melde fra til statsforvalteren om at skolen ikke gjør det den skal for å sikre at du har det trygt og godt.
Les mer her: Retten til et trygt og godt skolemiljø | Statsforvalteren.no
Skolens aktivitetsplikt
Alle voksne som jobber på skolen har plikt til å følge med, gripe inn og melde fra hvis de får mistanke om at du eller en annen elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Hvis noen på skolen forstår eller mistenker at en elev ikke har det bra, har de også plikt til å undersøke saken og til gjøre det de tror skal til for at det skal bli bra igjen. Det kalles at de har en aktivitetsplikt.
Aktivitetsplikten er delt inn i fem deler.
De skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø
Hvis det er mulig, skal de gripe inn og stoppe det med en gang, hvis noen blir mobbet, diskriminert, trakassert eller hvis noen bruker vold eller lignende.
De skal varsle rektor hvis de vet eller mistenker at en elev ikke har det trygt og godt
De skal undersøke hvordan eleven har det og hva som har skjedd
De skal ordne opp i situasjonen på best mulig måte og så må de lage en skriftlig plan for hvordan de skal sikre at du har et trygt og godt skolemiljø videre.
Det er rektor som har ansvar for å rette opp situasjonen med passende tiltak og lage en skriftlig plan for dette. Skolen skal følge opp, vurdere og justere planen og sette i gang nye tiltak, hvis det er nødvendig, helt til du opplever at det er trygt og godt på skolen.
Tiltaksplan
Den planen skolen skal lage hvis de vet eller har mistanke om at du ikke opplever at du har det trygt og godt, kalles en tiltaksplan. Skolen kan også velge å lage en tiltaksplan for klassen hvis det er flere som har utfordringer eller de ellers ser at det kan være lurt.
Tiltaksplanen skal skrives ned, slik at både du, foreldrene dine og skolen kan se hva den går ut på. Denne planen skal vise hvordan skolen vil jobbe for at du skal få det trygt og godt.
Denne planen skal også kunne gis til statsforvalteren, noe det kan være behov for hvis du eller foreldrene dine har klaget dit fordi dere ikke synes skolen gjør en god nok jobb for at du skal få det trygt og godt.
Det er noen ting det er bestemt at en slik tiltaksplan er nødt til å si noe om:
Hva som er problemet som må løses
Hvilke tiltak skolen har planlagt å gjøre
Når skolen skal gjøre de forskjellige tiltakene
Hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene
Når skolen skal vurdere om tiltakene har virket
Utdanningsetaten har gitt skolene råd for hvordan man skal finne frem til gode tiltak. Det er også viktig at skolen gjør gode undersøkelser når de skal finne ut hva som er passende tiltak. Tiltakene skal gjøre slik at din skoledag blir bedre og derfor er det viktig at du forteller hva som er viktig for deg og at skolen samarbeider med deg og foreldrene dine og lytter til dere. Hvis skolen ikke hører på dere er det viktig å si ifra, gjerne skriftlig slik at det er lettere for skolen å huske på hva dere har gitt beskjed om og for dere å bevise etterpå at dere har sagt ifra.
Noen ganger trenger kanskje skolen å starte flere tiltak på samme tid, og kanskje allerede før de er ferdig med å undersøke. Det er da viktig å passe på at de ikke gjør noe som gjør situasjonen verre for deg. Hvis du opplever at tiltakene gjør ting verre, er det viktig at du eller foreldrene dine sier fra til skolen eller til statsforvalteren.
Hvis det er en spesiell person på skolen som du stoler på og synes det er greit å snakke med, kan det være greit å be om at denne personen får ansvaret for å følge deg opp og passe på at du har det greit.
Noen ganger kan måten skolen er organisert på, gjøre at elever ikke opplever at de har et trygt og godt skolemiljø. Da må skolen se på om skoledagen heller bør organiseres på en annen måte.
Noen ganger må skolen sette inn tiltak for å sikre at du skal oppleve inkludering og tilhørighet i fellesskapet. Det kan være fordi forholdet til lærere og andre elever har blitt skadet eller ødelagt, eller fordi du aldri har kjent deg som en del av fellesskapet.
Et slikt tiltak kan være å opprette en egen elevgruppe, med medelever som gjør ulike aktiviteter sammen med deg. Det å gjøre noe hyggelig sammen med andre elever og voksne som du er trygg på, kan gjøre det lettere å komme inn i fellesskapet igjen.
Skolen eller læreren din kan ikke opprette en slik gruppe uten at du selv ønsker det. Foreldrene dine må også godta dette. Du må også selv være med og bestemme hvem som skal være, og de andre som skal være med må også ville det og de må få lov av sine foreldre.
Det er bare aktuelt med en slik gruppe hvis det kan gjøre at du får det bedre på skolen.
Det kan i noen tilfeller også være aktuelt å gjøre hyggelige ting sammen med en lærer som du har et vanskelig forhold til, slik at dere får et bedre forhold og forstår hverandre bedre, for da kan det også blir lettere for dere å samarbeide i klasserommet. Slike tiltak kan ikke brukes uten at du og foreldrene dine har sagt ja til det.
Les mer her:
6. Skolen har en aktivitetsplikt | udir.no
Dokumentasjon
Skolen må dokumentere skriftlig hva de gjør for å sørge for du har det trygt og godt på skolen. Det betyr at de må skrive opp alt de planlegger å gjøre og alt de gjør og litt om hvorfor de gjør det, når det skal gjøres og hvem som har ansvaret for å gjøre ulike ting. Og så må de ta vare på alt som er skrevet om saken på mail eller SMS eller på andre måter.
Dette skal de gjøre både for at du og foreldrene dine skal se hva de gjør og hva de planlegger, slik at dere kan si fra om noe blir feil, eller om skolen ikke gjør det de har lovet at de skal gjøre og det de har plikt til å gjøre. Det gjør det også lettere å holde styr på tiltakene hvis det er flere på skolen som skal jobbe for at du skal få det bedre.
Det er også viktig at alt er skrevet ned dersom du ikke er fornøyd og dere sender en klage til statsforvalteren, for da kan statsforvalteren se på hva som er gjort og vurdere om det er bra nok, eller om skolen må gjøre ting på en annen måte.
Klage til Statsforvalteren
Hvis det ikke blir bedre, eller tiltakene ikke er gode nok, kan eleven og foreldrene melde saken til statsforvalteren.
Dette blir ofte omtalt som håndhevingsordningen, og den er regulert i opplæringsloven § 12-6. Statsforvalteren skal avgjøre om skolen har oppfylt plikten til å rette opp situasjonen med egnede tiltak, og plikten til å lage en skriftlig plan med tiltak.
Muligheten til å melde saken til statsforvalteren gjelder kun for elevens psykososiale skolemiljø. Regler om krav til det fysiske miljøet står i opplæringsloven § 12-7 og i forskrift om helse og miljø i barnehager og skoler. Hvis elever eller foreldre mener at skolen ikke oppfyller disse reglene, skal de henvende seg til skolen eller kommunen eller fylkeskommunen.
