Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Skolen skal ikke akseptere krenkende oppførsel som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det er din opplevelse av hvordan du har det på skolen som er viktig og som bestemmer om skolen har plikt til å gjøre noe for å bedre din situasjon.
Les mer her: Retten til et trygt og godt skolemiljø | udir.no
Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Skolen skal ikke akseptere krenkende oppførsel som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det er din opplevelse av hvordan du har det på skolen som er viktig og som bestemmer om skolen har plikt til å gjøre noe for å bedre din situasjon.
Les mer her: Retten til et trygt og godt skolemiljø | udir.no
Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Skolen skal ikke akseptere krenkende oppførsel som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det er din opplevelse av hvordan du har det på skolen som er viktig og som bestemmer om skolen har plikt til å gjøre noe for å bedre din situasjon.
Les mer her: Retten til et trygt og godt skolemiljø | udir.no
Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Skolen skal ikke akseptere krenkende oppførsel som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det er din opplevelse av hvordan du har det på skolen som er viktig og som bestemmer om skolen har plikt til å gjøre noe for å bedre din situasjon.
Les mer her: Retten til et trygt og godt skolemiljø | udir.no
Si ifra til rektor
Skolen har en aktivitetsplikt hvis noen ikke har det trygt og godt på skolen. Det betyr at de har plikt til å gjøre en innsats for å forsøke å gjøre det tryggere og bedre for deg.
For at skolen kan sette i gang tiltak så fort som mulig, er det viktig at de vet at du ikke har det bra på skolen, fritidsordningen, leksehjelpsordningen eller skoleveien. Derfor må du eller foreldrene dine si fra, hvis du ikke er sikker på at noen av de voksne i skolen allerede har oppdaget at du ikke har det bra. Du bør helst si fra til rektor, men hvis du synes det er lettere å si fra til noen av de andre voksne på skolen, kan du heller gjøre det og så skal den personen si fra til rektor i stedet for. Det er lurt å si fra så snart som mulig, slik at skolen forstår at de må gjøre noe for at du skal ha det bra.
Rektor skal ta det du opplever på alvor, og har ikke lov til å si at det ikke betyr noe, hvis du føler at du ikke har det trygt og godt på skolen.
Så snart rektor har fått beskjed, skal skolen undersøke saken for å finne ut hva de kan gjøre for at du skal få det bra igjen. Skolen skal sette i gang dette arbeidet med en gang. Hvis det har gått en uke uten at de har gjort noe som gjør at du forstår at de nå vil hjelpe deg, kan du eller foreldrene dine melde fra til statsforvalteren om at skolen ikke gjør det den skal for å sikre at du har det trygt og godt.
Les mer her: Retten til et trygt og godt skolemiljø | Statsforvalteren.no
Skolens aktivitetsplikt
Alle voksne som jobber på skolen har plikt til å følge med, gripe inn og melde fra hvis de får mistanke om at du eller en annen elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Hvis noen på skolen forstår eller mistenker at en elev ikke har det bra, har de også plikt til å undersøke saken og til gjøre det de tror skal til for at det skal bli bra igjen. Det kalles at de har en aktivitetsplikt.
Aktivitetsplikten er delt inn i fem deler.
De skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø
Hvis det er mulig, skal de gripe inn og stoppe det med en gang, hvis noen blir mobbet, diskriminert, trakassert eller hvis noen bruker vold eller lignende.
De skal varsle rektor hvis de vet eller mistenker at en elev ikke har det trygt og godt
De skal undersøke hvordan eleven har det og hva som har skjedd
De skal ordne opp i situasjonen på best mulig måte og så må de lage en skriftlig plan for hvordan de skal sikre at du har et trygt og godt skolemiljø videre.
Det er rektor som har ansvar for å rette opp situasjonen med passende tiltak og lage en skriftlig plan for dette. Skolen skal følge opp, vurdere og justere planen og sette i gang nye tiltak, hvis det er nødvendig, helt til du opplever at det er trygt og godt på skolen.
Tiltaksplan
Den planen skolen skal lage hvis de vet eller har mistanke om at du ikke opplever at du har det trygt og godt, kalles en tiltaksplan. Skolen kan også velge å lage en tiltaksplan for klassen, hvis det er flere som har utfordringer eller de ellers ser at det kan være lurt.
Tiltaksplanen skal skrives ned, slik at både du, foreldrene dine og skolen kan se hva den går ut på. Denne planen skal vise hvordan skolen vil jobbe for at du skal få det trygt og godt.
Denne planen skal også kunne gis til statsforvalteren, noe det kan være behov for hvis du eller foreldrene dine har klaget dit fordi dere ikke synes skolen gjør en god nok jobb for at du skal få det trygt og godt.
