Elevmedvirkning betyr at du som elev skal få si hva du mener om det som skjer på skolen, og at skolen skal lytte til deg. Dette står i opplæringsloven og Barnekonvensjonen. Det kan beskrives som: å få mulighet til, erfaring med og forståelse for hva det vil si å påvirke. Det gjelder både i undervisningen og i skolemiljøet ellers.
Elevmedvirkning betyr at du som elev skal få si hva du mener om det som skjer på skolen, og at skolen skal lytte til deg. Dette står i opplæringsloven og Barnekonvensjonen. Det kan beskrives som: å få mulighet til, erfaring med og forståelse for hva det vil si å påvirke. Det gjelder både i undervisningen og i skolemiljøet ellers.
Elevmedvirkning betyr at du som elev skal få si hva du mener om det som skjer på skolen, og at skolen skal lytte til deg. Dette står i opplæringsloven og Barnekonvensjonen. Det kan beskrives som: å få mulighet til, erfaring med og forståelse for hva det vil si å påvirke. Det gjelder både i undervisningen og i skolemiljøet ellers.
Elevmedvirkning betyr at du som elev skal få si hva du mener om det som skjer på skolen, og at skolen skal lytte til deg. Dette står i opplæringsloven og Barnekonvensjonen. Det kan beskrives som: å få mulighet til, erfaring med og forståelse for hva det vil si å påvirke. Det gjelder både i undervisningen og i skolemiljøet ellers.
Relevante spørsmål
Hvorfor er det viktig?
Elevmedvirkning er med på å fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og ansvar. Det hjelper elever med tilhørighet i et fellesskap og deres selvfølelse. Flere elevundersøkelser viser at elever ikke opplever tilstrekkelig medvirkning i skolehverdagen. Når du får si hva du mener og blir hørt, er det lettere å trives og lære. Du kjenner din egen skolehverdag best, og du har verdifulle erfaringer og tanker om hva som fungerer – og hva som ikke gjør det.
Hvordan kan jeg medvirke i skolehverdagen?
Du kan si din mening på mange ulike måter. Det kan være å gi tilbakemelding til læreren om hvordan du lærer best, komme med forslag til oppgaver eller aktiviteter, eller si fra om noe i klassen som ikke fungerer. Du kan også delta i klasseråd, elevråd eller skolemiljøutvalg. Læreren har ansvar for å invitere deg inn i slike samtaler, og det skal være trygt å si ifra. Alle elever, uansett alder eller hvor mye de tør å si, har rett til å bli hørt.
Hvis du føler at ingen tar det du sier på alvor, kan du snakke med en annen voksen du stoler på, be foreldrene dine hjelpe deg, eller ta kontakt med elevrådet. Du kan også snakke med elevombudet i fylket. Elevombudet er en uavhengig person som gir råd til elever, og det er helt gratis. Det skal være trygt å si fra på skolen, og du skal aldri bli straffet for å bruke stemmen din.
Må skolen gjøre det jeg sier?
Nei, skolen har ikke plikt til å gjøre alt akkurat slik du foreslår, men de har plikt til å høre på deg og ta det du sier med i vurderingen. Hvis skolen velger å gjøre noe annet enn det du foreslo, skal du få vite hvorfor. Det betyr at det er forskjell på å bestemme og å medvirke. Medvirkning skal være reell, ikke bare noe symbolsk. Det skal merkes at det du sier har betydning.
Hvordan fungerer Elevrådet?
Alle skoler skal ha elevråd. I barneskolen skal det være med elever fra 5., 6. og 7. trinn i elevrådet. Yngre elever kan også bli valgt.
I ungdomsskolen og på videregående skole skal det være med elever fra alle trinn.
Elevrådet er en gruppe elever som er valgt av klassen til å representere alle elevene på skolen. De tar opp saker som handler om hvordan det er å være elev, som trivsel, regler, aktiviteter eller fysiske forhold på skolen.
Elevrådet kan for eksempel ta opp saker som handler om:
· å bestemme regler på skolen
· ulike aktiviteter skolen kan ha
· å fortelle lærerne hva de synes om undervisningen
· forhold på skolen og trivsel
Elevrådet skal ha møter jevnlig og få støtte av en voksen på skolen, ofte kalt elevrådskontakt. Rektor og skolens ledelse skal lytte til elevrådet og svare på saker som blir tatt opp. Elevrådet er en viktig del av elevmedvirkningen og kan være en god kanal for å få fram elevenes stemme.
