ID-svindel - My Framer Site

Få Hjelp

ID-svindel

Få Hjelp

ID-svindel

Få Hjelp

ID-svindel

Få Hjelp

ID-svindel

Nyttige lenker

Links

Politiet

BankID

Dun & Bradstreet kredittsperre

Evry kredittsperre

Creditsafe kredittsperre

Experian kredittsperre

Gjeldsregisteret

Norsk gjeldsinformasjon

Downloads

Håndbok ID-svindel

Skjema politianmeldelse

Nyttige lenker

Links

Politiet

BankID

Dun & Bradstreet kredittsperre

Evry kredittsperre

Creditsafe kredittsperre

Experian kredittsperre

Gjeldsregisteret

Norsk gjeldsinformasjon

Downloads

Håndbok ID-svindel

Skjema politianmeldelse

Hvis du mistenker at noen har svindlet deg, for eksempel ved at de har tatt opp lån,overført penger fra kontoen din, opprettet kredittkort eller kjøpt varer i ditt navn, er det viktig at du handler raskt!

Vi har hentet gode råd om hva du bør gjøre fra en brosjyre utgitt av ID-juristen i 2022. For mer informasjon kan du laste ned brosjyren, trykk på nedlastningsknappen over.

I utgangspunktet er du ikke bundet av avtaler (f.eks. låneavtaler, kredittkortavtaler eller kjøpsavtaler) inngått av svindler i ditt navn. Du kan imidlertid bli erstatningsansvarlig overfor banker og andre kreditorer hvis du ikke har vært så forsiktig som du burde for å forhindre eller begrense svindelen.

Se nedenfor hva du bør gjøre med en gang hvis du mistenker ID-svindel. Du finner også råd under om hva du kan gjøre for å unngå tvangsinndrivelse av svindelkrav.

Om andre typer pengesvindel finner du nyttig informasjon her: Lær selvforsvar mot svindel - Svindel.no

Hvis du mistenker at noen har svindlet deg, for eksempel ved at de har tatt opp lån,overført penger fra kontoen din, opprettet kredittkort eller kjøpt varer i ditt navn, er det viktig at du handler raskt!

Vi har hentet gode råd om hva du bør gjøre fra en brosjyre utgitt av ID-juristen i 2022. For mer informasjon kan du laste ned brosjyren, trykk på nedlastningsknappen over.

I utgangspunktet er du ikke bundet av avtaler (f.eks. låneavtaler, kredittkortavtaler eller kjøpsavtaler) inngått av svindler i ditt navn. Du kan imidlertid bli erstatningsansvarlig overfor banker og andre kreditorer hvis du ikke har vært så forsiktig som du burde for å forhindre eller begrense svindelen.

Se nedenfor hva du bør gjøre med en gang hvis du mistenker ID-svindel. Du finner også råd under om hva du kan gjøre for å unngå tvangsinndrivelse av svindelkrav.

Om andre typer pengesvindel finner du nyttig informasjon her: Lær selvforsvar mot svindel - Svindel.no

Hvis du mistenker at noen har svindlet deg, for eksempel ved at de har tatt opp lån,overført penger fra kontoen din, opprettet kredittkort eller kjøpt varer i ditt navn, er det viktig at du handler raskt!

Vi har hentet gode råd om hva du bør gjøre fra en brosjyre utgitt av ID-juristen i 2022. For mer informasjon kan du laste ned brosjyren, trykk på nedlastningsknappen over.

I utgangspunktet er du ikke bundet av avtaler (f.eks. låneavtaler, kredittkortavtaler eller kjøpsavtaler) inngått av svindler i ditt navn. Du kan imidlertid bli erstatningsansvarlig overfor banker og andre kreditorer hvis du ikke har vært så forsiktig som du burde for å forhindre eller begrense svindelen.

Se nedenfor hva du bør gjøre med en gang hvis du mistenker ID-svindel. Du finner også råd under om hva du kan gjøre for å unngå tvangsinndrivelse av svindelkrav.

Om andre typer pengesvindel finner du nyttig informasjon her: Lær selvforsvar mot svindel - Svindel.no

Hvis du mistenker at noen har svindlet deg, for eksempel ved at de har tatt opp lån,overført penger fra kontoen din, opprettet kredittkort eller kjøpt varer i ditt navn, er det viktig at du handler raskt!

Vi har hentet gode råd om hva du bør gjøre fra en brosjyre utgitt av ID-juristen i 2022. For mer informasjon kan du laste ned brosjyren, trykk på nedlastningsknappen over.