Det er noen ting det er bestemt at en slik tiltaksplan er nødt til å si noe om:
Hva som er problemet som må løses
Hvilke tiltak skolen har planlagt å gjøre
Når skolen skal gjøre de forskjellige tiltakene
Hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene
Når skolen skal vurdere om tiltakene har virket
Utdanningsetaten har gitt skolene råd for hvordan man skal finne frem til gode tiltak. Det er også viktig at skolen gjør gode undersøkelser når de skal finne ut hva som er passende tiltak. Tiltakene skal gjøre slik at din skoledag blir bedre og derfor er det viktig at du forteller hva som er viktig for deg og at skolen samarbeider med deg og foreldrene dine og lytter til dere. Hvis skolen ikke hører på dere er det viktig å si ifra, gjerne skriftlig slik at det er lettere for skolen å huske på hva dere har gitt beskjed om og for dere å bevise etterpå at dere har sagt ifra.
Noen ganger trenger kanskje skolen å starte flere tiltak på samme tid, og kanskje allerede før de er ferdig med å undersøke. Det er da viktig å passe på at de ikke gjør noe som gjør situasjonen verre for deg. Hvis du opplever at tiltakene gjør ting verre, er det viktig at du eller foreldrene dine sier fra til skolen eller til statsforvalteren.
Hvis det er en spesiell person på skolen som du stoler på og synes det er greit å snakke med, kan det være greit å be om at denne personen får ansvaret for å følge deg opp og passe på at du har det greit.
Noen ganger kan måten skolen er organisert på, gjøre at elever ikke opplever at de har et trygt og godt skolemiljø. Da må skolen se på om skoledagen heller bør organiseres på en annen måte.
Noen ganger må skolen sette inn tiltak for å sikre at du skal oppleve inkludering og tilhørighet i fellesskapet. Det kan være fordi forholdet til lærere og andre elever har blitt skadet eller ødelagt, eller fordi du aldri har kjent deg som en del av fellesskapet.
Et slikt tiltak kan være å opprette en egen elevgruppe, med medelever som gjør ulike aktiviteter sammen med deg. Det å gjøre noe hyggelig sammen med andre elever og voksne som du er trygg på, kan gjøre det lettere å komme inn i fellesskapet igjen.
Skolen eller læreren din kan ikke opprette en slik gruppe uten at du selv ønsker det. Foreldrene dine må også godta dette. Du må også selv være med og bestemme hvem som skal være, og de andre som skal være med må også ville det og de må få lov av sine foreldre.
Det er bare aktuelt med en slik gruppe hvis det kan gjøre at du får det bedre på skolen.
Det kan i noen tilfeller også være aktuelt å gjøre hyggelige ting sammen med en lærer som du har et vanskelig forhold til, slik at dere får et bedre forhold og forstår hverandre bedre, for da kan det også blir lettere for dere å samarbeide i klasserommet. Slike tiltak kan ikke brukes uten at du og foreldrene dine har sagt ja til det.
Les mer her:
6. Skolen har en aktivitetsplikt | udir.no
Elevens rett til å bli hørt
Det står i loven at skolen alltid skal ta hensyn til hva som er elevens beste. Dette gjelder også for elever over 18 år.
For at skolen skal vite hva som er best for deg, må de høre på hva du har å si, det gjelder også når de skal planlegge hva de skal gjøre og når de skal sette i gang tiltak for at du skal få det trygt og godt på skolen. Det er din Du har rett til å si hva du mener også om foreldrene dine ikke er enig med deg. Men skolen må også passe på at alle de andre elevene også har det trygt og godt, selv de elevene som har vært slemme med deg, og det betyr at skolen ikke alltid kan gjøre ting slik du helst vil.
Hvis du ikke har lyst til å si hva du mener og hvordan du vil ha det, så kan ingen tvinge deg. Da må skolen likevel prøve å gjøre det som er best for deg.
Dokumentasjon
Skolen må dokumentere skriftlig hva de gjør for å sørge for du har det trygt og godt på skolen. Det betyr at de må skrive opp alt de planlegger å gjøre og alt de gjør og litt om hvorfor de gjør det, når det skal gjøres og hvem som har ansvaret for å gjøre ulike ting. Og så må de ta vare på alt som er skrevet om saken på mail eller SMS eller på andre måter.
Dette skal de gjøre både for at du og foreldrene dine skal se hva de gjør og hva de planlegger, slik at dere kan si fra om noe blir feil, eller om skolen ikke gjør det de har lovet at de skal gjøre og det de har plikt til å gjøre. Det gjør det også lettere å holde styr på tiltakene hvis det er flere på skolen som skal jobbe for at du skal få det bedre.
Det er også viktig at alt er skrevet ned dersom du ikke er fornøyd og dere sender en klage til statsforvalteren, for da kan statsforvalteren se på hva som er gjort og vurdere om det er bra nok, eller om skolen må gjøre ting på en annen måte.
Klage til Statsforvalteren
Hvis det ikke blir bedre, eller tiltakene ikke er gode nok, kan du og foreldrene dine melde saken til statsforvalteren.