Hensikten med å kunne melde saken til statsforvalteren, er å sikre elever og foreldre en mulighet til å få saken sin vurdert av en myndighet utenfor skolen. Statsforvalteren skal gjøre en faglig vurdering av om skolen har gjort det som innenfor rimelige grenser kan forventes. De kan pålegge skoleeier å rette opp situasjonen, slik at eleven får et trygt og godt skolemiljø.
Eleven og foreldrene kan melde fra til statsforvalteren muntlig eller skriftlig, på papir eller elektronisk. Hvis eleven og foreldrene melder fra muntlig, skal statsforvalteren skrive ned hva eleven og foreldrene melder fra om, og alle opplysninger som har betydning for saken.
For at statsforvalteren skal kunne behandle saken, må eleven og skolen være navngitt. Eleven og foreldrene trenger ikke å vise til relevante lovbestemmelser i meldingen eller bruke begreper og ord som «melding til statsforvalteren», «tiltaksplan», «krenkelser» eller «skolemiljø». Det er opp til statsforvalteren å identifisere om meldingen handler om skolemiljøet til en elev.[1]
For at Statsforvalteren skal behandle saken må
det være eleven eller foreldrene som melder saken til statsforvalteren
eleven eller foreldrene ha tatt opp saken med rektor for mer enn én uke siden
saken gjelde elevens psykososiale skolemiljø på den skolen eleven går, skulle ha gått på eller midlertidig har byttet fra
Hvis ikke disse vilkårene er oppfylt, skal statsforvalteren avvise saken. Vilkårene for å behandle saken må også være oppfylt underveis i statsforvalterens saksbehandling.
Når statsforvalteren avviser en sak, fatter de et enkeltvedtak om avvisning. Eleven og foreldrene kan klage på et slikt avvisningsvedtak. Utdanningsdirektoratet er klageinstans.
I saker statsforvalteren avviser har de likevel et veiledningsansvar. Dette kan inkludere å hjelpe elever og foreldre med å forstå regelverket og å gi råd om videre prosess.
Statsforvalteren skal vurdere om skolen har
rettet opp situasjonen med egnede tiltak
laget en skriftlig plan for tiltakene
Statsforvalteren skal altså ikke vurdere om skolen har oppfylt alle delpliktene i aktivitetsplikten, kun tiltaksplikten og om skolen har laget en tiltaksplan.
Statsforvalteren skal vurdere om skolen har gjort det som er rimelig å forvente ut fra pedagogisk-faglig vurdering og kravene i regelverket.
For å kunne ta stilling til om skolen har satt inn egnede tiltak, må statsforvalteren også se på om skolen vet nok om elevens situasjon, bakgrunnen for saken, hva som er årsaken til at eleven ikke har det trygt og godt og hva det er som påvirker elevens skolemiljø. I praksis innebærer dette at statsforvalteren i enkelte tilfeller må vurdere om skolens undersøkelser er gode nok. Er ikke undersøkelsene gode nok, har de heller ikke grunnlag for å sette inn egnede tiltak. Statsforvalteren skal likevel ikke vurdere om skolen har oppfylt undersøkelsesplikten i seg selv.
Statsforvalteren skal vurdere saken slik den er i det de fatter vedtaket, og ikke slik den var da den ble meldt inn. Dette er i samsvar med hovedregelen i forvaltningsretten. Det betyr at statsforvalteren kan konkludere med at skolen har oppfylt pliktene sine, selv om de ikke hadde gjort det før saken ble meldt til statsforvalteren.
Ta kontakt med oss hvis du trenger hjelp med klage til Statsforvalteren.
Klageskjema finner du her: Retten til et trygt og godt skolemiljø | Statsforvalteren.no
Les også mer her: 7. Å melde saken til statsforvalteren (håndhevingsordningen) | udir.no
Etter klage til Statsforvalteren
Dersom man får medhold i sin klage på grunn av at skolen ikke har gjort det som er rimelig å forvente for å rette opp situasjonen med egnede tiltak, eller laget en tiltaksplan, konkluderer statsforvalteren med at skolen ikke har oppfylt pliktene sine.
Hvis skolen ikke i tilstrekkelig grad har satt inn egnede tiltak, skal statsforvalteren som hovedregel pålegge skoleeier å rette forholdet. Det vil si at skoleeier selv må finne fram til tiltak som kan løse situasjonen.
I noen tilfeller kan statsforvalteren vedta hvilke tiltak skoleeier skal sette inn. Det kan være fordi saken ellers vil bli unødvendig forsinket, eller det er grunn til å tro at skoleeier ikke kommer til å rette forholdet. Dette må statsforvalteren vurdere konkret i den enkelte saken.
I slike tilfeller kan statsforvalteren sette inn de samme tiltakene som skolen har mulighet til, men tiltakene skal ikke gripe inn i styringsretten til skoleeier som arbeidsgiver. Et eksempel kan være å pålegge en lærer eller enkeltpersoner på skolen å gjennomføre spesifikke tiltak. I enkeltvedtaket er det skoleeier som får ansvar for å rette opp forholdet, men ofte er det skolen som må gjennomføre tiltakene.
Hvis statsforvalteren skal pålegge skolen å gjennomføre konkrete tiltak, må statsforvalteren gjøre en grundigere utredning av saken enn hvis de kun pålegger skoleeier å rette forholdet. Blant annet må statsforvalteren utrede grundigere hva som er elevens beste når de velger tiltak.
Hvis tiltakene som skolen har satt inn ikke fungerer og skolen og skoleeier ikke evaluerer, justerer og setter inn nye tiltak, har eleven og foreldrene mulighet til å melde saken til statsforvalteren på nytt. Det samme gjelder hvis eleven igjen opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø. Det er viktig at man gir beskjed til både skolen og Statsforvalteren, helst både skriftlig og muntlig.
I noen tilfeller blir det ikke bedre til tross for både vedtak fra Statsforvalteren og etterfølgende samtaler om problemet. Da kan det være lurt å ta kontakt med direktøren for skole eller ordføreren i kommunen.
Man kan også be Statsforvalteren om å ilegge tvangsmulkt. Dette kan de gjøre samtidig med vedtaket eller senere, for eksempel hvis skoleeier ikke gjennomfører vedtaket innen fristen statsforvalteren har satt. Hensikten med tvangsmulkten er å legge et økonomisk press på skoleeier for å oppfylle vedtaket. Tvangsmulkt kan både være en enkeltsum, eller dagbøter som løper frem til vedtaket er oppfylt. Statsforvalteren må vurdere størrelsen på tvangsmulkten konkret ut fra blant annet hvor alvorlig saken er, og hvor lenge skolen har jobbet med saken.
Klage til Utdanningsdirektoratet
Eleven eller foreldrene kan klage på statsforvalterens enkeltvedtak. De kan velge å la en fullmektig klage på deres vegne. Hvis fullmektigen er en advokat, er det ikke behov for skriftlig fullmakt, men andre fullmektiger må få en skriftlig fullmakt fra eleven eller foreldrene.
Skolen og skoleeier kan ikke klage på statsforvalterens vedtak. Grunnen til dette er styrkeforholdet mellom eleven og skolen og skoleeier. En annen grunn er at saksbehandlingstiden ikke skal bli for lang, og at eleven er avhengig av at skolen setter inn tiltak for å rette opp situasjonen. At skolen ikke har klagerett, gjelder både offentlige og private skoler.
