Få Hjelp

Forbruker

Digitale ytelser

Få Hjelp

Forbruker

Digitale ytelser

Få Hjelp

Forbruker

Digitale ytelser

Få Hjelp

Forbruker

Digitale ytelser

Nyttige lenker

Links

Lov om digitale ytelser

Nyttige lenker

Links

Lov om digitale ytelser

Nyttige lenker

Links

Lov om digitale ytelser

Nyttige lenker

Links

Lov om digitale ytelser

I 2023 fikk vi en helt ny forbrukerlov i Norge som heter digitalytelsesloven.

Mens forbrukerkjøpsloven gir deg rettigheter ved kjøp av fysiske ting, gir digitalytelsesloven deg rettigheter ved kjøp av digitalt innhold og digitale tjenester.

Digitalytelsesloven gjelder for de fleste digitale tjenester og innhold som du kan kjøpe over internett. Loven gjelder for eksempel for apper, strømmetjenester for film, serier og musikk (for eksempel Netflix, HBO og Spotify), sosiale medier, levering av dataspill og programvare (for eksempel til å lage musikk), e-bøker og skylagringstjenester (for eksempel iCloud).

Digitalytelsesloven gir deg rettigheter både når du har kjøpt den digitale tjenesten eller innholdet for penger, og når du har gitt fra deg personlige opplysninger for å få tilgang til en gratistjeneste, som for eksempel Instagram, Snapchat eller TikTok.

Digitalytelsesloven gir deg lignende rettigheter som forbrukerkjøpsloven hvis den digitale tjenesten eller innholdet ikke fungerer som den skal eller er forsinket. Hvis en tjeneste ikke fungerer som den skal, kan du for eksempel holde tilbake betalingen hvis du ikke allerede har betalt, be om at selgeren fikser feilen, eller be om å få en ny tilsvarende tjeneste. Hvis selgeren ikke klarer å fikse feilen, kan du kreve et avslag i prisen. Hvis feilen er alvorlig og selgeren ikke klarer å fikse den, kan du også heve avtalen og kreve pengene tilbake.

Digitalytelsesloven inneholder også andre regler som det kan være nyttig å vite om. Les mer nedenfor.

I 2023 fikk vi en helt ny forbrukerlov i Norge som heter digitalytelsesloven.

Mens forbrukerkjøpsloven gir deg rettigheter ved kjøp av fysiske ting, gir digitalytelsesloven deg rettigheter ved kjøp av digitalt innhold og digitale tjenester.

Digitalytelsesloven gjelder for de fleste digitale tjenester og innhold som du kan kjøpe over internett. Loven gjelder for eksempel for apper, strømmetjenester for film, serier og musikk (for eksempel Netflix, HBO og Spotify), sosiale medier, levering av dataspill og programvare (for eksempel til å lage musikk), e-bøker og skylagringstjenester (for eksempel iCloud).

Digitalytelsesloven gir deg rettigheter både når du har kjøpt den digitale tjenesten eller innholdet for penger, og når du har gitt fra deg personlige opplysninger for å få tilgang til en gratistjeneste, som for eksempel Instagram, Snapchat eller TikTok.

Digitalytelsesloven gir deg lignende rettigheter som forbrukerkjøpsloven hvis den digitale tjenesten eller innholdet ikke fungerer som den skal eller er forsinket. Hvis en tjeneste ikke fungerer som den skal, kan du for eksempel holde tilbake betalingen hvis du ikke allerede har betalt, be om at selgeren fikser feilen, eller be om å få en ny tilsvarende tjeneste. Hvis selgeren ikke klarer å fikse feilen, kan du kreve et avslag i prisen. Hvis feilen er alvorlig og selgeren ikke klarer å fikse den, kan du også heve avtalen og kreve pengene tilbake.

Digitalytelsesloven inneholder også andre regler som det kan være nyttig å vite om. Les mer nedenfor.

I 2023 fikk vi en helt ny forbrukerlov i Norge som heter digitalytelsesloven.

Mens forbrukerkjøpsloven gir deg rettigheter ved kjøp av fysiske ting, gir digitalytelsesloven deg rettigheter ved kjøp av digitalt innhold og digitale tjenester.

Digitalytelsesloven gjelder for de fleste digitale tjenester og innhold som du kan kjøpe over internett. Loven gjelder for eksempel for apper, strømmetjenester for film, serier og musikk (for eksempel Netflix, HBO og Spotify), sosiale medier, levering av dataspill og programvare (for eksempel til å lage musikk), e-bøker og skylagringstjenester (for eksempel iCloud).

