Her kan du lære mer om andre viktige regler som gjelder i arbeidslivet, om oppsigelse, prøvetid, vaktlister, lønn ved konkurs og lønnstyveri.
Her kan du lære mer om andre viktige regler som gjelder i arbeidslivet, om oppsigelse, prøvetid, vaktlister, lønn ved konkurs og lønnstyveri.
Her kan du lære mer om andre viktige regler som gjelder i arbeidslivet, om oppsigelse, prøvetid, vaktlister, lønn ved konkurs og lønnstyveri.
Her kan du lære mer om andre viktige regler som gjelder i arbeidslivet, om oppsigelse, prøvetid, vaktlister, lønn ved konkurs og lønnstyveri.
Viktige temaer i arbeidslivet
Oppsigelse
Både du og arbeidsgiver kan avslutte arbeidsforholdet, dette kalles oppsigelse.
Som arbeidstaker står du fritt til å si opp arbeidsforholdet, og du trenger ikke å gi en begrunnelse for det. Du må likevel levere en skriftlig oppsigelse til arbeidsgiver.
Arbeidsgiver kan bare gi deg oppsigelse hvis det finnes en god grunn til det. Oppsigelsen må være begrunnet enten i din oppførsel, som for eksempel brudd på arbeidsavtalen, eller være nødvendig på grunn av arbeidsgivers økonomi eller strategiendringer.
Eksempler på oppførsel som kan gi grunnlag for oppsigelse, kan være å komme for sent på jobb gjentatte ganger, å være borte fra jobben uten gyldig grunn, eller alvorlige tillitsbrudd som tyveri. Det skal generelt sett mye til for at arbeidsgiver skal kunne si deg opp, og du skal normalt ha fått flere tilbakemeldinger og en sjanse til å forbedre deg først.
Før arbeidsgiver kan gi oppsigelse, må arbeidsgiver holde et drøftelsesmøte med deg som arbeidstaker. Du har rett til å ha med deg tillitsvalgt i møtet. I møtet skal arbeidsgiver forklare grunnene til at de vurderer å si deg opp, og dere skal drøfte og diskutere dette nærmere. Under et slik møte er det viktig at du forteller hva du mener om det arbeidsgiver tar opp.
Dersom arbeidsgiver har gyldig grunn til å si deg opp, stilles det også noen krav til hvordan oppsigelsen skal gis for å være gyldig:
Oppsigelsen skal være skriftlig.
Oppsigelsen skal leveres til deg personlig eller bli sendt til deg med noe som kalles «rekommandert brev», slik at arbeidsgiver er helt sikker på at du har mottatt brevet. Hvis du har Digipost eller en annen digital posttjeneste hvor du må logge inn og det kan dokumenteres at du faktisk har mottatt brev, vil det regnes som bra nok overlevering om arbeidsgiver sender oppsigelsen gjennom dette systemet.
Oppsigelsen skal inneholde visse lovbestemte opplysninger. Se nærmere om dette her: https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/lover/arbeidsmiljoloven/15/15-4/#15-4
Dersom du ønsker det, har du krav på at arbeidsgiver skriftlig begrunner oppsigelsen.
Oppsigelsen skal også inneholde informasjon om hvordan du kan protestere, om du ikke er enig i at arbeidsgiver har grunn til å si deg opp. Hvis du følger reglene her, kan du ha rett til å fortsette i jobben og motta lønn, helt til en domstol har avgjort om oppsigelsen var riktig, eller til du og arbeidsgiver har blitt enige om en sluttavtale. Det kan være lurt å få hjelp fra en advokat, hvis du ønsker å protestere på en oppsigelse.
Hvis arbeidsgiver ikke har lagt inn alle de opplysningene som det er lovbestemt at skal stå i oppsigelsen, vil det kunne bety at oppsigelsen ikke er gyldig. Det er viktig at du protesterer skriftlig så snart som mulig, hvis du mener at arbeidsgiver har gjort feil.