I utgangspunktet er du ikke bundet av avtaler (f.eks. låneavtaler, kredittkortavtaler eller kjøpsavtaler) inngått av svindler i ditt navn. Du kan imidlertid bli erstatningsansvarlig overfor banker og andre kreditorer hvis du ikke har vært så forsiktig som du burde for å forhindre eller begrense svindelen.

Se nedenfor hva du bør gjøre med en gang hvis du mistenker ID-svindel. Du finner også råd under om hva du kan gjøre for å unngå tvangsinndrivelse av svindelkrav.

Om andre typer pengesvindel finner du nyttig informasjon her: Lær selvforsvar mot svindel - Svindel.no

Dette må du gjøre hvis du mistenker at du er utsatt for ID-svindel:

Varsle bankene om at du har blitt svindlet  

Kontakt bankene med en gang hvis du mistenker at du er utsatt for svindel.

Be banken om å stanse alle overføringer som er gjort nylig. Steng kontoer det er svindlet penger fra, og be om skriftlig bekreftelse på at kontoene er stengt. Hvilke banker du skal kontakte, kan du finne ut ved å se i gjeldsregistrene (se mer om gjeldsregistrene under).

Endre passord for BankID og andre tjenester, sperr betalingskort og kredittkort

Ta kontakt med banken som har utstedt din BankID eller dine betalingskort og kredittkort. Informer om at du er utsatt for svindel.

Bytt passord for BankID og andre tjenester.

Sperr alle betalingskort og kredittkort.

Anmeld til politiet 

Du finner mer info om anmeldelse av ID-svindel på politiets nettsider, se www.politiet.no. Her finner du også informasjon om hvor din nærmeste politistasjon er.

Hvis du har en mistanke om hvem svindleren er, eller hvordan svindelen har skjedd, er det viktig å fortelle dette til politiet.

Be om en skriftlig bekreftelse fra politiet om at du har anmeldt forholdet.

Vi har lagt ut skjema for politianmeldelse på toppen av denne siden.

Sjekk om du er forsikret mot ID-svindel  

Ta kontakt med ditt forsikringsselskap for å høre om din forsikring dekker ID-svindel. 

Det finnes egne svindelforsikringer, noen kan man ha inkludert i telefonabonnementet sitt.

Det er mange som er forsikret mot ID-svindel uten at de vet det, f.eks. gjennom innboforsikring eller ved medlemskap i visse fagforbund. En slik forsikring vil kunne dekke både praktisk opprydding etter svindelen, og gi tilgang til juridisk bistand. 

Registrer kredittsperrer

Frivillig kredittsperre innebærer at kredittytere (f.eks. banker) ikke kan kredittvurdere deg. Da kan de heller ikke gi kreditt, som for eksempel et lån eller et kredittkort, i ditt navn. Kredittsperre gir deg derfor en beskyttelse mot videre ID-svindel.

Du må registrere kredittsperre hos alle disse fire selskapene:

Dun & Bradstreet, Kredittsjekk deg selv og administrer kredittsperre - Dun & Bradstreet
Evry, Elektronisk kredittsperre
Creditsafe , Frivillig kredittsperre | Creditsafe
Experian, Min Experian

Ta kontakt med selskapene via deres nettsider for å opprette kredittsperre. 

Sjekk gjeldsregisteret  

Gjeldsregistrene gir deg oversikt over alle usikrede lån som står i ditt navn. Dette vil vise hvor omfattende svindelen er. 

Det er i dag to gjeldsregistre: www.gjeldsregisteret.com og ww.norskgjeld.no

Vi anbefaler at du sjekker begge sidene. 

Vi understreker at registrene kun gir oversikt over usikrede lån, og ikke er en fullstendig liste over all kreditt som kan være stiftet i ditt navn.

Be bankene om informasjon  

For å få oversikt over svindelen, er det viktig å spørre bankene hvordan lånene ble tatt opp. Her er et forslag til noen spørsmål du bør stille bankene: 

Når og hvordan er gjelden blitt stiftet? Er det inngått en låneavtale i ditt navn, eller er det opprettet kredittkort som deretter har blitt brukt av svindler? Er det brukt BankID, og er det oppgitt passord til BankID? Når ble gjelden stiftet? Be om å få tilsendt lånesøknaden. 
Hvilken IP-adresse er brukt til å stifte kreditten? Banken som har utstedt din BankID må kontakte Vipps, som kan lagre informasjon om IP[1]adressen. Politiet vil senere kunne hente ut informasjonen fra Vipps.
Til hvilken konto er lånene blitt utbetalt? Har svindler opprettet en konto i banken i ditt navn, for så å overføre pengene til seg selv, eller har banken overført lånebeløpet direkte til svindlers konto? Eksisterer det et gjeldsbrev?
Hvem forvalter gjelden nå? Er betalingskrav videresendt til et inkassofirma, Namsmannen eller Forliksrådet? Er det besluttet utleggstrekk? Finnes det noen forliksrådsdommer i saken?