Eleven og foreldrene skal sende klagen til statsforvalteren, som vurderer saken på nytt. Hvis statsforvalteren ikke endrer enkeltvedtaket sitt etter klagen, skal de sende klagen til Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet skal vurdere på nytt om skolen har gjort det som er rimelig å forvente, og om statsforvalteren har behandlet saken riktig. Utdanningsdirektoratet kan også ilegge skoleeier tvangsmulkt.
Fristen for å klage på statsforvalterens enkeltvedtak er tre uker fra eleven og foreldrene mottok enkeltvedtaket. Når eleven og foreldrene klager, må det komme frem hva de klager på, og hvilken endring de ønsker. Klagen bør være begrunnet. Klagen bør være skriftlig og statsforvalteren kan eventuelt hjelpe til med å utforme klagen hvis det er behov for det.
Ta kontakt med oss hvis du trenger hjelp med klage til Utdanningsdirektoratet.
Les mer her: 8. Klage til Utdanningsdirektoratet | udir.no
Du kan ha rett til erstatning
Er mobbingen langvarig eller alvorlig kan du ha rett til erstatning fra kommunen skolen din holder til i. Mobberen eller foresatte til den som mobber kan også bli økonomisk ansvarlig.
Krav om erstatning foreldes normalt etter tre år. Tiden begynner å telle fra den dagen du forsto, eller burde ha forstått, at du var skadet og hvem som kan være ansvarlig. I mange saker er det en øvre grense på 20 år.
Det er det viktig å få registrert saker så raskt som mulig, både om det gjelder noe som pågår nå eller noe som har skjedd tidligere. Venter du for lenge kan du miste retten til erstatning uansett hvor alvorlig mobbingen var.
Hva kan du få?
Gjennom skadeerstatningsloven kan du søke erstatning for økonomiske tap, for eksempel utgifter til helsetjenester, reiseutgifter, tap av skole og utdanning eller redusert arbeidsevne. Du kan også søke oppreisning. Dette er erstatning for selve belastningen og smerten mobbingen førte til.
Rettssenteret gir gratis rettshjelp og juridisk rådgivning til personer som ikke omfattes av andre rettshjelpsordninger. Vi kan hjelpe deg med å avklare hvilke rettigheter du har, og bistå slik at du faktisk får realisert dem.
Trykk på knappen "få hjelp" og ta kontakt med oss i dag!
Mobbing i skolegården
Mobbing er et alvorlig samfunnsproblem som kan føre til varige psykiske plager for barn og unge. Derfor er det klare regler som pålegger skolen å gripe inn i slike situasjoner. Utsettes du for mobbing er det viktig at du er bevisst på dine rettigheter.
Opplæringsloven sier at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen er pliktig til å forbygge og følge opp pågående mobbesaker. Gjør ikke skolen dette de kan de bli holdt ansvarlig for å ikke gripe inn.
Elevmedvirkning
Det står i loven at skolen alltid skal ta hensyn til hva som er elevens beste. Dette gjelder også for elever over 18 år.
For at skolen skal vite hva som er best for deg, må de høre på hva du har å si, det gjelder også når de skal planlegge hva de skal gjøre og når de skal sette i gang tiltak for at du skal få det trygt og godt på skolen. Du har rett til å si hva du mener også om foreldrene dine ikke er enig med deg. Men skolen må også passe på at alle de andre elevene også har det trygt og godt, selv de elevene som har vært slemme med deg, og det betyr at skolen ikke alltid kan gjøre ting slik du helst vil.
Hvis du ikke har lyst til å si hva du mener og hvordan du vil ha det, så kan ingen tvinge deg. Da må skolen likevel prøve å gjøre det som er best for deg.
Se siden "Elevmedvirkning" for mer informasjon om hvordan du kan bli involvert og få din stemme hørt på skolen.
Hva er mobbing?
Mobbing er gjentatte handlinger som krenker, utestenger, truer eller skader en elev gjennom fysiske eller psykiske handlinger. Fysiske handlinger kan være klyping, dytting, og andre former for fysiske krenkelser. Psykiske handlinger kan være sosial utestengelse, erting og bruk av nedsettende ord og utrykk. Dette inkluderer også rasistiske eller diskriminerende uttalelser.
En enkelt hendelse kan også være mobbing hvis den er alvorlig nok.
Steg 1: Si ifra til noen
Det er viktig at du ikke står alene hvis du blir utsatt for mobbing. Skolen har en aktivitetsplikt hvis noen ikke har det trygt og godt på skolen. Det betyr at de har plikt til å gjøre en innsats for å forsøke å gjøre det tryggere og bedre for deg. For at skolen kan sette i gang tiltak så fort som mulig, er det viktig at de vet at du ikke har det bra på skolen, fritidsordningen, leksehjelpsordningen eller skoleveien. Det er lurt å si fra så snart som mulig, slik at skolen forstår at de må gjøre noe for at du skal ha det bra.
Du eller foreldrene dine må snakke med noen du stoler på; sånn som en lærer eller helsesøster. Dette kan du gjøre skriftlig eller muntlig. De er pliktige til å bringe saken inn for rektor. Du kan også ta kontakt med rektor selv, dersom du ønsker dette. De ansatte på skolen har taushetsplikt og er pliktige til å iverksette tiltak for å bedre situasjonen. Skolen må lage en skriftlig tiltaksplan som virker. Du har rett til å bli hørt og bli tatt alvorlig.
Rektor skal ta det du opplever på alvor, og har ikke lov til å si at det ikke betyr noe hvis du føler at du ikke har det trygt og godt på skolen.
Så snart rektor har fått beskjed, skal skolen undersøke saken for å finne ut hva de kan gjøre for at du skal få det bra igjen. Skolen skal sette i gang dette arbeidet med en gang. Hvis det har gått en uke uten at de har gjort noe som gjør at du forstår at de nå vil hjelpe deg, kan du eller foreldrene dine melde fra til statsforvalteren om at skolen ikke gjør det den skal for å sikre at du har det trygt og godt.
Les mer her: Retten til et trygt og godt skolemiljø | Statsforvalteren.no
Skolens aktivitetsplikt
Alle voksne som jobber på skolen har plikt til å følge med, gripe inn og melde fra hvis de får mistanke om at du eller en annen elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Hvis noen på skolen forstår eller mistenker at en elev ikke har det bra, har de også plikt til å undersøke saken og til gjøre det de tror skal til for at det skal bli bra igjen. Det kalles at de har en aktivitetsplikt.
Aktivitetsplikten er delt inn i fem deler.
De skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø
Hvis det er mulig, skal de gripe inn og stoppe det med en gang, hvis noen blir mobbet, diskriminert, trakassert eller hvis noen bruker vold eller lignende.
De skal varsle rektor hvis de vet eller mistenker at en elev ikke har det trygt og godt
De skal undersøke hvordan eleven har det og hva som har skjedd
De skal ordne opp i situasjonen på best mulig måte og så må de lage en skriftlig plan for hvordan de skal sikre at du har et trygt og godt skolemiljø videre.