Hvis en oppsigelse ikke er riktig, kan du som arbeidstaker ha rett på erstatning.
Du har rett til å jobbe og få lønn i oppsigelsestiden. Oppsigelsestiden er vanligvis fra én til tre måneder.
For mer informasjon om oppsigelse, se https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/tilrettelegging/ungdom-i-arbeid/
Avskjed og suspensjon
De fleste arbeidsforhold blir avsluttet med en oppsigelse fra arbeidstaker eller arbeidsgiver. Men, hvis arbeidstaker har gjort seg skyldig i grove brudd på tilliten eller på arbeidskontrakten, så kan arbeidsgiver gi en avskjedigelse. Ved avskjedigelse må arbeidstaker som regel gå på dagen, og har ikke krav på lønn i oppsigelsestid.
En avskjedigelse skal bare gis hvor arbeidstaker har gjort seg skyldig i alvorlige forhold. Gjerne så alvorlig at det fra arbeidsgivers side oppfattes som en risiko å la arbeidstakeren fortsette.
Hvis arbeidsgiver er usikker på om forholdet er alvorlig nok til å begrunne en avskjedigelse, kan arbeidstaker først bli suspendert, mens arbeidsgiver undersøker forholdet. Suspensjon betyr at arbeidstaker ikke får komme på arbeidsplassen, men får lønn så lenge suspensjonen varer.
Det er strenge formkrav til en avskjedigelse og arbeidstaker har rett til å protestere og kan få prøvd lovligheten av oppsigelsen for retten. Arbeidstaker har ikke rett til å fortsette i jobben mens saken går for retten, slik man som regel har ved oppsigelse.
Prøvetid
Den første tiden i ny jobb kalles ofte for prøvetid. I prøvetiden gjelder det egne regler for blant annet oppsigelse – derfor må prøvetid være skriftlig avtalt i arbeidskontrakten.
Dersom det ikke står noe om prøvetid i arbeidskontrakten, eller dersom du ikke har fått en skriftlig arbeidskontrakt, kan arbeidsgiver ikke benytte reglene for prøvetid og det er da de vanlige reglene som gjelder.
Prøvetiden kan ikke vare mer enn 6 måneder, og dersom ikke noe annet er avtalt, så har både du og arbeidsgiver en oppsigelsestid på 14 dager i denne perioden. Prøvetiden er til for å se om du passer til jobben, og i denne perioden er det derfor litt enklere for arbeidsgiver å si deg opp dersom det skulle vise seg at du ikke klarer å tilpasse deg arbeidet, du ikke er faglig god nok for jobben eller dersom du ikke opptrer pålitelig.
For mer informasjon, se https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/tilrettelegging/ungdom-i-arbeid/
Forlengelse av prøvetid
Prøvetiden skal aldri være mer enn seks måneder. Ved fravær, som ikke skyldes arbeidsgiver, kan prøvetiden likevel forlenges tilsvarende fraværet. Men, hvis det skal gjøres, må det ha stått i arbeidsavtalen at det kan skje, og du må ha fått skriftlig beskjed om forlengelsen før den opprinnelig avtalte prøvetiden er ute.
Hvis det er avtalt en kortere prøvetid enn maksimumsgrensen på seks måneder, kan du bli enig med arbeidsgiver om en forlengelse opp til maksimumsgrensen.
Hvis du er ansatt i en midlertidig stilling, kan prøvetiden ikke være mer enn maks halvparten av den avtalte ansettelsesperioden. Hvis ansettelsen forlenges, kan også prøvetiden forlenges, men ikke ut over seks-måneders grensen.
Hvis du får en ny jobb, av vesentlig samme type som tidligere, hos samme arbeidsgiver, skal det ikke være ny prøvetid. Hvis du går fra midlertidig til fast jobb, kan prøvetiden likevel utvides, slik at den når maksgrensen på seks måneder.