Det kan derfor være lurt å stille som elevrådsrepresentant for å aktivt være med på å bestemme i skolemiljøet. Det er også viktig at du tar i bruk dette verktøyet, og sier ifra til elevrådsrepresentanten i klassen din dersom det er saker du vil de skal ta opp.
Skolemiljøutvalg - hvordan kan jeg påvirke?
Skolemiljøutvalget er en gruppe på skolen som jobber for at alle elever skal ha det trygt og godt. Utvalget skal bidra til at flere, både elever, foreldre og ansatte, deltar i arbeidet med skolemiljøet. Det kan handle om alt fra trivsel og inkludering til hvordan uteområdene brukes, eller hvordan regler praktiseres.
Skolemiljøutvalget består av elever, foreldre og representanter fra skolen.
· I grunnskolen (1.-10. trinn) skal elevene og foreldrene være i flertall i utvalget.
· I videregående skole skal elevene være i flertall i utvalget.
Alle skoler skal ha et skolemiljøutvalg, og rektor har plikt til å lytte til forslag og råd som kommer derfra.
Det er elevrådet som velger hvilke elever som skal være med i skolemiljøutvalget. Hvis det er noe du mener bør tas opp, kan du snakke med elevrådsrepresentanten i klassen din. Du kan også si fra til foreldrene dine eller be en voksen på skolen om hjelp. Skolemiljøutvalget skal være en reell mulighet for deg som elev til å påvirke hvordan skolen fungerer for deg og de andre elevene.
Hva med yngre elever?
Også elever i småskolen (1. – 4. trinn) har rett til å bli hørt. For yngre elever handler medvirkning ofte om:
· å bli spurt om hvordan de har det
· å få forklart hva som skjer på en måte de forstår
· å kunne gi uttrykk for hva de liker og ikke liker
Skolen må tilpasse hvordan de jobber med medvirkning etter alder og modenhet. Det viktigste er at eleven opplever at de har en stemme som betyr noe.
Hva sier loven om elevmedvirkning?
Opplæringsloven sier at elevene skal få være med og påvirke sin egen opplæring og skolemiljø. Dette står både i formålsparagrafen og i reglene om skolemiljø. I tillegg gir Barnekonvensjonen alle barn rett til å bli hørt i saker som angår dem.
Det betyr at elevmedvirkning ikke er noe skolen kan velge å tilby, det er en plikt. Når skolen tar elevene på alvor og gir dem reell medvirkning, følger de ikke bare loven, men bygger også en skolekultur som er demokratisk, trygg og inkluderende.
Relevante spørsmål
Hvorfor er det viktig?
Elevmedvirkning er med på å fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og ansvar. Det hjelper elever med tilhørighet i et fellesskap og deres selvfølelse. Flere elevundersøkelser viser at elever ikke opplever tilstrekkelig medvirkning i skolehverdagen. Når du får si hva du mener og blir hørt, er det lettere å trives og lære. Du kjenner din egen skolehverdag best, og du har verdifulle erfaringer og tanker om hva som fungerer – og hva som ikke gjør det.
Hvordan kan jeg medvirke i skolehverdagen?
Du kan si din mening på mange ulike måter. Det kan være å gi tilbakemelding til læreren om hvordan du lærer best, komme med forslag til oppgaver eller aktiviteter, eller si fra om noe i klassen som ikke fungerer. Du kan også delta i klasseråd, elevråd eller skolemiljøutvalg. Læreren har ansvar for å invitere deg inn i slike samtaler, og det skal være trygt å si ifra. Alle elever, uansett alder eller hvor mye de tør å si, har rett til å bli hørt.
Hvis du føler at ingen tar det du sier på alvor, kan du snakke med en annen voksen du stoler på, be foreldrene dine hjelpe deg, eller ta kontakt med elevrådet. Du kan også snakke med elevombudet i fylket. Elevombudet er en uavhengig person som gir råd til elever, og det er helt gratis. Det skal være trygt å si fra på skolen, og du skal aldri bli straffet for å bruke stemmen din.
Må skolen gjøre det jeg sier?
Nei, skolen har ikke plikt til å gjøre alt akkurat slik du foreslår, men de har plikt til å høre på deg og ta det du sier med i vurderingen. Hvis skolen velger å gjøre noe annet enn det du foreslo, skal du få vite hvorfor. Det betyr at det er forskjell på å bestemme og å medvirke. Medvirkning skal være reell, ikke bare noe symbolsk. Det skal merkes at det du sier har betydning.
Hvordan fungerer Elevrådet?
