Nyttige lenker
Nyttige lenker
Nyttige lenker
Nyttige lenker
Kan jeg bestemme over mine egne penger?
Hvis du er under 18 år, er du mindreårig. Som mindreårig kan du som utgangspunkt ikke «råde over egne midler». Det betyr at du ikke kan bestemme over dine egne penger. Før du fyller 18 år, er det derfor foreldrene dine som bestemmer over pengene dine. De har derfor også rett til innsyn i din økonomi.
Når du har fylt 15 år har du likevel noen rettigheter til å bestemme over penger du selv har tjent. Les mer om dette og andre nyttige temaer nedenfor.
Kan jeg bestemme over mine egne penger?
Hvis du er under 18 år, er du mindreårig. Som mindreårig kan du som utgangspunkt ikke «råde over egne midler». Det betyr at du ikke kan bestemme over dine egne penger. Før du fyller 18 år, er det derfor foreldrene dine som bestemmer over pengene dine. De har derfor også rett til innsyn i din økonomi.
Når du har fylt 15 år har du likevel noen rettigheter til å bestemme over penger du selv har tjent. Les mer om dette og andre nyttige temaer nedenfor.
Kan jeg bestemme over mine egne penger?
Hvis du er under 18 år, er du mindreårig. Som mindreårig kan du som utgangspunkt ikke «råde over egne midler». Det betyr at du ikke kan bestemme over dine egne penger. Før du fyller 18 år, er det derfor foreldrene dine som bestemmer over pengene dine. De har derfor også rett til innsyn i din økonomi.
Når du har fylt 15 år har du likevel noen rettigheter til å bestemme over penger du selv har tjent. Les mer om dette og andre nyttige temaer nedenfor.
Kan jeg bestemme over mine egne penger?
Hvis du er under 18 år, er du mindreårig. Som mindreårig kan du som utgangspunkt ikke «råde over egne midler». Det betyr at du ikke kan bestemme over dine egne penger. Før du fyller 18 år, er det derfor foreldrene dine som bestemmer over pengene dine. De har derfor også rett til innsyn i din økonomi.
Når du har fylt 15 år har du likevel noen rettigheter til å bestemme over penger du selv har tjent. Les mer om dette og andre nyttige temaer nedenfor.
Kan jeg bestemme over mine egne penger?
Som mindreårig kan du som utgangspunkt ikke bestemme over dine egne penger. Før du fyller 18 år, er det derfor foreldrene dine som bestemmer over pengene dine. De har derfor også rett til innsyn i din økonomi.
Hvis du har fylt 15 år, har du likevel rett til å bestemme over penger du selv har tjent. Du har også rett til å bestemme over penger du har fått «til egen rådighet», eller med andre ord penger du har fått til å bruke selv. Et vanlig eksempel er penger du har fått i bursdagsgave. Disse pengene kan du bruke som du vil uten å få tillatelse fra foreldrene dine. Penger du har vunnet på flakslodd eller i andre pengespill, regnes derimot ikke som penger du har fått til egen rådighet. Disse pengene må du få tillatelse fra foreldrene dine før du kan bruke.
Når kan jeg få egen bankkonto?
I utgangspunktet må foreldrene dine opprette en bankkonto i ditt navn frem til du blir 15 år, og flere banker tilbyr sparekontoer for barn fra de blir født.
Når du har blitt 15 år kan du opprette bankkonto i ditt eget navn som du selv disponerer over.
Når kan jeg få eget bankkort?
Bankkort deles i to forskjellige grupper, nemlig debetkort og kredittkort.
Debetkort er bankkort som er knyttet til bankkontoen din, og som gjør at du kan betale med penger fra bankkontoen på kortterminal eller i nettbutikk. Det er debetkort vi vanligvis mener når vi sier "bankkort" i dagligtale.
I utgangspunktet må foreldrene dine bestille debetkort ("bankkort") i ditt navn frem til du blir 15 år. Bankene setter selv aldersgrensen for hvor gammel barnet må være får de kan få utstedt debetkort i eget navn (DNB har for eksempel en aldersgrense på 6 år). Når du har blitt 15 år kan du bestille ditt eget debetkort.