Følg nøye med på at posten kommer som normalt 

Hvis du mistenker at noen har endret postadressen din, bør du ta kontakt med Posten med en gang for å endre den tilbake.

Du kan også sperre deg mot at noen endrer adressen din på nettet (igjen). Dette gjøres ved å ringe Posten, som sender et skjema du leverer på postkontoret. Fremtidig omadressering av post må da meldes ved å fysisk møte opp på et postkontor for legitimering.

Dette må du gjøre hvis du mistenker at du er utsatt for ID-svindel:

Varsle bankene om at du har blitt svindlet  

Kontakt bankene med en gang hvis du mistenker at du er utsatt for svindel.

Be banken om å stanse alle overføringer som er gjort nylig. Steng kontoer det er svindlet penger fra, og be om skriftlig bekreftelse på at kontoene er stengt. Hvilke banker du skal kontakte, kan du finne ut ved å se i gjeldsregistrene (se mer om gjeldsregistrene under).

Endre passord for BankID og andre tjenester, sperr betalingskort og kredittkort

Ta kontakt med banken som har utstedt din BankID eller dine betalingskort og kredittkort. Informer om at du er utsatt for svindel.

Bytt passord for BankID og andre tjenester.

Sperr alle betalingskort og kredittkort.

Anmeld til politiet 

Du finner mer info om anmeldelse av ID-svindel på politiets nettsider, se www.politiet.no. Her finner du også informasjon om hvor din nærmeste politistasjon er.

Hvis du har en mistanke om hvem svindleren er, eller hvordan svindelen har skjedd, er det viktig å fortelle dette til politiet.

Be om en skriftlig bekreftelse fra politiet om at du har anmeldt forholdet.

Vi har lagt ut skjema for politianmeldelse på toppen av denne siden.

Sjekk om du er forsikret mot ID-svindel  

Ta kontakt med ditt forsikringsselskap for å høre om din forsikring dekker ID-svindel. 

Det finnes egne svindelforsikringer, noen kan man ha inkludert i telefonabonnementet sitt.

Det er mange som er forsikret mot ID-svindel uten at de vet det, f.eks. gjennom innboforsikring eller ved medlemskap i visse fagforbund. En slik forsikring vil kunne dekke både praktisk opprydding etter svindelen, og gi tilgang til juridisk bistand. 

Registrer kredittsperrer

Frivillig kredittsperre innebærer at kredittytere (f.eks. banker) ikke kan kredittvurdere deg. Da kan de heller ikke gi kreditt, som for eksempel et lån eller et kredittkort, i ditt navn. Kredittsperre gir deg derfor en beskyttelse mot videre ID-svindel.

Du må registrere kredittsperre hos alle disse fire selskapene:

Dun & Bradstreet, Kredittsjekk deg selv og administrer kredittsperre - Dun & Bradstreet
Evry, Elektronisk kredittsperre
Creditsafe , Frivillig kredittsperre | Creditsafe
Experian, Min Experian

Ta kontakt med selskapene via deres nettsider for å opprette kredittsperre. 

Sjekk gjeldsregisteret  

Gjeldsregistrene gir deg oversikt over alle usikrede lån som står i ditt navn. Dette vil vise hvor omfattende svindelen er. 

Det er i dag to gjeldsregistre: www.gjeldsregisteret.com og ww.norskgjeld.no

Vi anbefaler at du sjekker begge sidene. 

Vi understreker at registrene kun gir oversikt over usikrede lån, og ikke er en fullstendig liste over all kreditt som kan være stiftet i ditt navn.