Det er rektor som har ansvar for å rette opp situasjonen med passende tiltak og lage en skriftlig plan for dette. Skolen skal følge opp, vurdere og justere planen og sette i gang nye tiltak, hvis det er nødvendig, helt til du opplever at det er trygt og godt på skolen.
Tiltaksplan
Den planen skolen skal lage hvis de vet eller har mistanke om at du ikke opplever at du har det trygt og godt, kalles en tiltaksplan. Skolen kan også velge å lage en tiltaksplan for klassen hvis det er flere som har utfordringer eller de ellers ser at det kan være lurt.
Tiltaksplanen skal skrives ned, slik at både du, foreldrene dine og skolen kan se hva den går ut på. Denne planen skal vise hvordan skolen vil jobbe for at du skal få det trygt og godt.
Denne planen skal også kunne gis til statsforvalteren, noe det kan være behov for hvis du eller foreldrene dine har klaget dit fordi dere ikke synes skolen gjør en god nok jobb for at du skal få det trygt og godt.
Det er noen ting det er bestemt at en slik tiltaksplan er nødt til å si noe om:
Hva som er problemet som må løses
Hvilke tiltak skolen har planlagt å gjøre
Når skolen skal gjøre de forskjellige tiltakene
Hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene
Når skolen skal vurdere om tiltakene har virket
Utdanningsetaten har gitt skolene råd for hvordan man skal finne frem til gode tiltak. Det er også viktig at skolen gjør gode undersøkelser når de skal finne ut hva som er passende tiltak. Tiltakene skal gjøre slik at din skoledag blir bedre og derfor er det viktig at du forteller hva som er viktig for deg og at skolen samarbeider med deg og foreldrene dine og lytter til dere. Hvis skolen ikke hører på dere er det viktig å si ifra, gjerne skriftlig slik at det er lettere for skolen å huske på hva dere har gitt beskjed om og for dere å bevise etterpå at dere har sagt ifra.
Noen ganger trenger kanskje skolen å starte flere tiltak på samme tid, og kanskje allerede før de er ferdig med å undersøke. Det er da viktig å passe på at de ikke gjør noe som gjør situasjonen verre for deg. Hvis du opplever at tiltakene gjør ting verre, er det viktig at du eller foreldrene dine sier fra til skolen eller til statsforvalteren.
Hvis det er en spesiell person på skolen som du stoler på og synes det er greit å snakke med, kan det være greit å be om at denne personen får ansvaret for å følge deg opp og passe på at du har det greit.
Noen ganger kan måten skolen er organisert på, gjøre at elever ikke opplever at de har et trygt og godt skolemiljø. Da må skolen se på om skoledagen heller bør organiseres på en annen måte.
Noen ganger må skolen sette inn tiltak for å sikre at du skal oppleve inkludering og tilhørighet i fellesskapet. Det kan være fordi forholdet til lærere og andre elever har blitt skadet eller ødelagt, eller fordi du aldri har kjent deg som en del av fellesskapet.
Et slikt tiltak kan være å opprette en egen elevgruppe, med medelever som gjør ulike aktiviteter sammen med deg. Det å gjøre noe hyggelig sammen med andre elever og voksne som du er trygg på, kan gjøre det lettere å komme inn i fellesskapet igjen.
Skolen eller læreren din kan ikke opprette en slik gruppe uten at du selv ønsker det. Foreldrene dine må også godta dette. Du må også selv være med og bestemme hvem som skal være, og de andre som skal være med må også ville det og de må få lov av sine foreldre.
Det er bare aktuelt med en slik gruppe hvis det kan gjøre at du får det bedre på skolen.
Det kan i noen tilfeller også være aktuelt å gjøre hyggelige ting sammen med en lærer som du har et vanskelig forhold til, slik at dere får et bedre forhold og forstår hverandre bedre, for da kan det også blir lettere for dere å samarbeide i klasserommet. Slike tiltak kan ikke brukes uten at du og foreldrene dine har sagt ja til det.
Les mer her:
6. Skolen har en aktivitetsplikt | udir.no
Dokumentasjon
Skolen må dokumentere skriftlig hva de gjør for å sørge for du har det trygt og godt på skolen. Det betyr at de må skrive opp alt de planlegger å gjøre og alt de gjør og litt om hvorfor de gjør det, når det skal gjøres og hvem som har ansvaret for å gjøre ulike ting. Og så må de ta vare på alt som er skrevet om saken på mail eller SMS eller på andre måter.
Dette skal de gjøre både for at du og foreldrene dine skal se hva de gjør og hva de planlegger, slik at dere kan si fra om noe blir feil, eller om skolen ikke gjør det de har lovet at de skal gjøre og det de har plikt til å gjøre. Det gjør det også lettere å holde styr på tiltakene hvis det er flere på skolen som skal jobbe for at du skal få det bedre.
Det er også viktig at alt er skrevet ned dersom du ikke er fornøyd og dere sender en klage til statsforvalteren, for da kan statsforvalteren se på hva som er gjort og vurdere om det er bra nok, eller om skolen må gjøre ting på en annen måte.
Klage til Statsforvalteren
Hvis det ikke blir bedre, eller tiltakene ikke er gode nok, kan eleven og foreldrene melde saken til statsforvalteren.
Dette blir ofte omtalt som håndhevingsordningen, og den er regulert i opplæringsloven § 12-6. Statsforvalteren skal avgjøre om skolen har oppfylt plikten til å rette opp situasjonen med egnede tiltak, og plikten til å lage en skriftlig plan med tiltak.
Muligheten til å melde saken til statsforvalteren gjelder kun for elevens psykososiale skolemiljø. Regler om krav til det fysiske miljøet står i opplæringsloven § 12-7 og i forskrift om helse og miljø i barnehager og skoler. Hvis elever eller foreldre mener at skolen ikke oppfyller disse reglene, skal de henvende seg til skolen eller kommunen eller fylkeskommunen.
Hensikten med å kunne melde saken til statsforvalteren, er å sikre elever og foreldre en mulighet til å få saken sin vurdert av en myndighet utenfor skolen. Statsforvalteren skal gjøre en faglig vurdering av om skolen har gjort det som innenfor rimelige grenser kan forventes. De kan pålegge skoleeier å rette opp situasjonen, slik at eleven får et trygt og godt skolemiljø.
Eleven og foreldrene kan melde fra til statsforvalteren muntlig eller skriftlig, på papir eller elektronisk. Hvis eleven og foreldrene melder fra muntlig, skal statsforvalteren skrive ned hva eleven og foreldrene melder fra om, og alle opplysninger som har betydning for saken.
For at statsforvalteren skal kunne behandle saken, må eleven og skolen være navngitt. Eleven og foreldrene trenger ikke å vise til relevante lovbestemmelser i meldingen eller bruke begreper og ord som «melding til statsforvalteren», «tiltaksplan», «krenkelser» eller «skolemiljø». Det er opp til statsforvalteren å identifisere om meldingen handler om skolemiljøet til en elev.[1]
For at Statsforvalteren skal behandle saken må
det være eleven eller foreldrene som melder saken til statsforvalteren
eleven eller foreldrene ha tatt opp saken med rektor for mer enn én uke siden
saken gjelde elevens psykososiale skolemiljø på den skolen eleven går, skulle ha gått på eller midlertidig har byttet fra
Hvis ikke disse vilkårene er oppfylt, skal statsforvalteren avvise saken. Vilkårene for å behandle saken må også være oppfylt underveis i statsforvalterens saksbehandling.