Kredittkort er et bankkort som gjør at du låner penger fra banken hver gang du bruker kortet, og så betaler du banken det du har lånt etterpå (vanligvis månedlig).
Kredittkort er ikke tilgjengelig for personer under 18 år, fordi dette som nevnt over er det samme som å låne penger.
Når kan jeg få egen BankID?
BankID er en digital legitimasjonsløsning som benyttes av det offentlige og de fleste banker i Norge. Med BankID kan man enkelt logge inn i nettbank og mobilbank, og sjekke saldo og bekrefte betalinger.
BankID er tilgjengelig fra man er 12 år. BankID etableres av banken din, og den enkelte bank setter selv aldersgrensen for når du kan få BankID hos dem (DNB har for eksempel en aldersgrense på 13 år).
Foreldrene dine må bestille BankID i ditt navn frem til du fyller 18 år.
Når kan jeg bruke Vipps?
Vipps har i utgangspunktet ingen aldersgrense, men krever at du har bankkonto og mobiltelefonnummer.
I utgangspunktet må foreldrene dine aktivere Vipps for deg frem til du blir 15 år. Da får man en enklere versjon av Vipps, hvor foreldrene dine bestemmer om du bare kan motta penger eller også sende penger til andre mennesker. Barn under 15 år kan ikke sende penger til lag, foreninger eller bedrifter (for eksempel kiosken på fotballcup).
Når du har blitt 15 år kan du lage din egen fullverdige Vipps-bruker uten samtykke fra foreldrene. Dette krever at du har egen BankID, som igjen krever foreldrenes samtykke.
Hva gjør jeg hvis jeg har blitt lurt for penger?
Selv om tilgang til egne penger med bankkonto, bankkort og Vipps gir større frihet og flere valgmuligheter, gjør det deg også til et potensielt offer for svindlere.
Hvis du har brukt et debetkort (vanlig bankkort) til å kjøpe varer eller tjenester som du enten ikke har fått, ikke er det du har bestilt eller beløpet ikke er riktig, må du først ta kontakt med selgeren for å reklamere (klage) og forsøke å løse saken direkte.
Husk å lagre sms-er, e-poster eller ta skjermbilder for å dokumentere reklamasjonen.
Hvis selgeren ikke vil løse saken kan du reklamere overfor betalingstjenesteleverandøren (for eksempel Klarna) eller banken din. Vanligvis er det vanskeligere å nå frem med reklamasjon mot betalingstjenesteleverandøren og banken hvis man betaler med debetkort enn hvis man betaler med kredittkort. Betalingstjenesteleverandøren og banken plikter å behandle reklamasjonen og gi deg en tilbakemelding, men de kan kreve at du politianmelder svindelen. Dersom betalingstjenesteleverandøren og banken avviser saken din kan du klage til Finansklagenemnda.
Hvis du har overført penger fra din egen bankkonto og godkjent betalingen selv med BankID, og det viser seg å være svindel (for eksempel fordi du trodde den du overførte pengene til var en annen enn det viser seg å være), må du kontakte banken din så snart som mulig. Siden du faktisk godkjente betalingen vil banken vanligvis avvise krav om tilbakebetaling, med mindre de får stanset betalingen. Banken plikter å behandle saken og gi deg en tilbakemelding, men de kan kreve at du politianmelder svindelen. Dersom banken avviser saken din kan du klage til Finansklagenemnda.
Hvis noen benyttet seg av din BankID eller PIN-kode på bankkort for å overføre penger fra din bankkonto uten at det er du som har godkjent betalingen, må du kontakte banken din så snart som mulig. Om det er du eller banken som er ansvarlig for tapet vil avhenge av hvor aktsom du har vært, det vil si hvordan du har passet på passord og PIN-koder slik at svindlere ikke kan få tak i dem. Avhengig av hvor aktsom du har vært, kan banken måtte dekke hele tapet, du kan måtte dekke deler av tapet, eller du kan i verste fall måtte dekke hele tapet. Banken plikter å behandle saken og gi deg en tilbakemelding, men de kan kreve at du politianmelder svindelen. Dersom banken avviser saken din kan du klage til Finansklagenemnda.