Vaktliste (arbeidsplan)
Dersom du jobber til ulike tider på døgnet, for eksempel ved at du noen ganger har kveldsvakter og noen ganger tidligvakter, så skal arbeidsgiver lage en arbeidsplan (også ofte kalt vaktliste) som viser hvilke uker, dager og tider du skal jobbe. Utgangspunktet er at du har krav på lønn for de vaktene som er avtalt, også om arbeidsgiver velger å avlyse eller endre vakter etter at vaktplanen er oppsatt. Det samme gjelder for vikarer og ringevakter.
En arbeidsplan (vaktliste) skal være tilgjengelig senest 14 dager før den begynner å gjelde, og planen skal være lett tilgjengelig.
For mer informasjon, se https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/arbeidstid/arbeidsplan-vaktliste-skift-og-turnus/
Lønn hvis arbeidsgiver går konkurs
Dersom arbeidsgiver går konkurs, kan du søke om noe som kalles lønnsgaranti hos NAV. Du kan maksimalt få dekket 6 måneder med lønn og feriepenger.
Se nærmere om dette her: https://www.nav.no/lonnsgaranti
Lønnstyveri
Det er straffbart for arbeidsgiver å ikke betale sine ansatte den lønn, feriepenger eller annen godtgjørelse de ansatte har krav på. Dette gjelder både dersom arbeidsgiver ikke utbetaler lønn i det hele tatt, men også dersom det skjer en underbetaling av lønn, altså at man får for lite lønn.
Straffebestemmelsen finner du her: https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§395
Viktige temaer i arbeidslivet
Oppsigelse
Både du og arbeidsgiver kan avslutte arbeidsforholdet, dette kalles oppsigelse.
Som arbeidstaker står du fritt til å si opp arbeidsforholdet, og du trenger ikke å gi en begrunnelse for det. Du må likevel levere en skriftlig oppsigelse til arbeidsgiver.
Arbeidsgiver kan bare gi deg oppsigelse hvis det finnes en god grunn til det. Oppsigelsen må være begrunnet enten i din oppførsel, som for eksempel brudd på arbeidsavtalen, eller være nødvendig på grunn av arbeidsgivers økonomi eller strategiendringer.
Eksempler på oppførsel som kan gi grunnlag for oppsigelse, kan være å komme for sent på jobb gjentatte ganger, å være borte fra jobben uten gyldig grunn, eller alvorlige tillitsbrudd som tyveri. Det skal generelt sett mye til for at arbeidsgiver skal kunne si deg opp, og du skal normalt ha fått flere tilbakemeldinger og en sjanse til å forbedre deg først.
Før arbeidsgiver kan gi oppsigelse, må arbeidsgiver holde et drøftelsesmøte med deg som arbeidstaker. Du har rett til å ha med deg tillitsvalgt i møtet. I møtet skal arbeidsgiver forklare grunnene til at de vurderer å si deg opp, og dere skal drøfte og diskutere dette nærmere. Under et slik møte er det viktig at du forteller hva du mener om det arbeidsgiver tar opp.
Dersom arbeidsgiver har gyldig grunn til å si deg opp, stilles det også noen krav til hvordan oppsigelsen skal gis for å være gyldig:
Oppsigelsen skal være skriftlig.
Oppsigelsen skal leveres til deg personlig eller bli sendt til deg med noe som kalles «rekommandert brev», slik at arbeidsgiver er helt sikker på at du har mottatt brevet. Hvis du har Digipost eller en annen digital posttjeneste hvor du må logge inn og det kan dokumenteres at du faktisk har mottatt brev, vil det regnes som bra nok overlevering om arbeidsgiver sender oppsigelsen gjennom dette systemet.
Oppsigelsen skal inneholde visse lovbestemte opplysninger. Se nærmere om dette her: https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/lover/arbeidsmiljoloven/15/15-4/#15-4
Dersom du ønsker det, har du krav på at arbeidsgiver skriftlig begrunner oppsigelsen.