Alle skoler skal ha elevråd. I barneskolen skal det være med elever fra 5., 6. og 7. trinn i elevrådet. Yngre elever kan også bli valgt.
I ungdomsskolen og på videregående skole skal det være med elever fra alle trinn.
Elevrådet er en gruppe elever som er valgt av klassen til å representere alle elevene på skolen. De tar opp saker som handler om hvordan det er å være elev, som trivsel, regler, aktiviteter eller fysiske forhold på skolen.
Elevrådet kan for eksempel ta opp saker som handler om:
· å bestemme regler på skolen
· ulike aktiviteter skolen kan ha
· å fortelle lærerne hva de synes om undervisningen
· forhold på skolen og trivsel
Elevrådet skal ha møter jevnlig og få støtte av en voksen på skolen, ofte kalt elevrådskontakt. Rektor og skolens ledelse skal lytte til elevrådet og svare på saker som blir tatt opp. Elevrådet er en viktig del av elevmedvirkningen og kan være en god kanal for å få fram elevenes stemme.
Det kan derfor være lurt å stille som elevrådsrepresentant for å aktivt være med på å bestemme i skolemiljøet. Det er også viktig at du tar i bruk dette verktøyet, og sier ifra til elevrådsrepresentanten i klassen din dersom det er saker du vil de skal ta opp.
Skolemiljøutvalg - hvordan kan jeg påvirke?
Skolemiljøutvalget er en gruppe på skolen som jobber for at alle elever skal ha det trygt og godt. Utvalget skal bidra til at flere, både elever, foreldre og ansatte, deltar i arbeidet med skolemiljøet. Det kan handle om alt fra trivsel og inkludering til hvordan uteområdene brukes, eller hvordan regler praktiseres.
Skolemiljøutvalget består av elever, foreldre og representanter fra skolen.
· I grunnskolen (1.-10. trinn) skal elevene og foreldrene være i flertall i utvalget.
· I videregående skole skal elevene være i flertall i utvalget.
Alle skoler skal ha et skolemiljøutvalg, og rektor har plikt til å lytte til forslag og råd som kommer derfra.
Det er elevrådet som velger hvilke elever som skal være med i skolemiljøutvalget. Hvis det er noe du mener bør tas opp, kan du snakke med elevrådsrepresentanten i klassen din. Du kan også si fra til foreldrene dine eller be en voksen på skolen om hjelp. Skolemiljøutvalget skal være en reell mulighet for deg som elev til å påvirke hvordan skolen fungerer for deg og de andre elevene.
Hva med yngre elever?
Også elever i småskolen (1. – 4. trinn) har rett til å bli hørt. For yngre elever handler medvirkning ofte om:
· å bli spurt om hvordan de har det
· å få forklart hva som skjer på en måte de forstår
· å kunne gi uttrykk for hva de liker og ikke liker
Skolen må tilpasse hvordan de jobber med medvirkning etter alder og modenhet. Det viktigste er at eleven opplever at de har en stemme som betyr noe.
Hva sier loven om elevmedvirkning?
Opplæringsloven sier at elevene skal få være med og påvirke sin egen opplæring og skolemiljø. Dette står både i formålsparagrafen og i reglene om skolemiljø. I tillegg gir Barnekonvensjonen alle barn rett til å bli hørt i saker som angår dem.
Det betyr at elevmedvirkning ikke er noe skolen kan velge å tilby, det er en plikt. Når skolen tar elevene på alvor og gir dem reell medvirkning, følger de ikke bare loven, men bygger også en skolekultur som er demokratisk, trygg og inkluderende.
Relevante spørsmål
Hvorfor er det viktig?
Elevmedvirkning er med på å fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og ansvar. Det hjelper elever med tilhørighet i et fellesskap og deres selvfølelse. Flere elevundersøkelser viser at elever ikke opplever tilstrekkelig medvirkning i skolehverdagen. Når du får si hva du mener og blir hørt, er det lettere å trives og lære. Du kjenner din egen skolehverdag best, og du har verdifulle erfaringer og tanker om hva som fungerer – og hva som ikke gjør det.
Hvordan kan jeg medvirke i skolehverdagen?
Du kan si din mening på mange ulike måter. Det kan være å gi tilbakemelding til læreren om hvordan du lærer best, komme med forslag til oppgaver eller aktiviteter, eller si fra om noe i klassen som ikke fungerer. Du kan også delta i klasseråd, elevråd eller skolemiljøutvalg. Læreren har ansvar for å invitere deg inn i slike samtaler, og det skal være trygt å si ifra. Alle elever, uansett alder eller hvor mye de tør å si, har rett til å bli hørt.