Be bankene om informasjon  

For å få oversikt over svindelen, er det viktig å spørre bankene hvordan lånene ble tatt opp. Her er et forslag til noen spørsmål du bør stille bankene: 

Når og hvordan er gjelden blitt stiftet? Er det inngått en låneavtale i ditt navn, eller er det opprettet kredittkort som deretter har blitt brukt av svindler? Er det brukt BankID, og er det oppgitt passord til BankID? Når ble gjelden stiftet? Be om å få tilsendt lånesøknaden. 
Hvilken IP-adresse er brukt til å stifte kreditten? Banken som har utstedt din BankID må kontakte Vipps, som kan lagre informasjon om IP[1]adressen. Politiet vil senere kunne hente ut informasjonen fra Vipps.
Til hvilken konto er lånene blitt utbetalt? Har svindler opprettet en konto i banken i ditt navn, for så å overføre pengene til seg selv, eller har banken overført lånebeløpet direkte til svindlers konto? Eksisterer det et gjeldsbrev?
Hvem forvalter gjelden nå? Er betalingskrav videresendt til et inkassofirma, Namsmannen eller Forliksrådet? Er det besluttet utleggstrekk? Finnes det noen forliksrådsdommer i saken?

Følg nøye med på at posten kommer som normalt 

Hvis du mistenker at noen har endret postadressen din, bør du ta kontakt med Posten med en gang for å endre den tilbake.

Du kan også sperre deg mot at noen endrer adressen din på nettet (igjen). Dette gjøres ved å ringe Posten, som sender et skjema du leverer på postkontoret. Fremtidig omadressering av post må da meldes ved å fysisk møte opp på et postkontor for legitimering.

Dette må du gjøre hvis du mistenker at du er utsatt for ID-svindel:

Varsle bankene om at du har blitt svindlet  

Kontakt bankene med en gang hvis du mistenker at du er utsatt for svindel.

Be banken om å stanse alle overføringer som er gjort nylig. Steng kontoer det er svindlet penger fra, og be om skriftlig bekreftelse på at kontoene er stengt. Hvilke banker du skal kontakte, kan du finne ut ved å se i gjeldsregistrene (se mer om gjeldsregistrene under).

Endre passord for BankID og andre tjenester, sperr betalingskort og kredittkort

Ta kontakt med banken som har utstedt din BankID eller dine betalingskort og kredittkort. Informer om at du er utsatt for svindel.

Bytt passord for BankID og andre tjenester.

Sperr alle betalingskort og kredittkort.

Anmeld til politiet 

Du finner mer info om anmeldelse av ID-svindel på politiets nettsider, se www.politiet.no. Her finner du også informasjon om hvor din nærmeste politistasjon er.

Hvis du har en mistanke om hvem svindleren er, eller hvordan svindelen har skjedd, er det viktig å fortelle dette til politiet.

Be om en skriftlig bekreftelse fra politiet om at du har anmeldt forholdet.

Vi har lagt ut skjema for politianmeldelse på toppen av denne siden.

Sjekk om du er forsikret mot ID-svindel  

Ta kontakt med ditt forsikringsselskap for å høre om din forsikring dekker ID-svindel. 

Det finnes egne svindelforsikringer, noen kan man ha inkludert i telefonabonnementet sitt.

Det er mange som er forsikret mot ID-svindel uten at de vet det, f.eks. gjennom innboforsikring eller ved medlemskap i visse fagforbund. En slik forsikring vil kunne dekke både praktisk opprydding etter svindelen, og gi tilgang til juridisk bistand. 

Registrer kredittsperrer

Frivillig kredittsperre innebærer at kredittytere (f.eks. banker) ikke kan kredittvurdere deg. Da kan de heller ikke gi kreditt, som for eksempel et lån eller et kredittkort, i ditt navn. Kredittsperre gir deg derfor en beskyttelse mot videre ID-svindel.

Du må registrere kredittsperre hos alle disse fire selskapene:

Dun & Bradstreet, Kredittsjekk deg selv og administrer kredittsperre - Dun & Bradstreet
Evry, Elektronisk kredittsperre
Creditsafe , Frivillig kredittsperre | Creditsafe
Experian, Min Experian

Ta kontakt med selskapene via deres nettsider for å opprette kredittsperre. 

Sjekk gjeldsregisteret  

Gjeldsregistrene gir deg oversikt over alle usikrede lån som står i ditt navn. Dette vil vise hvor omfattende svindelen er. 

Det er i dag to gjeldsregistre: www.gjeldsregisteret.com og ww.norskgjeld.no

Vi anbefaler at du sjekker begge sidene. 

Vi understreker at registrene kun gir oversikt over usikrede lån, og ikke er en fullstendig liste over all kreditt som kan være stiftet i ditt navn.