Når statsforvalteren avviser en sak, fatter de et enkeltvedtak om avvisning. Eleven og foreldrene kan klage på et slikt avvisningsvedtak. Utdanningsdirektoratet er klageinstans.
I saker statsforvalteren avviser har de likevel et veiledningsansvar. Dette kan inkludere å hjelpe elever og foreldre med å forstå regelverket og å gi råd om videre prosess.
Statsforvalteren skal vurdere om skolen har
rettet opp situasjonen med egnede tiltak
laget en skriftlig plan for tiltakene
Statsforvalteren skal altså ikke vurdere om skolen har oppfylt alle delpliktene i aktivitetsplikten, kun tiltaksplikten og om skolen har laget en tiltaksplan.
Statsforvalteren skal vurdere om skolen har gjort det som er rimelig å forvente ut fra pedagogisk-faglig vurdering og kravene i regelverket.
For å kunne ta stilling til om skolen har satt inn egnede tiltak, må statsforvalteren også se på om skolen vet nok om elevens situasjon, bakgrunnen for saken, hva som er årsaken til at eleven ikke har det trygt og godt og hva det er som påvirker elevens skolemiljø. I praksis innebærer dette at statsforvalteren i enkelte tilfeller må vurdere om skolens undersøkelser er gode nok. Er ikke undersøkelsene gode nok, har de heller ikke grunnlag for å sette inn egnede tiltak. Statsforvalteren skal likevel ikke vurdere om skolen har oppfylt undersøkelsesplikten i seg selv.
Statsforvalteren skal vurdere saken slik den er i det de fatter vedtaket, og ikke slik den var da den ble meldt inn. Dette er i samsvar med hovedregelen i forvaltningsretten. Det betyr at statsforvalteren kan konkludere med at skolen har oppfylt pliktene sine, selv om de ikke hadde gjort det før saken ble meldt til statsforvalteren.
Ta kontakt med oss hvis du trenger hjelp med klage til Statsforvalteren.
Klageskjema finner du her: Retten til et trygt og godt skolemiljø | Statsforvalteren.no
Les også mer her: 7. Å melde saken til statsforvalteren (håndhevingsordningen) | udir.no
Etter klage til Statsforvalteren
Dersom man får medhold i sin klage på grunn av at skolen ikke har gjort det som er rimelig å forvente for å rette opp situasjonen med egnede tiltak, eller laget en tiltaksplan, konkluderer statsforvalteren med at skolen ikke har oppfylt pliktene sine.
Hvis skolen ikke i tilstrekkelig grad har satt inn egnede tiltak, skal statsforvalteren som hovedregel pålegge skoleeier å rette forholdet. Det vil si at skoleeier selv må finne fram til tiltak som kan løse situasjonen.
I noen tilfeller kan statsforvalteren vedta hvilke tiltak skoleeier skal sette inn. Det kan være fordi saken ellers vil bli unødvendig forsinket, eller det er grunn til å tro at skoleeier ikke kommer til å rette forholdet. Dette må statsforvalteren vurdere konkret i den enkelte saken.
I slike tilfeller kan statsforvalteren sette inn de samme tiltakene som skolen har mulighet til, men tiltakene skal ikke gripe inn i styringsretten til skoleeier som arbeidsgiver. Et eksempel kan være å pålegge en lærer eller enkeltpersoner på skolen å gjennomføre spesifikke tiltak. I enkeltvedtaket er det skoleeier som får ansvar for å rette opp forholdet, men ofte er det skolen som må gjennomføre tiltakene.
Hvis statsforvalteren skal pålegge skolen å gjennomføre konkrete tiltak, må statsforvalteren gjøre en grundigere utredning av saken enn hvis de kun pålegger skoleeier å rette forholdet. Blant annet må statsforvalteren utrede grundigere hva som er elevens beste når de velger tiltak.
Hvis tiltakene som skolen har satt inn ikke fungerer og skolen og skoleeier ikke evaluerer, justerer og setter inn nye tiltak, har eleven og foreldrene mulighet til å melde saken til statsforvalteren på nytt. Det samme gjelder hvis eleven igjen opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø. Det er viktig at man gir beskjed til både skolen og Statsforvalteren, helst både skriftlig og muntlig.
I noen tilfeller blir det ikke bedre til tross for både vedtak fra Statsforvalteren og etterfølgende samtaler om problemet. Da kan det være lurt å ta kontakt med direktøren for skole eller ordføreren i kommunen.
Man kan også be Statsforvalteren om å ilegge tvangsmulkt. Dette kan de gjøre samtidig med vedtaket eller senere, for eksempel hvis skoleeier ikke gjennomfører vedtaket innen fristen statsforvalteren har satt. Hensikten med tvangsmulkten er å legge et økonomisk press på skoleeier for å oppfylle vedtaket. Tvangsmulkt kan både være en enkeltsum, eller dagbøter som løper frem til vedtaket er oppfylt. Statsforvalteren må vurdere størrelsen på tvangsmulkten konkret ut fra blant annet hvor alvorlig saken er, og hvor lenge skolen har jobbet med saken.
Klage til Utdanningsdirektoratet
Eleven eller foreldrene kan klage på statsforvalterens enkeltvedtak. De kan velge å la en fullmektig klage på deres vegne. Hvis fullmektigen er en advokat, er det ikke behov for skriftlig fullmakt, men andre fullmektiger må få en skriftlig fullmakt fra eleven eller foreldrene.
Skolen og skoleeier kan ikke klage på statsforvalterens vedtak. Grunnen til dette er styrkeforholdet mellom eleven og skolen og skoleeier. En annen grunn er at saksbehandlingstiden ikke skal bli for lang, og at eleven er avhengig av at skolen setter inn tiltak for å rette opp situasjonen. At skolen ikke har klagerett, gjelder både offentlige og private skoler.
Eleven og foreldrene skal sende klagen til statsforvalteren, som vurderer saken på nytt. Hvis statsforvalteren ikke endrer enkeltvedtaket sitt etter klagen, skal de sende klagen til Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet skal vurdere på nytt om skolen har gjort det som er rimelig å forvente, og om statsforvalteren har behandlet saken riktig. Utdanningsdirektoratet kan også ilegge skoleeier tvangsmulkt.
Fristen for å klage på statsforvalterens enkeltvedtak er tre uker fra eleven og foreldrene mottok enkeltvedtaket. Når eleven og foreldrene klager, må det komme frem hva de klager på, og hvilken endring de ønsker. Klagen bør være begrunnet. Klagen bør være skriftlig og statsforvalteren kan eventuelt hjelpe til med å utforme klagen hvis det er behov for det.
Ta kontakt med oss hvis du trenger hjelp med klage til Utdanningsdirektoratet.
Les mer her: 8. Klage til Utdanningsdirektoratet | udir.no
Du kan ha rett til erstatning
Er mobbingen langvarig eller alvorlig kan du ha rett til erstatning fra kommunen skolen din holder til i. Mobberen eller foresatte til den som mobber kan også bli økonomisk ansvarlig.