Statsforvalteren skal avgjøre om skolen har oppfylt plikten til å rette opp situasjonen med tiltak som fungerer slik at du får det bedre på skolen, og plikten til å lage en skriftlig plan for hvordan de skal hjelpe deg å få det bedre på skolen.
Hvis det er forhold med skolebygningen eller materiell på skolen eller liknende som gjør at du ikke har det bra, så er det ikke statsforvalteren du skal si fra til, men skoleeier, som er kommunen eller fylkeskommunen.
Hensikten med å kunne melde saken til statsforvalteren, er at det ofte kan være lurt at noen andre enn de som er midt oppi situasjonen, kan se på om skolen har gjort det de burde for å trygge deg.
Statsforvalteren må vite hvem du er og hvilken skole du går på for at de skal kunne hjelpe deg, men ellers er det ingen regler for hvordan du kan melde fra.
Statsforvalteren kan kreve at skolen gjør mer for å sørge for at du får det trygt og godt, hvis de er enig med deg i at skolen ikke har gjort nok.
Statsforvalteren vil vanligvis bare se på saken din hvis skolen først har fått muligheten til å ordne opp selv, derfor må du vente i minst én uke etter at rektor har fått vite om problemet, før du/dere melder fra til statsforvalteren. Det gjelder likevel ikke hvis det er noe rektor selv eller noen i skoleledelsen gjør som er årsaken til at du ikke har det trygt og godt på skolen.
Hvis statsforvalteren ikke vil se på saken, må de skrive et vedtak hvor de forklarer hvorfor de ikke vil se på saken og hvordan du kan klage, hvis du ikke er enig med dem. Statsforvalteren har det vi kaller en veiledningsplikt, det betyr at de har plikt til å forklare deg og foreldrene dine hvilke regler som gjelder og hva de betyr, hvordan du kan klage eller hva du kan gjøre videre for å få skolen til å hjelpe deg. Du kan klage til Utdanningsdirektoratet hvis du mener at statsforvalteren ikke skulle ha avvist saken.
Etter klage
Hvis statsforvalteren er enig i at skolen ikke har gjort nok for å sikre at du får en trygg og god skolehverdag, skal de gi skolen beskjed om at de vil følge ekstra godt med og at skolen må ordne opp. De kan også bestemme hvilke tiltak skolen skal gjøre, hvis ikke skolen selv klarer å finne løsninger som er gode nok, eller hvis de er for seine til å sette inn tiltakene.
Det er viktig at du og foreldrene dine er i kontakt med skolen og snakker om hvorvidt tiltakene fungerer eller ikke, og om det er andre tiltak som kanskje kan virke bedre. Hvis de tiltakene skolen gjør fortsatt ikke fungerer kan du eller foreldrene dine melde fra direkte til statsforvalteren, da trenger dere ikke vente en uke.
Da kan det også være lurt å ta kontakt med direktøren for skole eller ordføreren i kommunen.
Hvis skolen ikke gjør det de kan for å sikre at du har det trygt og godt på skolen, og de heller ikke hører på statsforvalteren, kan de bli nødt til å betale en bot. Du får dessverre ikke pengene, det gjør staten, men boten er ment som en måte å presse skolen til å gjøre det de har plikt til å gjøre. Noen ganger må de betale ekstra for hver dag som går uten at de ordner opp.
Klage til Utdanningsdirektoratet
Du eller foreldrene dine kan klage på statsforvalterens vedtak, hvis dere ikke er enige i det. Hvis dere synes dette er vanskelig, kan dere bruke en advokat eller en annen person som kan gjøre det for dere. Spør gjerne statsforvalteren hvordan dette kan gjøres, de har plikt til å veilede dere gratis. Klagen sendes først til statsforvalteren som da kan vurdere om de likevel vil gjøre som dere har ønsket og hvis ikke må de sende klagen videre til Utdanningsdirektoratet. Klagen må være skriftlig og det må stå i klagen hvorfor du/dere klager og hva dere mener er feil.
Si ifra til rektor
Skolen har en aktivitetsplikt hvis noen ikke har det trygt og godt på skolen. Det betyr at de har plikt til å gjøre en innsats for å forsøke å gjøre det tryggere og bedre for deg.
For at skolen kan sette i gang tiltak så fort som mulig, er det viktig at de vet at du ikke har det bra på skolen, fritidsordningen, leksehjelpsordningen eller skoleveien. Derfor må du eller foreldrene dine si fra, hvis du ikke er sikker på at noen av de voksne i skolen allerede har oppdaget at du ikke har det bra. Du bør helst si fra til rektor, men hvis du synes det er lettere å si fra til noen av de andre voksne på skolen, kan du heller gjøre det og så skal den personen si fra til rektor i stedet for. Det er lurt å si fra så snart som mulig, slik at skolen forstår at de må gjøre noe for at du skal ha det bra.