Be bankene om informasjon  

For å få oversikt over svindelen, er det viktig å spørre bankene hvordan lånene ble tatt opp. Her er et forslag til noen spørsmål du bør stille bankene: 

Når og hvordan er gjelden blitt stiftet? Er det inngått en låneavtale i ditt navn, eller er det opprettet kredittkort som deretter har blitt brukt av svindler? Er det brukt BankID, og er det oppgitt passord til BankID? Når ble gjelden stiftet? Be om å få tilsendt lånesøknaden. 
Hvilken IP-adresse er brukt til å stifte kreditten? Banken som har utstedt din BankID må kontakte Vipps, som kan lagre informasjon om IP[1]adressen. Politiet vil senere kunne hente ut informasjonen fra Vipps.
Til hvilken konto er lånene blitt utbetalt? Har svindler opprettet en konto i banken i ditt navn, for så å overføre pengene til seg selv, eller har banken overført lånebeløpet direkte til svindlers konto? Eksisterer det et gjeldsbrev?
Hvem forvalter gjelden nå? Er betalingskrav videresendt til et inkassofirma, Namsmannen eller Forliksrådet? Er det besluttet utleggstrekk? Finnes det noen forliksrådsdommer i saken?

Følg nøye med på at posten kommer som normalt 

Hvis du mistenker at noen har endret postadressen din, bør du ta kontakt med Posten med en gang for å endre den tilbake.

Du kan også sperre deg mot at noen endrer adressen din på nettet (igjen). Dette gjøres ved å ringe Posten, som sender et skjema du leverer på postkontoret. Fremtidig omadressering av post må da meldes ved å fysisk møte opp på et postkontor for legitimering.

Hva gjør du for å unngå at svindelkravet tvangsinndrives?

Om inndrivelsesprosessen

Hvis ID-svindleren har misbrukt din BankID eller ditt bankkort til å kjøpe ting på kreditt, eller ta opp lån i ditt navn, vil banken eller kredittyteren tro at det er du som har gjort det.

Banken eller kredittyteren vil først henvende seg til deg ved å sende deg en faktura for tilbakebetaling av kreditten. Hvis ikke dette fører til noen respons fra deg, vil saken overføres til inkasso og deretter tvangsinndrives. Det kredittyter gjør for å få tilbake pengene sine kalles for «inndrivelsesprosessen».

Hvis du er uenig i at du skylder penger, er det viktig at du gjør den som krever penger av deg oppmerksom på at du ikke skylder pengene.

Nedenfor finner du noen korte forklaringer av de ulike stegene og aktørene i inndrivelsesprosessen, og hva du bør gjøre underveis for å unngå at svindelkravet tvangsinndrives.

Du mottar regning fra en kredittyter

Hvis du mottar en regning for et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si fra til kredittyter om ID-svindelen med en gang!

Samtidig med at du varsler om svindel, er det lurt å be kredittyter om «berostillelse» (at kravet settes på pause) mens du får oversikt over svindelen.

Kredittyter vil ofte be deg om å politianmelde ID-svindelen. Du anmelder saken ved å møte opp fysisk på din nærmeste politistasjon. Når du skal anmelde saken er det lurt at du tar med deg alt du har av dokumenter som er relevante for saken. Etter at du har anmeldt forholdet, vil du motta en bekreftelse på anmeldelsen fra politiet. Denne bekreftelsen kan du gi til kredittyteren som krever penger fra deg.

Når kravet er berostilt, skjer det ikke noe videre inndrivelse. Det betyr at du får tid til å skaffe deg oversikt over ID-svindelen uten pågang fra kredittyterne som krever penger.

Du mottar regning eller purring fra inkassoselskap

Hvis du mottar et inkassovarsel for et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si fra til inkassoselskapet om ID-svindelen med en gang!

Inkassoselskaper driver inn ubetalte regninger for kreditorer. Hvis du ikke betaler regning fra kredittyter innen forfallsdato, og heller ikke gir beskjed om svindelen, kan kredittyter sende purring og inkassovarsel. Etter at fristen i inkassovarselet er utløpt, kan fakturaen sendes til inkassoselskapet for innkreving.

Hvis du får brev fra inkassoselskap er det viktig at du gir beskjed til inkassoselskapet om at du er uenig i kravet. Da har inkassoselskapet ikke lov til å drive inn kravet.

Hvis du ikke gir beskjed til inkassoselskapet om at du er uenig i kravet, kan inkassoselskapet sende kravet videre til Namsfogden. Namsfogden kan da drive inn kravet med tvang.

Du mottar brev fra Namsfogden

Hvis du mottar et brev fra Namsfogden om krav som stammer fra et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si ifra til Namsfogden om ID-svindelen med en gang!