Digitalytelsesloven gir deg rettigheter både når du har kjøpt den digitale tjenesten eller innholdet for penger, og når du har gitt fra deg personlige opplysninger for å få tilgang til en gratistjeneste, som for eksempel Instagram, Snapchat eller TikTok.

Digitalytelsesloven gir deg lignende rettigheter som forbrukerkjøpsloven hvis den digitale tjenesten eller innholdet ikke fungerer som den skal eller er forsinket. Hvis en tjeneste ikke fungerer som den skal, kan du for eksempel holde tilbake betalingen hvis du ikke allerede har betalt, be om at selgeren fikser feilen, eller be om å få en ny tilsvarende tjeneste. Hvis selgeren ikke klarer å fikse feilen, kan du kreve et avslag i prisen. Hvis feilen er alvorlig og selgeren ikke klarer å fikse den, kan du også heve avtalen og kreve pengene tilbake.

Digitalytelsesloven inneholder også andre regler som det kan være nyttig å vite om. Les mer nedenfor.

I 2023 fikk vi en helt ny forbrukerlov i Norge som heter digitalytelsesloven.

Mens forbrukerkjøpsloven gir deg rettigheter ved kjøp av fysiske ting, gir digitalytelsesloven deg rettigheter ved kjøp av digitalt innhold og digitale tjenester.

Digitalytelsesloven gjelder for de fleste digitale tjenester og innhold som du kan kjøpe over internett. Loven gjelder for eksempel for apper, strømmetjenester for film, serier og musikk (for eksempel Netflix, HBO og Spotify), sosiale medier, levering av dataspill og programvare (for eksempel til å lage musikk), e-bøker og skylagringstjenester (for eksempel iCloud).

Digitalytelsesloven gir deg rettigheter både når du har kjøpt den digitale tjenesten eller innholdet for penger, og når du har gitt fra deg personlige opplysninger for å få tilgang til en gratistjeneste, som for eksempel Instagram, Snapchat eller TikTok.

Digitalytelsesloven gir deg lignende rettigheter som forbrukerkjøpsloven hvis den digitale tjenesten eller innholdet ikke fungerer som den skal eller er forsinket. Hvis en tjeneste ikke fungerer som den skal, kan du for eksempel holde tilbake betalingen hvis du ikke allerede har betalt, be om at selgeren fikser feilen, eller be om å få en ny tilsvarende tjeneste. Hvis selgeren ikke klarer å fikse feilen, kan du kreve et avslag i prisen. Hvis feilen er alvorlig og selgeren ikke klarer å fikse den, kan du også heve avtalen og kreve pengene tilbake.

Digitalytelsesloven inneholder også andre regler som det kan være nyttig å vite om. Les mer nedenfor.

Viktige regler

Bindingstid

Mange digitale tjenester selges gjennom abonnementer. Noen av disse har en bindingstid, som betyr at du må betale for tjenesten og ikke kan avslutte abonnementet innen en bestemt tidsperiode, for eksempel tre måneder.

Digitalytelsesloven bestemmer at bindingstiden som hovedregel ikke kan være lenger enn seks måneder. Kun i spesielle tilfeller kan bindingstiden være 12 måneder, og den kan aldri være lenger enn dette. I tillegg skal du få en økonomisk fordel av å ha forpliktet deg til en bindingstid. Dette betyr at månedsprisen med bindingstid bør være lavere enn uten, og at prisen bør være lavere med en bindingstid på for eksempel tre måneder enn seks måneder.

Selgeren må varsle om løpende abonnementer

Noen ganger kan det være lett å glemme hvilke abonnementer man har. Selgeren skal derfor sende deg et varsel hver sjette måned og minne deg på at abonnementet fortsatt er aktivt, og at du kan si det opp.

Hvis selgeren ikke gjør dette, har du rett til å si opp avtalen uten noen ekstra kostnader.

Oppsigelse av et løpende abonnement

Det skal være enkelt å si opp et løpende abonnement av en digital tjeneste eller innhold. Du skal kunne si opp abonnementet på samme måten som du kjøpte det.

Prisøkning på et løpende abonnement

Selgeren har bare lov til å øke prisen dersom dette er avtalt og du varsles om prisendringen på forhånd.

Hvis prisøkningen er høyere enn endringen i konsumprisindeksen (denne finner du her), kan du si opp avtalen, uten at du skal måtte betale noe ekstra. Hvis abonnementet har bindingstid, har ikke selgeren lov til å endre prisen på abonnementet i bindingstiden.