Hva har verge, statsforvalter og barnevern med mine penger å gjøre?
Å ha en verge betyr at noen andre enn foreldrene dine har ansvaret for deg. For det meste har vergen de samme rettighetene og forpliktelsene som foreldrene dine vill hatt.
Statsforvalteren er staten Norges representant i fylkene. Statsforvalteren er vergemålsmyndighet, det betyr at de oppnevner verger, og kontrollerer og fører tilsyn med verger. For en rekke viktige avgjørelser må vergen be Statsforvalteren om tillatelse. Dersom du er uenig i hva vergen din bestemmer, kan du for eksempel klage på dette til Statsforvalteren.
Statsforvalteren forvalter i utgangspunktet formuen til barn og unge hvis den er større enn 250.000 kroner. Det betyr at foreldrene dine eller vergen din ikke kan disponere over pengene. Dersom du får en gave eller arver mer penger enn dette, kan giver eller arvelater bestemme at pengene skal forvaltes av noen andre enn Statsforvalteren, for eksempel foreldrene dine.
Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under vanskelige forhold skal få nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Dersom barnevernet iverksetter tiltak overfor deg, kan de i noen tilfeller opprette bankkonto i ditt navn og gi deg rett til å disponere over dine penger, selv om foreldrene dine eller vergen din ikke samtykker.
Kan jeg bestemme over mine egne penger?
Som mindreårig kan du som utgangspunkt ikke bestemme over dine egne penger. Før du fyller 18 år, er det derfor foreldrene dine som bestemmer over pengene dine. De har derfor også rett til innsyn i din økonomi.
Hvis du har fylt 15 år, har du likevel rett til å bestemme over penger du selv har tjent. Du har også rett til å bestemme over penger du har fått «til egen rådighet», eller med andre ord penger du har fått til å bruke selv. Et vanlig eksempel er penger du har fått i bursdagsgave. Disse pengene kan du bruke som du vil uten å få tillatelse fra foreldrene dine. Penger du har vunnet på flakslodd eller i andre pengespill, regnes derimot ikke som penger du har fått til egen rådighet. Disse pengene må du få tillatelse fra foreldrene dine før du kan bruke.
Når kan jeg få egen bankkonto?
I utgangspunktet må foreldrene dine opprette en bankkonto i ditt navn frem til du blir 15 år, og flere banker tilbyr sparekontoer for barn fra de blir født.
Når du har blitt 15 år kan du opprette bankkonto i ditt eget navn som du selv disponerer over.
Når kan jeg få eget bankkort?
Bankkort deles i to forskjellige grupper, nemlig debetkort og kredittkort.
Debetkort er bankkort som er knyttet til bankkontoen din, og som gjør at du kan betale med penger fra bankkontoen på kortterminal eller i nettbutikk. Det er debetkort vi vanligvis mener når vi sier "bankkort" i dagligtale.
I utgangspunktet må foreldrene dine bestille debetkort ("bankkort") i ditt navn frem til du blir 15 år. Bankene setter selv aldersgrensen for hvor gammel barnet må være får de kan få utstedt debetkort i eget navn (DNB har for eksempel en aldersgrense på 6 år). Når du har blitt 15 år kan du bestille ditt eget debetkort.
Kredittkort er et bankkort som gjør at du låner penger fra banken hver gang du bruker kortet, og så betaler du banken det du har lånt etterpå (vanligvis månedlig).
Kredittkort er ikke tilgjengelig for personer under 18 år, fordi dette som nevnt over er det samme som å låne penger.
Når kan jeg få egen BankID?
BankID er en digital legitimasjonsløsning som benyttes av det offentlige og de fleste banker i Norge. Med BankID kan man enkelt logge inn i nettbank og mobilbank, og sjekke saldo og bekrefte betalinger.