Namsfogden er en del av politiet, og inndriver krav med tvang. For å drive inn krav kan Namsfogden ta «beslag» i for eksempel boligen din, bilen din, lønnen din eller penger du har i banken. Det betyr at de kan ta tingene dine med tvang.

Før Namsfogden kan ta beslag i noe som tilhører deg, må det avholdes en «utleggsforretning». I utleggsforretningen avgjør Namsfogden om og hvordan pengene du skylder skal tvangsinndrives. Namsfogden sender brev med varsel om dette, og gir deg en frist for å komme med «innvendinger» mot kravet. Det betyr at du kan forklare hvorfor du mener du ikke skal betale. Hvis Namsfogden er enig i at du ikke skal betale, vil ikke kredittyter kunne tvangsinndrive kravet uten å ta saken til domstolene. Det er derfor veldig viktig at du svarer innen fristen.

Hvis det gjennomføres utleggsforretning uten at du svarer, kan Namsfogden for eksempel tvangsselge bilen din, huset ditt eller ta beslag i lønnen din og penger du har i banken. Det er derfor veldig viktig at du gir beskjed til Namsfogden om svindelen, og svarer på alle spørsmål Namsfogden stiller deg.

Du mottar brev fra forliksrådet

Hvis du mottar et brev fra forliksrådet om krav som stammer fra et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til må du si fra til forliksrådet om IDsvindelen med en gang!

Forliksrådet er en slags domstol som kan bestemme om du må betale til kredittyter eller ikke. Hvis forliksrådet kommer til at du skal betale, kan dommen brukes til å drive inn kravet med tvang av Namsfogden.

Forliksrådet kaller inn til møte for behandling av saken. Du har som hovedregel plikt til å møte. Det går helt fint å ta med seg venner eller familie som støtte.

Hvis du ikke møter opp, kan forliksrådet avsi fraværsdom. Det er en dom som sier at du må betale det kredittyter krever. Det er derfor viktig at du møter opp i forliksrådet til riktig tid! Hvis du ikke kan møte fordi du f.eks. har blitt syk må du gi beskjed til forliksrådet.

Dommer fra forliksrådet kan «ankes» ved å bringe saken inn for tingretten innen én måned. Hvis det er avsagt fraværsdom mot deg fordi du ikke møtte opp, kan du kreve oppfrisking, altså en ny behandling av saken. Fristen for å kreve oppfrisking er én måned. Hvis du har fått fraværsdom mot deg er det viktig at du krever oppfrisking!

Hva gjør du for å unngå at svindelkravet tvangsinndrives?

Om inndrivelsesprosessen

Hvis ID-svindleren har misbrukt din BankID eller ditt bankkort til å kjøpe ting på kreditt, eller ta opp lån i ditt navn, vil banken eller kredittyteren tro at det er du som har gjort det.

Banken eller kredittyteren vil først henvende seg til deg ved å sende deg en faktura for tilbakebetaling av kreditten. Hvis ikke dette fører til noen respons fra deg, vil saken overføres til inkasso og deretter tvangsinndrives. Det kredittyter gjør for å få tilbake pengene sine kalles for «inndrivelsesprosessen».

Hvis du er uenig i at du skylder penger, er det viktig at du gjør den som krever penger av deg oppmerksom på at du ikke skylder pengene.

Nedenfor finner du noen korte forklaringer av de ulike stegene og aktørene i inndrivelsesprosessen, og hva du bør gjøre underveis for å unngå at svindelkravet tvangsinndrives.

Du mottar regning fra en kredittyter

Hvis du mottar en regning for et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si fra til kredittyter om ID-svindelen med en gang!

Samtidig med at du varsler om svindel, er det lurt å be kredittyter om «berostillelse» (at kravet settes på pause) mens du får oversikt over svindelen.

Kredittyter vil ofte be deg om å politianmelde ID-svindelen. Du anmelder saken ved å møte opp fysisk på din nærmeste politistasjon. Når du skal anmelde saken er det lurt at du tar med deg alt du har av dokumenter som er relevante for saken. Etter at du har anmeldt forholdet, vil du motta en bekreftelse på anmeldelsen fra politiet. Denne bekreftelsen kan du gi til kredittyteren som krever penger fra deg.

Når kravet er berostilt, skjer det ikke noe videre inndrivelse. Det betyr at du får tid til å skaffe deg oversikt over ID-svindelen uten pågang fra kredittyterne som krever penger.

Du mottar regning eller purring fra inkassoselskap

Hvis du mottar et inkassovarsel for et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si fra til inkassoselskapet om ID-svindelen med en gang!