Rektor skal ta det du opplever på alvor, og har ikke lov til å si at det ikke betyr noe, hvis du føler at du ikke har det trygt og godt på skolen.
Så snart rektor har fått beskjed, skal skolen undersøke saken for å finne ut hva de kan gjøre for at du skal få det bra igjen. Skolen skal sette i gang dette arbeidet med en gang. Hvis det har gått en uke uten at de har gjort noe som gjør at du forstår at de nå vil hjelpe deg, kan du eller foreldrene dine melde fra til statsforvalteren om at skolen ikke gjør det den skal for å sikre at du har det trygt og godt.
Les mer her: Retten til et trygt og godt skolemiljø | Statsforvalteren.no
Skolens aktivitetsplikt
Alle voksne som jobber på skolen har plikt til å følge med, gripe inn og melde fra hvis de får mistanke om at du eller en annen elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Hvis noen på skolen forstår eller mistenker at en elev ikke har det bra, har de også plikt til å undersøke saken og til gjøre det de tror skal til for at det skal bli bra igjen. Det kalles at de har en aktivitetsplikt.
Aktivitetsplikten er delt inn i fem deler.
De skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø
Hvis det er mulig, skal de gripe inn og stoppe det med en gang, hvis noen blir mobbet, diskriminert, trakassert eller hvis noen bruker vold eller lignende.
De skal varsle rektor hvis de vet eller mistenker at en elev ikke har det trygt og godt
De skal undersøke hvordan eleven har det og hva som har skjedd
De skal ordne opp i situasjonen på best mulig måte og så må de lage en skriftlig plan for hvordan de skal sikre at du har et trygt og godt skolemiljø videre.
Det er rektor som har ansvar for å rette opp situasjonen med passende tiltak og lage en skriftlig plan for dette. Skolen skal følge opp, vurdere og justere planen og sette i gang nye tiltak, hvis det er nødvendig, helt til du opplever at det er trygt og godt på skolen.
Tiltaksplan
Den planen skolen skal lage hvis de vet eller har mistanke om at du ikke opplever at du har det trygt og godt, kalles en tiltaksplan. Skolen kan også velge å lage en tiltaksplan for klassen, hvis det er flere som har utfordringer eller de ellers ser at det kan være lurt.
Tiltaksplanen skal skrives ned, slik at både du, foreldrene dine og skolen kan se hva den går ut på. Denne planen skal vise hvordan skolen vil jobbe for at du skal få det trygt og godt.
Denne planen skal også kunne gis til statsforvalteren, noe det kan være behov for hvis du eller foreldrene dine har klaget dit fordi dere ikke synes skolen gjør en god nok jobb for at du skal få det trygt og godt.
Det er noen ting det er bestemt at en slik tiltaksplan er nødt til å si noe om:
Hva som er problemet som må løses
Hvilke tiltak skolen har planlagt å gjøre
Når skolen skal gjøre de forskjellige tiltakene
Hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene
Når skolen skal vurdere om tiltakene har virket
Utdanningsetaten har gitt skolene råd for hvordan man skal finne frem til gode tiltak. Det er også viktig at skolen gjør gode undersøkelser når de skal finne ut hva som er passende tiltak. Tiltakene skal gjøre slik at din skoledag blir bedre og derfor er det viktig at du forteller hva som er viktig for deg og at skolen samarbeider med deg og foreldrene dine og lytter til dere. Hvis skolen ikke hører på dere er det viktig å si ifra, gjerne skriftlig slik at det er lettere for skolen å huske på hva dere har gitt beskjed om og for dere å bevise etterpå at dere har sagt ifra.
Noen ganger trenger kanskje skolen å starte flere tiltak på samme tid, og kanskje allerede før de er ferdig med å undersøke. Det er da viktig å passe på at de ikke gjør noe som gjør situasjonen verre for deg. Hvis du opplever at tiltakene gjør ting verre, er det viktig at du eller foreldrene dine sier fra til skolen eller til statsforvalteren.
Hvis det er en spesiell person på skolen som du stoler på og synes det er greit å snakke med, kan det være greit å be om at denne personen får ansvaret for å følge deg opp og passe på at du har det greit.
Noen ganger kan måten skolen er organisert på, gjøre at elever ikke opplever at de har et trygt og godt skolemiljø. Da må skolen se på om skoledagen heller bør organiseres på en annen måte.
Noen ganger må skolen sette inn tiltak for å sikre at du skal oppleve inkludering og tilhørighet i fellesskapet. Det kan være fordi forholdet til lærere og andre elever har blitt skadet eller ødelagt, eller fordi du aldri har kjent deg som en del av fellesskapet.
Et slikt tiltak kan være å opprette en egen elevgruppe, med medelever som gjør ulike aktiviteter sammen med deg. Det å gjøre noe hyggelig sammen med andre elever og voksne som du er trygg på, kan gjøre det lettere å komme inn i fellesskapet igjen.