BankID er tilgjengelig fra man er 12 år. BankID etableres av banken din, og den enkelte bank setter selv aldersgrensen for når du kan få BankID hos dem (DNB har for eksempel en aldersgrense på 13 år).
Foreldrene dine må bestille BankID i ditt navn frem til du fyller 18 år.
Når kan jeg bruke Vipps?
Vipps har i utgangspunktet ingen aldersgrense, men krever at du har bankkonto og mobiltelefonnummer.
I utgangspunktet må foreldrene dine aktivere Vipps for deg frem til du blir 15 år. Da får man en enklere versjon av Vipps, hvor foreldrene dine bestemmer om du bare kan motta penger eller også sende penger til andre mennesker. Barn under 15 år kan ikke sende penger til lag, foreninger eller bedrifter (for eksempel kiosken på fotballcup).
Når du har blitt 15 år kan du lage din egen fullverdige Vipps-bruker uten samtykke fra foreldrene. Dette krever at du har egen BankID, som igjen krever foreldrenes samtykke.
Hva gjør jeg hvis jeg har blitt lurt for penger?
Selv om tilgang til egne penger med bankkonto, bankkort og Vipps gir større frihet og flere valgmuligheter, gjør det deg også til et potensielt offer for svindlere.
Hvis du har brukt et debetkort (vanlig bankkort) til å kjøpe varer eller tjenester som du enten ikke har fått, ikke er det du har bestilt eller beløpet ikke er riktig, må du først ta kontakt med selgeren for å reklamere (klage) og forsøke å løse saken direkte.
Husk å lagre sms-er, e-poster eller ta skjermbilder for å dokumentere reklamasjonen.
Hvis selgeren ikke vil løse saken kan du reklamere overfor betalingstjenesteleverandøren (for eksempel Klarna) eller banken din. Vanligvis er det vanskeligere å nå frem med reklamasjon mot betalingstjenesteleverandøren og banken hvis man betaler med debetkort enn hvis man betaler med kredittkort. Betalingstjenesteleverandøren og banken plikter å behandle reklamasjonen og gi deg en tilbakemelding, men de kan kreve at du politianmelder svindelen. Dersom betalingstjenesteleverandøren og banken avviser saken din kan du klage til Finansklagenemnda.
Hvis du har overført penger fra din egen bankkonto og godkjent betalingen selv med BankID, og det viser seg å være svindel (for eksempel fordi du trodde den du overførte pengene til var en annen enn det viser seg å være), må du kontakte banken din så snart som mulig. Siden du faktisk godkjente betalingen vil banken vanligvis avvise krav om tilbakebetaling, med mindre de får stanset betalingen. Banken plikter å behandle saken og gi deg en tilbakemelding, men de kan kreve at du politianmelder svindelen. Dersom banken avviser saken din kan du klage til Finansklagenemnda.
Hvis noen benyttet seg av din BankID eller PIN-kode på bankkort for å overføre penger fra din bankkonto uten at det er du som har godkjent betalingen, må du kontakte banken din så snart som mulig. Om det er du eller banken som er ansvarlig for tapet vil avhenge av hvor aktsom du har vært, det vil si hvordan du har passet på passord og PIN-koder slik at svindlere ikke kan få tak i dem. Avhengig av hvor aktsom du har vært, kan banken måtte dekke hele tapet, du kan måtte dekke deler av tapet, eller du kan i verste fall måtte dekke hele tapet. Banken plikter å behandle saken og gi deg en tilbakemelding, men de kan kreve at du politianmelder svindelen. Dersom banken avviser saken din kan du klage til Finansklagenemnda.
Hva har verge, statsforvalter og barnevern med mine penger å gjøre?
Å ha en verge betyr at noen andre enn foreldrene dine har ansvaret for deg. For det meste har vergen de samme rettighetene og forpliktelsene som foreldrene dine vill hatt.
Statsforvalteren er staten Norges representant i fylkene. Statsforvalteren er vergemålsmyndighet, det betyr at de oppnevner verger, og kontrollerer og fører tilsyn med verger. For en rekke viktige avgjørelser må vergen be Statsforvalteren om tillatelse. Dersom du er uenig i hva vergen din bestemmer, kan du for eksempel klage på dette til Statsforvalteren.