Inkassoselskaper driver inn ubetalte regninger for kreditorer. Hvis du ikke betaler regning fra kredittyter innen forfallsdato, og heller ikke gir beskjed om svindelen, kan kredittyter sende purring og inkassovarsel. Etter at fristen i inkassovarselet er utløpt, kan fakturaen sendes til inkassoselskapet for innkreving.

Hvis du får brev fra inkassoselskap er det viktig at du gir beskjed til inkassoselskapet om at du er uenig i kravet. Da har inkassoselskapet ikke lov til å drive inn kravet.

Hvis du ikke gir beskjed til inkassoselskapet om at du er uenig i kravet, kan inkassoselskapet sende kravet videre til Namsfogden. Namsfogden kan da drive inn kravet med tvang.

Du mottar brev fra Namsfogden

Hvis du mottar et brev fra Namsfogden om krav som stammer fra et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si ifra til Namsfogden om ID-svindelen med en gang!

Namsfogden er en del av politiet, og inndriver krav med tvang. For å drive inn krav kan Namsfogden ta «beslag» i for eksempel boligen din, bilen din, lønnen din eller penger du har i banken. Det betyr at de kan ta tingene dine med tvang.

Før Namsfogden kan ta beslag i noe som tilhører deg, må det avholdes en «utleggsforretning». I utleggsforretningen avgjør Namsfogden om og hvordan pengene du skylder skal tvangsinndrives. Namsfogden sender brev med varsel om dette, og gir deg en frist for å komme med «innvendinger» mot kravet. Det betyr at du kan forklare hvorfor du mener du ikke skal betale. Hvis Namsfogden er enig i at du ikke skal betale, vil ikke kredittyter kunne tvangsinndrive kravet uten å ta saken til domstolene. Det er derfor veldig viktig at du svarer innen fristen.

Hvis det gjennomføres utleggsforretning uten at du svarer, kan Namsfogden for eksempel tvangsselge bilen din, huset ditt eller ta beslag i lønnen din og penger du har i banken. Det er derfor veldig viktig at du gir beskjed til Namsfogden om svindelen, og svarer på alle spørsmål Namsfogden stiller deg.

Du mottar brev fra forliksrådet

Hvis du mottar et brev fra forliksrådet om krav som stammer fra et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til må du si fra til forliksrådet om IDsvindelen med en gang!

Forliksrådet er en slags domstol som kan bestemme om du må betale til kredittyter eller ikke. Hvis forliksrådet kommer til at du skal betale, kan dommen brukes til å drive inn kravet med tvang av Namsfogden.

Forliksrådet kaller inn til møte for behandling av saken. Du har som hovedregel plikt til å møte. Det går helt fint å ta med seg venner eller familie som støtte.

Hvis du ikke møter opp, kan forliksrådet avsi fraværsdom. Det er en dom som sier at du må betale det kredittyter krever. Det er derfor viktig at du møter opp i forliksrådet til riktig tid! Hvis du ikke kan møte fordi du f.eks. har blitt syk må du gi beskjed til forliksrådet.

Dommer fra forliksrådet kan «ankes» ved å bringe saken inn for tingretten innen én måned. Hvis det er avsagt fraværsdom mot deg fordi du ikke møtte opp, kan du kreve oppfrisking, altså en ny behandling av saken. Fristen for å kreve oppfrisking er én måned. Hvis du har fått fraværsdom mot deg er det viktig at du krever oppfrisking!

Hva gjør du for å unngå at svindelkravet tvangsinndrives?

Om inndrivelsesprosessen

Hvis ID-svindleren har misbrukt din BankID eller ditt bankkort til å kjøpe ting på kreditt, eller ta opp lån i ditt navn, vil banken eller kredittyteren tro at det er du som har gjort det.

Banken eller kredittyteren vil først henvende seg til deg ved å sende deg en faktura for tilbakebetaling av kreditten. Hvis ikke dette fører til noen respons fra deg, vil saken overføres til inkasso og deretter tvangsinndrives. Det kredittyter gjør for å få tilbake pengene sine kalles for «inndrivelsesprosessen».

Hvis du er uenig i at du skylder penger, er det viktig at du gjør den som krever penger av deg oppmerksom på at du ikke skylder pengene.

Nedenfor finner du noen korte forklaringer av de ulike stegene og aktørene i inndrivelsesprosessen, og hva du bør gjøre underveis for å unngå at svindelkravet tvangsinndrives.

Du mottar regning fra en kredittyter

Hvis du mottar en regning for et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si fra til kredittyter om ID-svindelen med en gang!