Oppsigelsen skal også inneholde informasjon om hvordan du kan protestere, om du ikke er enig i at arbeidsgiver har grunn til å si deg opp. Hvis du følger reglene her, kan du ha rett til å fortsette i jobben og motta lønn, helt til en domstol har avgjort om oppsigelsen var riktig, eller til du og arbeidsgiver har blitt enige om en sluttavtale. Det kan være lurt å få hjelp fra en advokat, hvis du ønsker å protestere på en oppsigelse.
Hvis arbeidsgiver ikke har lagt inn alle de opplysningene som det er lovbestemt at skal stå i oppsigelsen, vil det kunne bety at oppsigelsen ikke er gyldig. Det er viktig at du protesterer skriftlig så snart som mulig, hvis du mener at arbeidsgiver har gjort feil.
Hvis en oppsigelse ikke er riktig, kan du som arbeidstaker ha rett på erstatning.
Du har rett til å jobbe og få lønn i oppsigelsestiden. Oppsigelsestiden er vanligvis fra én til tre måneder.
For mer informasjon om oppsigelse, se https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/tilrettelegging/ungdom-i-arbeid/
Avskjed og suspensjon
De fleste arbeidsforhold blir avsluttet med en oppsigelse fra arbeidstaker eller arbeidsgiver. Men, hvis arbeidstaker har gjort seg skyldig i grove brudd på tilliten eller på arbeidskontrakten, så kan arbeidsgiver gi en avskjedigelse. Ved avskjedigelse må arbeidstaker som regel gå på dagen, og har ikke krav på lønn i oppsigelsestid.
En avskjedigelse skal bare gis hvor arbeidstaker har gjort seg skyldig i alvorlige forhold. Gjerne så alvorlig at det fra arbeidsgivers side oppfattes som en risiko å la arbeidstakeren fortsette.
Hvis arbeidsgiver er usikker på om forholdet er alvorlig nok til å begrunne en avskjedigelse, kan arbeidstaker først bli suspendert, mens arbeidsgiver undersøker forholdet. Suspensjon betyr at arbeidstaker ikke får komme på arbeidsplassen, men får lønn så lenge suspensjonen varer.
Det er strenge formkrav til en avskjedigelse og arbeidstaker har rett til å protestere og kan få prøvd lovligheten av oppsigelsen for retten. Arbeidstaker har ikke rett til å fortsette i jobben mens saken går for retten, slik man som regel har ved oppsigelse.
Prøvetid
Den første tiden i ny jobb kalles ofte for prøvetid. I prøvetiden gjelder det egne regler for blant annet oppsigelse – derfor må prøvetid være skriftlig avtalt i arbeidskontrakten.
Dersom det ikke står noe om prøvetid i arbeidskontrakten, eller dersom du ikke har fått en skriftlig arbeidskontrakt, kan arbeidsgiver ikke benytte reglene for prøvetid og det er da de vanlige reglene som gjelder.
Prøvetiden kan ikke vare mer enn 6 måneder, og dersom ikke noe annet er avtalt, så har både du og arbeidsgiver en oppsigelsestid på 14 dager i denne perioden. Prøvetiden er til for å se om du passer til jobben, og i denne perioden er det derfor litt enklere for arbeidsgiver å si deg opp dersom det skulle vise seg at du ikke klarer å tilpasse deg arbeidet, du ikke er faglig god nok for jobben eller dersom du ikke opptrer pålitelig.
For mer informasjon, se https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/tilrettelegging/ungdom-i-arbeid/
Forlengelse av prøvetid
Prøvetiden skal aldri være mer enn seks måneder. Ved fravær, som ikke skyldes arbeidsgiver, kan prøvetiden likevel forlenges tilsvarende fraværet. Men, hvis det skal gjøres, må det ha stått i arbeidsavtalen at det kan skje, og du må ha fått skriftlig beskjed om forlengelsen før den opprinnelig avtalte prøvetiden er ute.