Hvis du føler at ingen tar det du sier på alvor, kan du snakke med en annen voksen du stoler på, be foreldrene dine hjelpe deg, eller ta kontakt med elevrådet. Du kan også snakke med elevombudet i fylket. Elevombudet er en uavhengig person som gir råd til elever, og det er helt gratis. Det skal være trygt å si fra på skolen, og du skal aldri bli straffet for å bruke stemmen din.
Må skolen gjøre det jeg sier?
Nei, skolen har ikke plikt til å gjøre alt akkurat slik du foreslår, men de har plikt til å høre på deg og ta det du sier med i vurderingen. Hvis skolen velger å gjøre noe annet enn det du foreslo, skal du få vite hvorfor. Det betyr at det er forskjell på å bestemme og å medvirke. Medvirkning skal være reell, ikke bare noe symbolsk. Det skal merkes at det du sier har betydning.
Hvordan fungerer Elevrådet?
Alle skoler skal ha elevråd. I barneskolen skal det være med elever fra 5., 6. og 7. trinn i elevrådet. Yngre elever kan også bli valgt.
I ungdomsskolen og på videregående skole skal det være med elever fra alle trinn.
Elevrådet er en gruppe elever som er valgt av klassen til å representere alle elevene på skolen. De tar opp saker som handler om hvordan det er å være elev, som trivsel, regler, aktiviteter eller fysiske forhold på skolen.
Elevrådet kan for eksempel ta opp saker som handler om:
· å bestemme regler på skolen
· ulike aktiviteter skolen kan ha
· å fortelle lærerne hva de synes om undervisningen
· forhold på skolen og trivsel
Elevrådet skal ha møter jevnlig og få støtte av en voksen på skolen, ofte kalt elevrådskontakt. Rektor og skolens ledelse skal lytte til elevrådet og svare på saker som blir tatt opp. Elevrådet er en viktig del av elevmedvirkningen og kan være en god kanal for å få fram elevenes stemme.
Det kan derfor være lurt å stille som elevrådsrepresentant for å aktivt være med på å bestemme i skolemiljøet. Det er også viktig at du tar i bruk dette verktøyet, og sier ifra til elevrådsrepresentanten i klassen din dersom det er saker du vil de skal ta opp.
Skolemiljøutvalg - hvordan kan jeg påvirke?
Skolemiljøutvalget er en gruppe på skolen som jobber for at alle elever skal ha det trygt og godt. Utvalget skal bidra til at flere, både elever, foreldre og ansatte, deltar i arbeidet med skolemiljøet. Det kan handle om alt fra trivsel og inkludering til hvordan uteområdene brukes, eller hvordan regler praktiseres.
Skolemiljøutvalget består av elever, foreldre og representanter fra skolen.
· I grunnskolen (1.-10. trinn) skal elevene og foreldrene være i flertall i utvalget.
· I videregående skole skal elevene være i flertall i utvalget.
Alle skoler skal ha et skolemiljøutvalg, og rektor har plikt til å lytte til forslag og råd som kommer derfra.
Det er elevrådet som velger hvilke elever som skal være med i skolemiljøutvalget. Hvis det er noe du mener bør tas opp, kan du snakke med elevrådsrepresentanten i klassen din. Du kan også si fra til foreldrene dine eller be en voksen på skolen om hjelp. Skolemiljøutvalget skal være en reell mulighet for deg som elev til å påvirke hvordan skolen fungerer for deg og de andre elevene.
Hva med yngre elever?
Også elever i småskolen (1. – 4. trinn) har rett til å bli hørt. For yngre elever handler medvirkning ofte om:
· å bli spurt om hvordan de har det
· å få forklart hva som skjer på en måte de forstår
· å kunne gi uttrykk for hva de liker og ikke liker
Skolen må tilpasse hvordan de jobber med medvirkning etter alder og modenhet. Det viktigste er at eleven opplever at de har en stemme som betyr noe.
Hva sier loven om elevmedvirkning?
Opplæringsloven sier at elevene skal få være med og påvirke sin egen opplæring og skolemiljø. Dette står både i formålsparagrafen og i reglene om skolemiljø. I tillegg gir Barnekonvensjonen alle barn rett til å bli hørt i saker som angår dem.
Det betyr at elevmedvirkning ikke er noe skolen kan velge å tilby, det er en plikt. Når skolen tar elevene på alvor og gir dem reell medvirkning, følger de ikke bare loven, men bygger også en skolekultur som er demokratisk, trygg og inkluderende.