Skolen eller læreren din kan ikke opprette en slik gruppe uten at du selv ønsker det. Foreldrene dine må også godta dette. Du må også selv være med og bestemme hvem som skal være, og de andre som skal være med må også ville det og de må få lov av sine foreldre.
Det er bare aktuelt med en slik gruppe hvis det kan gjøre at du får det bedre på skolen.
Det kan i noen tilfeller også være aktuelt å gjøre hyggelige ting sammen med en lærer som du har et vanskelig forhold til, slik at dere får et bedre forhold og forstår hverandre bedre, for da kan det også blir lettere for dere å samarbeide i klasserommet. Slike tiltak kan ikke brukes uten at du og foreldrene dine har sagt ja til det.
Les mer her:
6. Skolen har en aktivitetsplikt | udir.no
Elevens rett til å bli hørt
Det står i loven at skolen alltid skal ta hensyn til hva som er elevens beste. Dette gjelder også for elever over 18 år.
For at skolen skal vite hva som er best for deg, må de høre på hva du har å si, det gjelder også når de skal planlegge hva de skal gjøre og når de skal sette i gang tiltak for at du skal få det trygt og godt på skolen. Det er din Du har rett til å si hva du mener også om foreldrene dine ikke er enig med deg. Men skolen må også passe på at alle de andre elevene også har det trygt og godt, selv de elevene som har vært slemme med deg, og det betyr at skolen ikke alltid kan gjøre ting slik du helst vil.
Hvis du ikke har lyst til å si hva du mener og hvordan du vil ha det, så kan ingen tvinge deg. Da må skolen likevel prøve å gjøre det som er best for deg.
Dokumentasjon
Skolen må dokumentere skriftlig hva de gjør for å sørge for du har det trygt og godt på skolen. Det betyr at de må skrive opp alt de planlegger å gjøre og alt de gjør og litt om hvorfor de gjør det, når det skal gjøres og hvem som har ansvaret for å gjøre ulike ting. Og så må de ta vare på alt som er skrevet om saken på mail eller SMS eller på andre måter.
Dette skal de gjøre både for at du og foreldrene dine skal se hva de gjør og hva de planlegger, slik at dere kan si fra om noe blir feil, eller om skolen ikke gjør det de har lovet at de skal gjøre og det de har plikt til å gjøre. Det gjør det også lettere å holde styr på tiltakene hvis det er flere på skolen som skal jobbe for at du skal få det bedre.
Det er også viktig at alt er skrevet ned dersom du ikke er fornøyd og dere sender en klage til statsforvalteren, for da kan statsforvalteren se på hva som er gjort og vurdere om det er bra nok, eller om skolen må gjøre ting på en annen måte.
Klage til Statsforvalteren
Hvis det ikke blir bedre, eller tiltakene ikke er gode nok, kan du og foreldrene dine melde saken til statsforvalteren.
Statsforvalteren skal avgjøre om skolen har oppfylt plikten til å rette opp situasjonen med tiltak som fungerer slik at du får det bedre på skolen, og plikten til å lage en skriftlig plan for hvordan de skal hjelpe deg å få det bedre på skolen.
Hvis det er forhold med skolebygningen eller materiell på skolen eller liknende som gjør at du ikke har det bra, så er det ikke statsforvalteren du skal si fra til, men skoleeier, som er kommunen eller fylkeskommunen.
Hensikten med å kunne melde saken til statsforvalteren, er at det ofte kan være lurt at noen andre enn de som er midt oppi situasjonen, kan se på om skolen har gjort det de burde for å trygge deg.
Statsforvalteren må vite hvem du er og hvilken skole du går på for at de skal kunne hjelpe deg, men ellers er det ingen regler for hvordan du kan melde fra.
Statsforvalteren kan kreve at skolen gjør mer for å sørge for at du får det trygt og godt, hvis de er enig med deg i at skolen ikke har gjort nok.
Statsforvalteren vil vanligvis bare se på saken din hvis skolen først har fått muligheten til å ordne opp selv, derfor må du vente i minst én uke etter at rektor har fått vite om problemet, før du/dere melder fra til statsforvalteren. Det gjelder likevel ikke hvis det er noe rektor selv eller noen i skoleledelsen gjør som er årsaken til at du ikke har det trygt og godt på skolen.
Hvis statsforvalteren ikke vil se på saken, må de skrive et vedtak hvor de forklarer hvorfor de ikke vil se på saken og hvordan du kan klage, hvis du ikke er enig med dem. Statsforvalteren har det vi kaller en veiledningsplikt, det betyr at de har plikt til å forklare deg og foreldrene dine hvilke regler som gjelder og hva de betyr, hvordan du kan klage eller hva du kan gjøre videre for å få skolen til å hjelpe deg. Du kan klage til Utdanningsdirektoratet hvis du mener at statsforvalteren ikke skulle ha avvist saken.