Hvis det er avtalt en kortere prøvetid enn maksimumsgrensen på seks måneder, kan du bli enig med arbeidsgiver om en forlengelse opp til maksimumsgrensen.
Hvis du er ansatt i en midlertidig stilling, kan prøvetiden ikke være mer enn maks halvparten av den avtalte ansettelsesperioden. Hvis ansettelsen forlenges, kan også prøvetiden forlenges, men ikke ut over seks-måneders grensen.
Hvis du får en ny jobb, av vesentlig samme type som tidligere, hos samme arbeidsgiver, skal det ikke være ny prøvetid. Hvis du går fra midlertidig til fast jobb, kan prøvetiden likevel utvides, slik at den når maksgrensen på seks måneder.
Vaktliste (arbeidsplan)
Dersom du jobber til ulike tider på døgnet, for eksempel ved at du noen ganger har kveldsvakter og noen ganger tidligvakter, så skal arbeidsgiver lage en arbeidsplan (også ofte kalt vaktliste) som viser hvilke uker, dager og tider du skal jobbe. Utgangspunktet er at du har krav på lønn for de vaktene som er avtalt, også om arbeidsgiver velger å avlyse eller endre vakter etter at vaktplanen er oppsatt. Det samme gjelder for vikarer og ringevakter.
En arbeidsplan (vaktliste) skal være tilgjengelig senest 14 dager før den begynner å gjelde, og planen skal være lett tilgjengelig.
For mer informasjon, se https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/arbeidstid/arbeidsplan-vaktliste-skift-og-turnus/
Lønn hvis arbeidsgiver går konkurs
Dersom arbeidsgiver går konkurs, kan du søke om noe som kalles lønnsgaranti hos NAV. Du kan maksimalt få dekket 6 måneder med lønn og feriepenger.
Se nærmere om dette her: https://www.nav.no/lonnsgaranti
Lønnstyveri
Det er straffbart for arbeidsgiver å ikke betale sine ansatte den lønn, feriepenger eller annen godtgjørelse de ansatte har krav på. Dette gjelder både dersom arbeidsgiver ikke utbetaler lønn i det hele tatt, men også dersom det skjer en underbetaling av lønn, altså at man får for lite lønn.
Straffebestemmelsen finner du her: https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§395
Viktige temaer i arbeidslivet
Oppsigelse
Både du og arbeidsgiver kan avslutte arbeidsforholdet, dette kalles oppsigelse.
Som arbeidstaker står du fritt til å si opp arbeidsforholdet, og du trenger ikke å gi en begrunnelse for det. Du må likevel levere en skriftlig oppsigelse til arbeidsgiver.
Arbeidsgiver kan bare gi deg oppsigelse hvis det finnes en god grunn til det. Oppsigelsen må være begrunnet enten i din oppførsel, som for eksempel brudd på arbeidsavtalen, eller være nødvendig på grunn av arbeidsgivers økonomi eller strategiendringer.
Eksempler på oppførsel som kan gi grunnlag for oppsigelse, kan være å komme for sent på jobb gjentatte ganger, å være borte fra jobben uten gyldig grunn, eller alvorlige tillitsbrudd som tyveri. Det skal generelt sett mye til for at arbeidsgiver skal kunne si deg opp, og du skal normalt ha fått flere tilbakemeldinger og en sjanse til å forbedre deg først.
Før arbeidsgiver kan gi oppsigelse, må arbeidsgiver holde et drøftelsesmøte med deg som arbeidstaker. Du har rett til å ha med deg tillitsvalgt i møtet. I møtet skal arbeidsgiver forklare grunnene til at de vurderer å si deg opp, og dere skal drøfte og diskutere dette nærmere. Under et slik møte er det viktig at du forteller hva du mener om det arbeidsgiver tar opp.
Dersom arbeidsgiver har gyldig grunn til å si deg opp, stilles det også noen krav til hvordan oppsigelsen skal gis for å være gyldig:
Oppsigelsen skal være skriftlig.