Statsforvalteren forvalter i utgangspunktet formuen til barn og unge hvis den er større enn 250.000 kroner. Det betyr at foreldrene dine eller vergen din ikke kan disponere over pengene. Dersom du får en gave eller arver mer penger enn dette, kan giver eller arvelater bestemme at pengene skal forvaltes av noen andre enn Statsforvalteren, for eksempel foreldrene dine.
Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under vanskelige forhold skal få nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Dersom barnevernet iverksetter tiltak overfor deg, kan de i noen tilfeller opprette bankkonto i ditt navn og gi deg rett til å disponere over dine penger, selv om foreldrene dine eller vergen din ikke samtykker.
Kan jeg bestemme over mine egne penger?
Som mindreårig kan du som utgangspunkt ikke bestemme over dine egne penger. Før du fyller 18 år, er det derfor foreldrene dine som bestemmer over pengene dine. De har derfor også rett til innsyn i din økonomi.
Hvis du har fylt 15 år, har du likevel rett til å bestemme over penger du selv har tjent. Du har også rett til å bestemme over penger du har fått «til egen rådighet», eller med andre ord penger du har fått til å bruke selv. Et vanlig eksempel er penger du har fått i bursdagsgave. Disse pengene kan du bruke som du vil uten å få tillatelse fra foreldrene dine. Penger du har vunnet på flakslodd eller i andre pengespill, regnes derimot ikke som penger du har fått til egen rådighet. Disse pengene må du få tillatelse fra foreldrene dine før du kan bruke.
Når kan jeg få egen bankkonto?
I utgangspunktet må foreldrene dine opprette en bankkonto i ditt navn frem til du blir 15 år, og flere banker tilbyr sparekontoer for barn fra de blir født.
Når du har blitt 15 år kan du opprette bankkonto i ditt eget navn som du selv disponerer over.
Når kan jeg få eget bankkort?
Bankkort deles i to forskjellige grupper, nemlig debetkort og kredittkort.
Debetkort er bankkort som er knyttet til bankkontoen din, og som gjør at du kan betale med penger fra bankkontoen på kortterminal eller i nettbutikk. Det er debetkort vi vanligvis mener når vi sier "bankkort" i dagligtale.
I utgangspunktet må foreldrene dine bestille debetkort ("bankkort") i ditt navn frem til du blir 15 år. Bankene setter selv aldersgrensen for hvor gammel barnet må være får de kan få utstedt debetkort i eget navn (DNB har for eksempel en aldersgrense på 6 år). Når du har blitt 15 år kan du bestille ditt eget debetkort.
Kredittkort er et bankkort som gjør at du låner penger fra banken hver gang du bruker kortet, og så betaler du banken det du har lånt etterpå (vanligvis månedlig).
Kredittkort er ikke tilgjengelig for personer under 18 år, fordi dette som nevnt over er det samme som å låne penger.
Når kan jeg få egen BankID?
BankID er en digital legitimasjonsløsning som benyttes av det offentlige og de fleste banker i Norge. Med BankID kan man enkelt logge inn i nettbank og mobilbank, og sjekke saldo og bekrefte betalinger.
BankID er tilgjengelig fra man er 12 år. BankID etableres av banken din, og den enkelte bank setter selv aldersgrensen for når du kan få BankID hos dem (DNB har for eksempel en aldersgrense på 13 år).
Foreldrene dine må bestille BankID i ditt navn frem til du fyller 18 år.
Når kan jeg bruke Vipps?
Vipps har i utgangspunktet ingen aldersgrense, men krever at du har bankkonto og mobiltelefonnummer.
I utgangspunktet må foreldrene dine aktivere Vipps for deg frem til du blir 15 år. Da får man en enklere versjon av Vipps, hvor foreldrene dine bestemmer om du bare kan motta penger eller også sende penger til andre mennesker. Barn under 15 år kan ikke sende penger til lag, foreninger eller bedrifter (for eksempel kiosken på fotballcup).