Etter klage
Hvis statsforvalteren er enig i at skolen ikke har gjort nok for å sikre at du får en trygg og god skolehverdag, skal de gi skolen beskjed om at de vil følge ekstra godt med og at skolen må ordne opp. De kan også bestemme hvilke tiltak skolen skal gjøre, hvis ikke skolen selv klarer å finne løsninger som er gode nok, eller hvis de er for seine til å sette inn tiltakene.
Det er viktig at du og foreldrene dine er i kontakt med skolen og snakker om hvorvidt tiltakene fungerer eller ikke, og om det er andre tiltak som kanskje kan virke bedre. Hvis de tiltakene skolen gjør fortsatt ikke fungerer kan du eller foreldrene dine melde fra direkte til statsforvalteren, da trenger dere ikke vente en uke.
Da kan det også være lurt å ta kontakt med direktøren for skole eller ordføreren i kommunen.
Hvis skolen ikke gjør det de kan for å sikre at du har det trygt og godt på skolen, og de heller ikke hører på statsforvalteren, kan de bli nødt til å betale en bot. Du får dessverre ikke pengene, det gjør staten, men boten er ment som en måte å presse skolen til å gjøre det de har plikt til å gjøre. Noen ganger må de betale ekstra for hver dag som går uten at de ordner opp.
Klage til Utdanningsdirektoratet
Du eller foreldrene dine kan klage på statsforvalterens vedtak, hvis dere ikke er enige i det. Hvis dere synes dette er vanskelig, kan dere bruke en advokat eller en annen person som kan gjøre det for dere. Spør gjerne statsforvalteren hvordan dette kan gjøres, de har plikt til å veilede dere gratis. Klagen sendes først til statsforvalteren som da kan vurdere om de likevel vil gjøre som dere har ønsket og hvis ikke må de sende klagen videre til Utdanningsdirektoratet. Klagen må være skriftlig og det må stå i klagen hvorfor du/dere klager og hva dere mener er feil.
Si ifra til rektor
Skolen har en aktivitetsplikt hvis noen ikke har det trygt og godt på skolen. Det betyr at de har plikt til å gjøre en innsats for å forsøke å gjøre det tryggere og bedre for deg.
For at skolen kan sette i gang tiltak så fort som mulig, er det viktig at de vet at du ikke har det bra på skolen, fritidsordningen, leksehjelpsordningen eller skoleveien. Derfor må du eller foreldrene dine si fra, hvis du ikke er sikker på at noen av de voksne i skolen allerede har oppdaget at du ikke har det bra. Du bør helst si fra til rektor, men hvis du synes det er lettere å si fra til noen av de andre voksne på skolen, kan du heller gjøre det og så skal den personen si fra til rektor i stedet for. Det er lurt å si fra så snart som mulig, slik at skolen forstår at de må gjøre noe for at du skal ha det bra.
Rektor skal ta det du opplever på alvor, og har ikke lov til å si at det ikke betyr noe, hvis du føler at du ikke har det trygt og godt på skolen.
Så snart rektor har fått beskjed, skal skolen undersøke saken for å finne ut hva de kan gjøre for at du skal få det bra igjen. Skolen skal sette i gang dette arbeidet med en gang. Hvis det har gått en uke uten at de har gjort noe som gjør at du forstår at de nå vil hjelpe deg, kan du eller foreldrene dine melde fra til statsforvalteren om at skolen ikke gjør det den skal for å sikre at du har det trygt og godt.
Les mer her: Retten til et trygt og godt skolemiljø | Statsforvalteren.no
Skolens aktivitetsplikt
Alle voksne som jobber på skolen har plikt til å følge med, gripe inn og melde fra hvis de får mistanke om at du eller en annen elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Hvis noen på skolen forstår eller mistenker at en elev ikke har det bra, har de også plikt til å undersøke saken og til gjøre det de tror skal til for at det skal bli bra igjen. Det kalles at de har en aktivitetsplikt.
Aktivitetsplikten er delt inn i fem deler.
De skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø
Hvis det er mulig, skal de gripe inn og stoppe det med en gang, hvis noen blir mobbet, diskriminert, trakassert eller hvis noen bruker vold eller lignende.
De skal varsle rektor hvis de vet eller mistenker at en elev ikke har det trygt og godt
De skal undersøke hvordan eleven har det og hva som har skjedd
De skal ordne opp i situasjonen på best mulig måte og så må de lage en skriftlig plan for hvordan de skal sikre at du har et trygt og godt skolemiljø videre.
Det er rektor som har ansvar for å rette opp situasjonen med passende tiltak og lage en skriftlig plan for dette. Skolen skal følge opp, vurdere og justere planen og sette i gang nye tiltak, hvis det er nødvendig, helt til du opplever at det er trygt og godt på skolen.