Krav om erstatning foreldes normalt etter tre år. Tiden begynner å telle fra den dagen du forsto, eller burde ha forstått, at du var skadet og hvem som kan være ansvarlig. I mange saker er det en øvre grense på 20 år.
Det er det viktig å få registrert saker så raskt som mulig, både om det gjelder noe som pågår nå eller noe som har skjedd tidligere. Venter du for lenge kan du miste retten til erstatning uansett hvor alvorlig mobbingen var.
Hva kan du få?
Gjennom skadeerstatningsloven kan du søke erstatning for økonomiske tap, for eksempel utgifter til helsetjenester, reiseutgifter, tap av skole og utdanning eller redusert arbeidsevne. Du kan også søke oppreisning. Dette er erstatning for selve belastningen og smerten mobbingen førte til.
Rettssenteret gir gratis rettshjelp og juridisk rådgivning til personer som ikke omfattes av andre rettshjelpsordninger. Vi kan hjelpe deg med å avklare hvilke rettigheter du har, og bistå slik at du faktisk får realisert dem.
Trykk på knappen "få hjelp" og ta kontakt med oss i dag!
Mobbing i skolegården
Mobbing er et alvorlig samfunnsproblem som kan føre til varige psykiske plager for barn og unge. Derfor er det klare regler som pålegger skolen å gripe inn i slike situasjoner. Utsettes du for mobbing er det viktig at du er bevisst på dine rettigheter.
Opplæringsloven sier at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolen er pliktig til å forbygge og følge opp pågående mobbesaker. Gjør ikke skolen dette de kan de bli holdt ansvarlig for å ikke gripe inn.
Elevmedvirkning
Det står i loven at skolen alltid skal ta hensyn til hva som er elevens beste. Dette gjelder også for elever over 18 år.
For at skolen skal vite hva som er best for deg, må de høre på hva du har å si, det gjelder også når de skal planlegge hva de skal gjøre og når de skal sette i gang tiltak for at du skal få det trygt og godt på skolen. Du har rett til å si hva du mener også om foreldrene dine ikke er enig med deg. Men skolen må også passe på at alle de andre elevene også har det trygt og godt, selv de elevene som har vært slemme med deg, og det betyr at skolen ikke alltid kan gjøre ting slik du helst vil.
Hvis du ikke har lyst til å si hva du mener og hvordan du vil ha det, så kan ingen tvinge deg. Da må skolen likevel prøve å gjøre det som er best for deg.
Se siden "Elevmedvirkning" for mer informasjon om hvordan du kan bli involvert og få din stemme hørt på skolen.
Hva er mobbing?
Mobbing er gjentatte handlinger som krenker, utestenger, truer eller skader en elev gjennom fysiske eller psykiske handlinger. Fysiske handlinger kan være klyping, dytting, og andre former for fysiske krenkelser. Psykiske handlinger kan være sosial utestengelse, erting og bruk av nedsettende ord og utrykk. Dette inkluderer også rasistiske eller diskriminerende uttalelser.
En enkelt hendelse kan også være mobbing hvis den er alvorlig nok.
Steg 1: Si ifra til noen
Det er viktig at du ikke står alene hvis du blir utsatt for mobbing. Skolen har en aktivitetsplikt hvis noen ikke har det trygt og godt på skolen. Det betyr at de har plikt til å gjøre en innsats for å forsøke å gjøre det tryggere og bedre for deg. For at skolen kan sette i gang tiltak så fort som mulig, er det viktig at de vet at du ikke har det bra på skolen, fritidsordningen, leksehjelpsordningen eller skoleveien. Det er lurt å si fra så snart som mulig, slik at skolen forstår at de må gjøre noe for at du skal ha det bra.
Du eller foreldrene dine må snakke med noen du stoler på; sånn som en lærer eller helsesøster. Dette kan du gjøre skriftlig eller muntlig. De er pliktige til å bringe saken inn for rektor. Du kan også ta kontakt med rektor selv, dersom du ønsker dette. De ansatte på skolen har taushetsplikt og er pliktige til å iverksette tiltak for å bedre situasjonen. Skolen må lage en skriftlig tiltaksplan som virker. Du har rett til å bli hørt og bli tatt alvorlig.
Rektor skal ta det du opplever på alvor, og har ikke lov til å si at det ikke betyr noe hvis du føler at du ikke har det trygt og godt på skolen.
Så snart rektor har fått beskjed, skal skolen undersøke saken for å finne ut hva de kan gjøre for at du skal få det bra igjen. Skolen skal sette i gang dette arbeidet med en gang. Hvis det har gått en uke uten at de har gjort noe som gjør at du forstår at de nå vil hjelpe deg, kan du eller foreldrene dine melde fra til statsforvalteren om at skolen ikke gjør det den skal for å sikre at du har det trygt og godt.
Les mer her: Retten til et trygt og godt skolemiljø | Statsforvalteren.no
Skolens aktivitetsplikt
Alle voksne som jobber på skolen har plikt til å følge med, gripe inn og melde fra hvis de får mistanke om at du eller en annen elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Hvis noen på skolen forstår eller mistenker at en elev ikke har det bra, har de også plikt til å undersøke saken og til gjøre det de tror skal til for at det skal bli bra igjen. Det kalles at de har en aktivitetsplikt.
Aktivitetsplikten er delt inn i fem deler.
De skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø
Hvis det er mulig, skal de gripe inn og stoppe det med en gang, hvis noen blir mobbet, diskriminert, trakassert eller hvis noen bruker vold eller lignende.
De skal varsle rektor hvis de vet eller mistenker at en elev ikke har det trygt og godt
De skal undersøke hvordan eleven har det og hva som har skjedd
De skal ordne opp i situasjonen på best mulig måte og så må de lage en skriftlig plan for hvordan de skal sikre at du har et trygt og godt skolemiljø videre.
Det er rektor som har ansvar for å rette opp situasjonen med passende tiltak og lage en skriftlig plan for dette. Skolen skal følge opp, vurdere og justere planen og sette i gang nye tiltak, hvis det er nødvendig, helt til du opplever at det er trygt og godt på skolen.
Tiltaksplan
Den planen skolen skal lage hvis de vet eller har mistanke om at du ikke opplever at du har det trygt og godt, kalles en tiltaksplan. Skolen kan også velge å lage en tiltaksplan for klassen hvis det er flere som har utfordringer eller de ellers ser at det kan være lurt.
Tiltaksplanen skal skrives ned, slik at både du, foreldrene dine og skolen kan se hva den går ut på. Denne planen skal vise hvordan skolen vil jobbe for at du skal få det trygt og godt.
Denne planen skal også kunne gis til statsforvalteren, noe det kan være behov for hvis du eller foreldrene dine har klaget dit fordi dere ikke synes skolen gjør en god nok jobb for at du skal få det trygt og godt.