Samtidig med at du varsler om svindel, er det lurt å be kredittyter om «berostillelse» (at kravet settes på pause) mens du får oversikt over svindelen.

Kredittyter vil ofte be deg om å politianmelde ID-svindelen. Du anmelder saken ved å møte opp fysisk på din nærmeste politistasjon. Når du skal anmelde saken er det lurt at du tar med deg alt du har av dokumenter som er relevante for saken. Etter at du har anmeldt forholdet, vil du motta en bekreftelse på anmeldelsen fra politiet. Denne bekreftelsen kan du gi til kredittyteren som krever penger fra deg.

Når kravet er berostilt, skjer det ikke noe videre inndrivelse. Det betyr at du får tid til å skaffe deg oversikt over ID-svindelen uten pågang fra kredittyterne som krever penger.

Du mottar regning eller purring fra inkassoselskap

Hvis du mottar et inkassovarsel for et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si fra til inkassoselskapet om ID-svindelen med en gang!

Inkassoselskaper driver inn ubetalte regninger for kreditorer. Hvis du ikke betaler regning fra kredittyter innen forfallsdato, og heller ikke gir beskjed om svindelen, kan kredittyter sende purring og inkassovarsel. Etter at fristen i inkassovarselet er utløpt, kan fakturaen sendes til inkassoselskapet for innkreving.

Hvis du får brev fra inkassoselskap er det viktig at du gir beskjed til inkassoselskapet om at du er uenig i kravet. Da har inkassoselskapet ikke lov til å drive inn kravet.

Hvis du ikke gir beskjed til inkassoselskapet om at du er uenig i kravet, kan inkassoselskapet sende kravet videre til Namsfogden. Namsfogden kan da drive inn kravet med tvang.

Du mottar brev fra Namsfogden

Hvis du mottar et brev fra Namsfogden om krav som stammer fra et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til, må du si ifra til Namsfogden om ID-svindelen med en gang!

Namsfogden er en del av politiet, og inndriver krav med tvang. For å drive inn krav kan Namsfogden ta «beslag» i for eksempel boligen din, bilen din, lønnen din eller penger du har i banken. Det betyr at de kan ta tingene dine med tvang.

Før Namsfogden kan ta beslag i noe som tilhører deg, må det avholdes en «utleggsforretning». I utleggsforretningen avgjør Namsfogden om og hvordan pengene du skylder skal tvangsinndrives. Namsfogden sender brev med varsel om dette, og gir deg en frist for å komme med «innvendinger» mot kravet. Det betyr at du kan forklare hvorfor du mener du ikke skal betale. Hvis Namsfogden er enig i at du ikke skal betale, vil ikke kredittyter kunne tvangsinndrive kravet uten å ta saken til domstolene. Det er derfor veldig viktig at du svarer innen fristen.

Hvis det gjennomføres utleggsforretning uten at du svarer, kan Namsfogden for eksempel tvangsselge bilen din, huset ditt eller ta beslag i lønnen din og penger du har i banken. Det er derfor veldig viktig at du gir beskjed til Namsfogden om svindelen, og svarer på alle spørsmål Namsfogden stiller deg.

Du mottar brev fra forliksrådet

Hvis du mottar et brev fra forliksrådet om krav som stammer fra et lån, en kredittstiftelse eller et kredittkjøp du ikke kjenner til må du si fra til forliksrådet om IDsvindelen med en gang!

Forliksrådet er en slags domstol som kan bestemme om du må betale til kredittyter eller ikke. Hvis forliksrådet kommer til at du skal betale, kan dommen brukes til å drive inn kravet med tvang av Namsfogden.

Forliksrådet kaller inn til møte for behandling av saken. Du har som hovedregel plikt til å møte. Det går helt fint å ta med seg venner eller familie som støtte.

Hvis du ikke møter opp, kan forliksrådet avsi fraværsdom. Det er en dom som sier at du må betale det kredittyter krever. Det er derfor viktig at du møter opp i forliksrådet til riktig tid! Hvis du ikke kan møte fordi du f.eks. har blitt syk må du gi beskjed til forliksrådet.

Dommer fra forliksrådet kan «ankes» ved å bringe saken inn for tingretten innen én måned. Hvis det er avsagt fraværsdom mot deg fordi du ikke møtte opp, kan du kreve oppfrisking, altså en ny behandling av saken. Fristen for å kreve oppfrisking er én måned. Hvis du har fått fraværsdom mot deg er det viktig at du krever oppfrisking!