Tiltaksplan
Den planen skolen skal lage hvis de vet eller har mistanke om at du ikke opplever at du har det trygt og godt, kalles en tiltaksplan. Skolen kan også velge å lage en tiltaksplan for klassen, hvis det er flere som har utfordringer eller de ellers ser at det kan være lurt.
Tiltaksplanen skal skrives ned, slik at både du, foreldrene dine og skolen kan se hva den går ut på. Denne planen skal vise hvordan skolen vil jobbe for at du skal få det trygt og godt.
Denne planen skal også kunne gis til statsforvalteren, noe det kan være behov for hvis du eller foreldrene dine har klaget dit fordi dere ikke synes skolen gjør en god nok jobb for at du skal få det trygt og godt.
Det er noen ting det er bestemt at en slik tiltaksplan er nødt til å si noe om:
Hva som er problemet som må løses
Hvilke tiltak skolen har planlagt å gjøre
Når skolen skal gjøre de forskjellige tiltakene
Hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene
Når skolen skal vurdere om tiltakene har virket
Utdanningsetaten har gitt skolene råd for hvordan man skal finne frem til gode tiltak. Det er også viktig at skolen gjør gode undersøkelser når de skal finne ut hva som er passende tiltak. Tiltakene skal gjøre slik at din skoledag blir bedre og derfor er det viktig at du forteller hva som er viktig for deg og at skolen samarbeider med deg og foreldrene dine og lytter til dere. Hvis skolen ikke hører på dere er det viktig å si ifra, gjerne skriftlig slik at det er lettere for skolen å huske på hva dere har gitt beskjed om og for dere å bevise etterpå at dere har sagt ifra.
Noen ganger trenger kanskje skolen å starte flere tiltak på samme tid, og kanskje allerede før de er ferdig med å undersøke. Det er da viktig å passe på at de ikke gjør noe som gjør situasjonen verre for deg. Hvis du opplever at tiltakene gjør ting verre, er det viktig at du eller foreldrene dine sier fra til skolen eller til statsforvalteren.
Hvis det er en spesiell person på skolen som du stoler på og synes det er greit å snakke med, kan det være greit å be om at denne personen får ansvaret for å følge deg opp og passe på at du har det greit.
Noen ganger kan måten skolen er organisert på, gjøre at elever ikke opplever at de har et trygt og godt skolemiljø. Da må skolen se på om skoledagen heller bør organiseres på en annen måte.
Noen ganger må skolen sette inn tiltak for å sikre at du skal oppleve inkludering og tilhørighet i fellesskapet. Det kan være fordi forholdet til lærere og andre elever har blitt skadet eller ødelagt, eller fordi du aldri har kjent deg som en del av fellesskapet.
Et slikt tiltak kan være å opprette en egen elevgruppe, med medelever som gjør ulike aktiviteter sammen med deg. Det å gjøre noe hyggelig sammen med andre elever og voksne som du er trygg på, kan gjøre det lettere å komme inn i fellesskapet igjen.
Skolen eller læreren din kan ikke opprette en slik gruppe uten at du selv ønsker det. Foreldrene dine må også godta dette. Du må også selv være med og bestemme hvem som skal være, og de andre som skal være med må også ville det og de må få lov av sine foreldre.
Det er bare aktuelt med en slik gruppe hvis det kan gjøre at du får det bedre på skolen.
Det kan i noen tilfeller også være aktuelt å gjøre hyggelige ting sammen med en lærer som du har et vanskelig forhold til, slik at dere får et bedre forhold og forstår hverandre bedre, for da kan det også blir lettere for dere å samarbeide i klasserommet. Slike tiltak kan ikke brukes uten at du og foreldrene dine har sagt ja til det.
Les mer her:
6. Skolen har en aktivitetsplikt | udir.no
Elevens rett til å bli hørt
Det står i loven at skolen alltid skal ta hensyn til hva som er elevens beste. Dette gjelder også for elever over 18 år.
For at skolen skal vite hva som er best for deg, må de høre på hva du har å si, det gjelder også når de skal planlegge hva de skal gjøre og når de skal sette i gang tiltak for at du skal få det trygt og godt på skolen. Det er din Du har rett til å si hva du mener også om foreldrene dine ikke er enig med deg. Men skolen må også passe på at alle de andre elevene også har det trygt og godt, selv de elevene som har vært slemme med deg, og det betyr at skolen ikke alltid kan gjøre ting slik du helst vil.
Hvis du ikke har lyst til å si hva du mener og hvordan du vil ha det, så kan ingen tvinge deg. Da må skolen likevel prøve å gjøre det som er best for deg.
Dokumentasjon
Skolen må dokumentere skriftlig hva de gjør for å sørge for du har det trygt og godt på skolen. Det betyr at de må skrive opp alt de planlegger å gjøre og alt de gjør og litt om hvorfor de gjør det, når det skal gjøres og hvem som har ansvaret for å gjøre ulike ting. Og så må de ta vare på alt som er skrevet om saken på mail eller SMS eller på andre måter.