Når du har blitt 15 år kan du lage din egen fullverdige Vipps-bruker uten samtykke fra foreldrene. Dette krever at du har egen BankID, som igjen krever foreldrenes samtykke.
Hva gjør jeg hvis jeg har blitt lurt for penger?
Selv om tilgang til egne penger med bankkonto, bankkort og Vipps gir større frihet og flere valgmuligheter, gjør det deg også til et potensielt offer for svindlere.
Hvis du har brukt et debetkort (vanlig bankkort) til å kjøpe varer eller tjenester som du enten ikke har fått, ikke er det du har bestilt eller beløpet ikke er riktig, må du først ta kontakt med selgeren for å reklamere (klage) og forsøke å løse saken direkte.
Husk å lagre sms-er, e-poster eller ta skjermbilder for å dokumentere reklamasjonen.
Hvis selgeren ikke vil løse saken kan du reklamere overfor betalingstjenesteleverandøren (for eksempel Klarna) eller banken din. Vanligvis er det vanskeligere å nå frem med reklamasjon mot betalingstjenesteleverandøren og banken hvis man betaler med debetkort enn hvis man betaler med kredittkort. Betalingstjenesteleverandøren og banken plikter å behandle reklamasjonen og gi deg en tilbakemelding, men de kan kreve at du politianmelder svindelen. Dersom betalingstjenesteleverandøren og banken avviser saken din kan du klage til Finansklagenemnda.
Hvis du har overført penger fra din egen bankkonto og godkjent betalingen selv med BankID, og det viser seg å være svindel (for eksempel fordi du trodde den du overførte pengene til var en annen enn det viser seg å være), må du kontakte banken din så snart som mulig. Siden du faktisk godkjente betalingen vil banken vanligvis avvise krav om tilbakebetaling, med mindre de får stanset betalingen. Banken plikter å behandle saken og gi deg en tilbakemelding, men de kan kreve at du politianmelder svindelen. Dersom banken avviser saken din kan du klage til Finansklagenemnda.
Hvis noen benyttet seg av din BankID eller PIN-kode på bankkort for å overføre penger fra din bankkonto uten at det er du som har godkjent betalingen, må du kontakte banken din så snart som mulig. Om det er du eller banken som er ansvarlig for tapet vil avhenge av hvor aktsom du har vært, det vil si hvordan du har passet på passord og PIN-koder slik at svindlere ikke kan få tak i dem. Avhengig av hvor aktsom du har vært, kan banken måtte dekke hele tapet, du kan måtte dekke deler av tapet, eller du kan i verste fall måtte dekke hele tapet. Banken plikter å behandle saken og gi deg en tilbakemelding, men de kan kreve at du politianmelder svindelen. Dersom banken avviser saken din kan du klage til Finansklagenemnda.
Hva har verge, statsforvalter og barnevern med mine penger å gjøre?
Å ha en verge betyr at noen andre enn foreldrene dine har ansvaret for deg. For det meste har vergen de samme rettighetene og forpliktelsene som foreldrene dine vill hatt.
Statsforvalteren er staten Norges representant i fylkene. Statsforvalteren er vergemålsmyndighet, det betyr at de oppnevner verger, og kontrollerer og fører tilsyn med verger. For en rekke viktige avgjørelser må vergen be Statsforvalteren om tillatelse. Dersom du er uenig i hva vergen din bestemmer, kan du for eksempel klage på dette til Statsforvalteren.
Statsforvalteren forvalter i utgangspunktet formuen til barn og unge hvis den er større enn 250.000 kroner. Det betyr at foreldrene dine eller vergen din ikke kan disponere over pengene. Dersom du får en gave eller arver mer penger enn dette, kan giver eller arvelater bestemme at pengene skal forvaltes av noen andre enn Statsforvalteren, for eksempel foreldrene dine.
Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under vanskelige forhold skal få nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Dersom barnevernet iverksetter tiltak overfor deg, kan de i noen tilfeller opprette bankkonto i ditt navn og gi deg rett til å disponere over dine penger, selv om foreldrene dine eller vergen din ikke samtykker.