Det er noen ting det er bestemt at en slik tiltaksplan er nødt til å si noe om:
Hva som er problemet som må løses
Hvilke tiltak skolen har planlagt å gjøre
Når skolen skal gjøre de forskjellige tiltakene
Hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene
Når skolen skal vurdere om tiltakene har virket
Utdanningsetaten har gitt skolene råd for hvordan man skal finne frem til gode tiltak. Det er også viktig at skolen gjør gode undersøkelser når de skal finne ut hva som er passende tiltak. Tiltakene skal gjøre slik at din skoledag blir bedre og derfor er det viktig at du forteller hva som er viktig for deg og at skolen samarbeider med deg og foreldrene dine og lytter til dere. Hvis skolen ikke hører på dere er det viktig å si ifra, gjerne skriftlig slik at det er lettere for skolen å huske på hva dere har gitt beskjed om og for dere å bevise etterpå at dere har sagt ifra.
Noen ganger trenger kanskje skolen å starte flere tiltak på samme tid, og kanskje allerede før de er ferdig med å undersøke. Det er da viktig å passe på at de ikke gjør noe som gjør situasjonen verre for deg. Hvis du opplever at tiltakene gjør ting verre, er det viktig at du eller foreldrene dine sier fra til skolen eller til statsforvalteren.
Hvis det er en spesiell person på skolen som du stoler på og synes det er greit å snakke med, kan det være greit å be om at denne personen får ansvaret for å følge deg opp og passe på at du har det greit.
Noen ganger kan måten skolen er organisert på, gjøre at elever ikke opplever at de har et trygt og godt skolemiljø. Da må skolen se på om skoledagen heller bør organiseres på en annen måte.
Noen ganger må skolen sette inn tiltak for å sikre at du skal oppleve inkludering og tilhørighet i fellesskapet. Det kan være fordi forholdet til lærere og andre elever har blitt skadet eller ødelagt, eller fordi du aldri har kjent deg som en del av fellesskapet.
Et slikt tiltak kan være å opprette en egen elevgruppe, med medelever som gjør ulike aktiviteter sammen med deg. Det å gjøre noe hyggelig sammen med andre elever og voksne som du er trygg på, kan gjøre det lettere å komme inn i fellesskapet igjen.
Skolen eller læreren din kan ikke opprette en slik gruppe uten at du selv ønsker det. Foreldrene dine må også godta dette. Du må også selv være med og bestemme hvem som skal være, og de andre som skal være med må også ville det og de må få lov av sine foreldre.
Det er bare aktuelt med en slik gruppe hvis det kan gjøre at du får det bedre på skolen.
Det kan i noen tilfeller også være aktuelt å gjøre hyggelige ting sammen med en lærer som du har et vanskelig forhold til, slik at dere får et bedre forhold og forstår hverandre bedre, for da kan det også blir lettere for dere å samarbeide i klasserommet. Slike tiltak kan ikke brukes uten at du og foreldrene dine har sagt ja til det.
Les mer her:
6. Skolen har en aktivitetsplikt | udir.no
Dokumentasjon
Skolen må dokumentere skriftlig hva de gjør for å sørge for du har det trygt og godt på skolen. Det betyr at de må skrive opp alt de planlegger å gjøre og alt de gjør og litt om hvorfor de gjør det, når det skal gjøres og hvem som har ansvaret for å gjøre ulike ting. Og så må de ta vare på alt som er skrevet om saken på mail eller SMS eller på andre måter.
Dette skal de gjøre både for at du og foreldrene dine skal se hva de gjør og hva de planlegger, slik at dere kan si fra om noe blir feil, eller om skolen ikke gjør det de har lovet at de skal gjøre og det de har plikt til å gjøre. Det gjør det også lettere å holde styr på tiltakene hvis det er flere på skolen som skal jobbe for at du skal få det bedre.
Det er også viktig at alt er skrevet ned dersom du ikke er fornøyd og dere sender en klage til statsforvalteren, for da kan statsforvalteren se på hva som er gjort og vurdere om det er bra nok, eller om skolen må gjøre ting på en annen måte.
Klage til Statsforvalteren
Hvis det ikke blir bedre, eller tiltakene ikke er gode nok, kan eleven og foreldrene melde saken til statsforvalteren.
Dette blir ofte omtalt som håndhevingsordningen, og den er regulert i opplæringsloven § 12-6. Statsforvalteren skal avgjøre om skolen har oppfylt plikten til å rette opp situasjonen med egnede tiltak, og plikten til å lage en skriftlig plan med tiltak.
Muligheten til å melde saken til statsforvalteren gjelder kun for elevens psykososiale skolemiljø. Regler om krav til det fysiske miljøet står i opplæringsloven § 12-7 og i forskrift om helse og miljø i barnehager og skoler. Hvis elever eller foreldre mener at skolen ikke oppfyller disse reglene, skal de henvende seg til skolen eller kommunen eller fylkeskommunen.
Hensikten med å kunne melde saken til statsforvalteren, er å sikre elever og foreldre en mulighet til å få saken sin vurdert av en myndighet utenfor skolen. Statsforvalteren skal gjøre en faglig vurdering av om skolen har gjort det som innenfor rimelige grenser kan forventes. De kan pålegge skoleeier å rette opp situasjonen, slik at eleven får et trygt og godt skolemiljø.
Eleven og foreldrene kan melde fra til statsforvalteren muntlig eller skriftlig, på papir eller elektronisk. Hvis eleven og foreldrene melder fra muntlig, skal statsforvalteren skrive ned hva eleven og foreldrene melder fra om, og alle opplysninger som har betydning for saken.
For at statsforvalteren skal kunne behandle saken, må eleven og skolen være navngitt. Eleven og foreldrene trenger ikke å vise til relevante lovbestemmelser i meldingen eller bruke begreper og ord som «melding til statsforvalteren», «tiltaksplan», «krenkelser» eller «skolemiljø». Det er opp til statsforvalteren å identifisere om meldingen handler om skolemiljøet til en elev.[1]
For at Statsforvalteren skal behandle saken må
det være eleven eller foreldrene som melder saken til statsforvalteren
eleven eller foreldrene ha tatt opp saken med rektor for mer enn én uke siden
saken gjelde elevens psykososiale skolemiljø på den skolen eleven går, skulle ha gått på eller midlertidig har byttet fra
Hvis ikke disse vilkårene er oppfylt, skal statsforvalteren avvise saken. Vilkårene for å behandle saken må også være oppfylt underveis i statsforvalterens saksbehandling.
Når statsforvalteren avviser en sak, fatter de et enkeltvedtak om avvisning. Eleven og foreldrene kan klage på et slikt avvisningsvedtak. Utdanningsdirektoratet er klageinstans.
I saker statsforvalteren avviser har de likevel et veiledningsansvar. Dette kan inkludere å hjelpe elever og foreldre med å forstå regelverket og å gi råd om videre prosess.
Statsforvalteren skal vurdere om skolen har
rettet opp situasjonen med egnede tiltak
laget en skriftlig plan for tiltakene
Statsforvalteren skal altså ikke vurdere om skolen har oppfylt alle delpliktene i aktivitetsplikten, kun tiltaksplikten og om skolen har laget en tiltaksplan.
Statsforvalteren skal vurdere om skolen har gjort det som er rimelig å forvente ut fra pedagogisk-faglig vurdering og kravene i regelverket.