Dette skal de gjøre både for at du og foreldrene dine skal se hva de gjør og hva de planlegger, slik at dere kan si fra om noe blir feil, eller om skolen ikke gjør det de har lovet at de skal gjøre og det de har plikt til å gjøre. Det gjør det også lettere å holde styr på tiltakene hvis det er flere på skolen som skal jobbe for at du skal få det bedre.
Det er også viktig at alt er skrevet ned dersom du ikke er fornøyd og dere sender en klage til statsforvalteren, for da kan statsforvalteren se på hva som er gjort og vurdere om det er bra nok, eller om skolen må gjøre ting på en annen måte.
Klage til Statsforvalteren
Hvis det ikke blir bedre, eller tiltakene ikke er gode nok, kan du og foreldrene dine melde saken til statsforvalteren.
Statsforvalteren skal avgjøre om skolen har oppfylt plikten til å rette opp situasjonen med tiltak som fungerer slik at du får det bedre på skolen, og plikten til å lage en skriftlig plan for hvordan de skal hjelpe deg å få det bedre på skolen.
Hvis det er forhold med skolebygningen eller materiell på skolen eller liknende som gjør at du ikke har det bra, så er det ikke statsforvalteren du skal si fra til, men skoleeier, som er kommunen eller fylkeskommunen.
Hensikten med å kunne melde saken til statsforvalteren, er at det ofte kan være lurt at noen andre enn de som er midt oppi situasjonen, kan se på om skolen har gjort det de burde for å trygge deg.
Statsforvalteren må vite hvem du er og hvilken skole du går på for at de skal kunne hjelpe deg, men ellers er det ingen regler for hvordan du kan melde fra.
Statsforvalteren kan kreve at skolen gjør mer for å sørge for at du får det trygt og godt, hvis de er enig med deg i at skolen ikke har gjort nok.
Statsforvalteren vil vanligvis bare se på saken din hvis skolen først har fått muligheten til å ordne opp selv, derfor må du vente i minst én uke etter at rektor har fått vite om problemet, før du/dere melder fra til statsforvalteren. Det gjelder likevel ikke hvis det er noe rektor selv eller noen i skoleledelsen gjør som er årsaken til at du ikke har det trygt og godt på skolen.
Hvis statsforvalteren ikke vil se på saken, må de skrive et vedtak hvor de forklarer hvorfor de ikke vil se på saken og hvordan du kan klage, hvis du ikke er enig med dem. Statsforvalteren har det vi kaller en veiledningsplikt, det betyr at de har plikt til å forklare deg og foreldrene dine hvilke regler som gjelder og hva de betyr, hvordan du kan klage eller hva du kan gjøre videre for å få skolen til å hjelpe deg. Du kan klage til Utdanningsdirektoratet hvis du mener at statsforvalteren ikke skulle ha avvist saken.
Etter klage
Hvis statsforvalteren er enig i at skolen ikke har gjort nok for å sikre at du får en trygg og god skolehverdag, skal de gi skolen beskjed om at de vil følge ekstra godt med og at skolen må ordne opp. De kan også bestemme hvilke tiltak skolen skal gjøre, hvis ikke skolen selv klarer å finne løsninger som er gode nok, eller hvis de er for seine til å sette inn tiltakene.
Det er viktig at du og foreldrene dine er i kontakt med skolen og snakker om hvorvidt tiltakene fungerer eller ikke, og om det er andre tiltak som kanskje kan virke bedre. Hvis de tiltakene skolen gjør fortsatt ikke fungerer kan du eller foreldrene dine melde fra direkte til statsforvalteren, da trenger dere ikke vente en uke.
Da kan det også være lurt å ta kontakt med direktøren for skole eller ordføreren i kommunen.
Hvis skolen ikke gjør det de kan for å sikre at du har det trygt og godt på skolen, og de heller ikke hører på statsforvalteren, kan de bli nødt til å betale en bot. Du får dessverre ikke pengene, det gjør staten, men boten er ment som en måte å presse skolen til å gjøre det de har plikt til å gjøre. Noen ganger må de betale ekstra for hver dag som går uten at de ordner opp.
Klage til Utdanningsdirektoratet
Du eller foreldrene dine kan klage på statsforvalterens vedtak, hvis dere ikke er enige i det. Hvis dere synes dette er vanskelig, kan dere bruke en advokat eller en annen person som kan gjøre det for dere. Spør gjerne statsforvalteren hvordan dette kan gjøres, de har plikt til å veilede dere gratis. Klagen sendes først til statsforvalteren som da kan vurdere om de likevel vil gjøre som dere har ønsket og hvis ikke må de sende klagen videre til Utdanningsdirektoratet. Klagen må være skriftlig og det må stå i klagen hvorfor du/dere klager og hva dere mener er feil.