Endringer og oppdateringer

Selgeren skal sørge for at du får levert oppdateringer som er nødvendige for at tjenesten eller innholdet skal fungere som forventet og avtalt. Men dersom selgeren gjør endringer som i stor grad påvirker deg negativt, kan du heve avtalen og kreve pengene tilbake.

Viktige regler

Bindingstid

Mange digitale tjenester selges gjennom abonnementer. Noen av disse har en bindingstid, som betyr at du må betale for tjenesten og ikke kan avslutte abonnementet innen en bestemt tidsperiode, for eksempel tre måneder.

Digitalytelsesloven bestemmer at bindingstiden som hovedregel ikke kan være lenger enn seks måneder. Kun i spesielle tilfeller kan bindingstiden være 12 måneder, og den kan aldri være lenger enn dette. I tillegg skal du få en økonomisk fordel av å ha forpliktet deg til en bindingstid. Dette betyr at månedsprisen med bindingstid bør være lavere enn uten, og at prisen bør være lavere med en bindingstid på for eksempel tre måneder enn seks måneder.

Selgeren må varsle om løpende abonnementer

Noen ganger kan det være lett å glemme hvilke abonnementer man har. Selgeren skal derfor sende deg et varsel hver sjette måned og minne deg på at abonnementet fortsatt er aktivt, og at du kan si det opp.

Hvis selgeren ikke gjør dette, har du rett til å si opp avtalen uten noen ekstra kostnader.

Oppsigelse av et løpende abonnement

Det skal være enkelt å si opp et løpende abonnement av en digital tjeneste eller innhold. Du skal kunne si opp abonnementet på samme måten som du kjøpte det.

Prisøkning på et løpende abonnement

Selgeren har bare lov til å øke prisen dersom dette er avtalt og du varsles om prisendringen på forhånd.

Hvis prisøkningen er høyere enn endringen i konsumprisindeksen (denne finner du her), kan du si opp avtalen, uten at du skal måtte betale noe ekstra. Hvis abonnementet har bindingstid, har ikke selgeren lov til å endre prisen på abonnementet i bindingstiden.

Endringer og oppdateringer

Selgeren skal sørge for at du får levert oppdateringer som er nødvendige for at tjenesten eller innholdet skal fungere som forventet og avtalt. Men dersom selgeren gjør endringer som i stor grad påvirker deg negativt, kan du heve avtalen og kreve pengene tilbake.

Viktige regler

Bindingstid

Mange digitale tjenester selges gjennom abonnementer. Noen av disse har en bindingstid, som betyr at du må betale for tjenesten og ikke kan avslutte abonnementet innen en bestemt tidsperiode, for eksempel tre måneder.

Digitalytelsesloven bestemmer at bindingstiden som hovedregel ikke kan være lenger enn seks måneder. Kun i spesielle tilfeller kan bindingstiden være 12 måneder, og den kan aldri være lenger enn dette. I tillegg skal du få en økonomisk fordel av å ha forpliktet deg til en bindingstid. Dette betyr at månedsprisen med bindingstid bør være lavere enn uten, og at prisen bør være lavere med en bindingstid på for eksempel tre måneder enn seks måneder.

Selgeren må varsle om løpende abonnementer

Noen ganger kan det være lett å glemme hvilke abonnementer man har. Selgeren skal derfor sende deg et varsel hver sjette måned og minne deg på at abonnementet fortsatt er aktivt, og at du kan si det opp.

Hvis selgeren ikke gjør dette, har du rett til å si opp avtalen uten noen ekstra kostnader.

Oppsigelse av et løpende abonnement

Det skal være enkelt å si opp et løpende abonnement av en digital tjeneste eller innhold. Du skal kunne si opp abonnementet på samme måten som du kjøpte det.

Prisøkning på et løpende abonnement

Selgeren har bare lov til å øke prisen dersom dette er avtalt og du varsles om prisendringen på forhånd.

Hvis prisøkningen er høyere enn endringen i konsumprisindeksen (denne finner du her), kan du si opp avtalen, uten at du skal måtte betale noe ekstra. Hvis abonnementet har bindingstid, har ikke selgeren lov til å endre prisen på abonnementet i bindingstiden.

Endringer og oppdateringer

Selgeren skal sørge for at du får levert oppdateringer som er nødvendige for at tjenesten eller innholdet skal fungere som forventet og avtalt. Men dersom selgeren gjør endringer som i stor grad påvirker deg negativt, kan du heve avtalen og kreve pengene tilbake.