For å kunne ta stilling til om skolen har satt inn egnede tiltak, må statsforvalteren også se på om skolen vet nok om elevens situasjon, bakgrunnen for saken, hva som er årsaken til at eleven ikke har det trygt og godt og hva det er som påvirker elevens skolemiljø. I praksis innebærer dette at statsforvalteren i enkelte tilfeller må vurdere om skolens undersøkelser er gode nok. Er ikke undersøkelsene gode nok, har de heller ikke grunnlag for å sette inn egnede tiltak. Statsforvalteren skal likevel ikke vurdere om skolen har oppfylt undersøkelsesplikten i seg selv.
Statsforvalteren skal vurdere saken slik den er i det de fatter vedtaket, og ikke slik den var da den ble meldt inn. Dette er i samsvar med hovedregelen i forvaltningsretten. Det betyr at statsforvalteren kan konkludere med at skolen har oppfylt pliktene sine, selv om de ikke hadde gjort det før saken ble meldt til statsforvalteren.
Ta kontakt med oss hvis du trenger hjelp med klage til Statsforvalteren.
Klageskjema finner du her: Retten til et trygt og godt skolemiljø | Statsforvalteren.no
Les også mer her: 7. Å melde saken til statsforvalteren (håndhevingsordningen) | udir.no
Etter klage til Statsforvalteren
Dersom man får medhold i sin klage på grunn av at skolen ikke har gjort det som er rimelig å forvente for å rette opp situasjonen med egnede tiltak, eller laget en tiltaksplan, konkluderer statsforvalteren med at skolen ikke har oppfylt pliktene sine.
Hvis skolen ikke i tilstrekkelig grad har satt inn egnede tiltak, skal statsforvalteren som hovedregel pålegge skoleeier å rette forholdet. Det vil si at skoleeier selv må finne fram til tiltak som kan løse situasjonen.
I noen tilfeller kan statsforvalteren vedta hvilke tiltak skoleeier skal sette inn. Det kan være fordi saken ellers vil bli unødvendig forsinket, eller det er grunn til å tro at skoleeier ikke kommer til å rette forholdet. Dette må statsforvalteren vurdere konkret i den enkelte saken.
I slike tilfeller kan statsforvalteren sette inn de samme tiltakene som skolen har mulighet til, men tiltakene skal ikke gripe inn i styringsretten til skoleeier som arbeidsgiver. Et eksempel kan være å pålegge en lærer eller enkeltpersoner på skolen å gjennomføre spesifikke tiltak. I enkeltvedtaket er det skoleeier som får ansvar for å rette opp forholdet, men ofte er det skolen som må gjennomføre tiltakene.
Hvis statsforvalteren skal pålegge skolen å gjennomføre konkrete tiltak, må statsforvalteren gjøre en grundigere utredning av saken enn hvis de kun pålegger skoleeier å rette forholdet. Blant annet må statsforvalteren utrede grundigere hva som er elevens beste når de velger tiltak.
Hvis tiltakene som skolen har satt inn ikke fungerer og skolen og skoleeier ikke evaluerer, justerer og setter inn nye tiltak, har eleven og foreldrene mulighet til å melde saken til statsforvalteren på nytt. Det samme gjelder hvis eleven igjen opplever å ikke ha et trygt og godt skolemiljø. Det er viktig at man gir beskjed til både skolen og Statsforvalteren, helst både skriftlig og muntlig.
I noen tilfeller blir det ikke bedre til tross for både vedtak fra Statsforvalteren og etterfølgende samtaler om problemet. Da kan det være lurt å ta kontakt med direktøren for skole eller ordføreren i kommunen.
Man kan også be Statsforvalteren om å ilegge tvangsmulkt. Dette kan de gjøre samtidig med vedtaket eller senere, for eksempel hvis skoleeier ikke gjennomfører vedtaket innen fristen statsforvalteren har satt. Hensikten med tvangsmulkten er å legge et økonomisk press på skoleeier for å oppfylle vedtaket. Tvangsmulkt kan både være en enkeltsum, eller dagbøter som løper frem til vedtaket er oppfylt. Statsforvalteren må vurdere størrelsen på tvangsmulkten konkret ut fra blant annet hvor alvorlig saken er, og hvor lenge skolen har jobbet med saken.
Klage til Utdanningsdirektoratet
Eleven eller foreldrene kan klage på statsforvalterens enkeltvedtak. De kan velge å la en fullmektig klage på deres vegne. Hvis fullmektigen er en advokat, er det ikke behov for skriftlig fullmakt, men andre fullmektiger må få en skriftlig fullmakt fra eleven eller foreldrene.
Skolen og skoleeier kan ikke klage på statsforvalterens vedtak. Grunnen til dette er styrkeforholdet mellom eleven og skolen og skoleeier. En annen grunn er at saksbehandlingstiden ikke skal bli for lang, og at eleven er avhengig av at skolen setter inn tiltak for å rette opp situasjonen. At skolen ikke har klagerett, gjelder både offentlige og private skoler.
Eleven og foreldrene skal sende klagen til statsforvalteren, som vurderer saken på nytt. Hvis statsforvalteren ikke endrer enkeltvedtaket sitt etter klagen, skal de sende klagen til Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet skal vurdere på nytt om skolen har gjort det som er rimelig å forvente, og om statsforvalteren har behandlet saken riktig. Utdanningsdirektoratet kan også ilegge skoleeier tvangsmulkt.
Fristen for å klage på statsforvalterens enkeltvedtak er tre uker fra eleven og foreldrene mottok enkeltvedtaket. Når eleven og foreldrene klager, må det komme frem hva de klager på, og hvilken endring de ønsker. Klagen bør være begrunnet. Klagen bør være skriftlig og statsforvalteren kan eventuelt hjelpe til med å utforme klagen hvis det er behov for det.
Ta kontakt med oss hvis du trenger hjelp med klage til Utdanningsdirektoratet.
Les mer her: 8. Klage til Utdanningsdirektoratet | udir.no
Du kan ha rett til erstatning
Er mobbingen langvarig eller alvorlig kan du ha rett til erstatning fra kommunen skolen din holder til i. Mobberen eller foresatte til den som mobber kan også bli økonomisk ansvarlig.
Krav om erstatning foreldes normalt etter tre år. Tiden begynner å telle fra den dagen du forsto, eller burde ha forstått, at du var skadet og hvem som kan være ansvarlig. I mange saker er det en øvre grense på 20 år.
Det er det viktig å få registrert saker så raskt som mulig, både om det gjelder noe som pågår nå eller noe som har skjedd tidligere. Venter du for lenge kan du miste retten til erstatning uansett hvor alvorlig mobbingen var.
Hva kan du få?
Gjennom skadeerstatningsloven kan du søke erstatning for økonomiske tap, for eksempel utgifter til helsetjenester, reiseutgifter, tap av skole og utdanning eller redusert arbeidsevne. Du kan også søke oppreisning. Dette er erstatning for selve belastningen og smerten mobbingen førte til.
Rettssenteret gir gratis rettshjelp og juridisk rådgivning til personer som ikke omfattes av andre rettshjelpsordninger. Vi kan hjelpe deg med å avklare hvilke rettigheter du har, og bistå slik at du faktisk får realisert dem.
Trykk på knappen "få hjelp" og ta kontakt med oss i dag!