Oppsigelsen skal leveres til deg personlig eller bli sendt til deg med noe som kalles «rekommandert brev», slik at arbeidsgiver er helt sikker på at du har mottatt brevet. Hvis du har Digipost eller en annen digital posttjeneste hvor du må logge inn og det kan dokumenteres at du faktisk har mottatt brev, vil det regnes som bra nok overlevering om arbeidsgiver sender oppsigelsen gjennom dette systemet.
Oppsigelsen skal inneholde visse lovbestemte opplysninger. Se nærmere om dette her: https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/lover/arbeidsmiljoloven/15/15-4/#15-4
Dersom du ønsker det, har du krav på at arbeidsgiver skriftlig begrunner oppsigelsen.
Oppsigelsen skal også inneholde informasjon om hvordan du kan protestere, om du ikke er enig i at arbeidsgiver har grunn til å si deg opp. Hvis du følger reglene her, kan du ha rett til å fortsette i jobben og motta lønn, helt til en domstol har avgjort om oppsigelsen var riktig, eller til du og arbeidsgiver har blitt enige om en sluttavtale. Det kan være lurt å få hjelp fra en advokat, hvis du ønsker å protestere på en oppsigelse.
Hvis arbeidsgiver ikke har lagt inn alle de opplysningene som det er lovbestemt at skal stå i oppsigelsen, vil det kunne bety at oppsigelsen ikke er gyldig. Det er viktig at du protesterer skriftlig så snart som mulig, hvis du mener at arbeidsgiver har gjort feil.
Hvis en oppsigelse ikke er riktig, kan du som arbeidstaker ha rett på erstatning.
Du har rett til å jobbe og få lønn i oppsigelsestiden. Oppsigelsestiden er vanligvis fra én til tre måneder.
For mer informasjon om oppsigelse, se https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/tilrettelegging/ungdom-i-arbeid/
Avskjed og suspensjon
De fleste arbeidsforhold blir avsluttet med en oppsigelse fra arbeidstaker eller arbeidsgiver. Men, hvis arbeidstaker har gjort seg skyldig i grove brudd på tilliten eller på arbeidskontrakten, så kan arbeidsgiver gi en avskjedigelse. Ved avskjedigelse må arbeidstaker som regel gå på dagen, og har ikke krav på lønn i oppsigelsestid.
En avskjedigelse skal bare gis hvor arbeidstaker har gjort seg skyldig i alvorlige forhold. Gjerne så alvorlig at det fra arbeidsgivers side oppfattes som en risiko å la arbeidstakeren fortsette.
Hvis arbeidsgiver er usikker på om forholdet er alvorlig nok til å begrunne en avskjedigelse, kan arbeidstaker først bli suspendert, mens arbeidsgiver undersøker forholdet. Suspensjon betyr at arbeidstaker ikke får komme på arbeidsplassen, men får lønn så lenge suspensjonen varer.
Det er strenge formkrav til en avskjedigelse og arbeidstaker har rett til å protestere og kan få prøvd lovligheten av oppsigelsen for retten. Arbeidstaker har ikke rett til å fortsette i jobben mens saken går for retten, slik man som regel har ved oppsigelse.
Prøvetid
Den første tiden i ny jobb kalles ofte for prøvetid. I prøvetiden gjelder det egne regler for blant annet oppsigelse – derfor må prøvetid være skriftlig avtalt i arbeidskontrakten.
Dersom det ikke står noe om prøvetid i arbeidskontrakten, eller dersom du ikke har fått en skriftlig arbeidskontrakt, kan arbeidsgiver ikke benytte reglene for prøvetid og det er da de vanlige reglene som gjelder.
Prøvetiden kan ikke vare mer enn 6 måneder, og dersom ikke noe annet er avtalt, så har både du og arbeidsgiver en oppsigelsestid på 14 dager i denne perioden. Prøvetiden er til for å se om du passer til jobben, og i denne perioden er det derfor litt enklere for arbeidsgiver å si deg opp dersom det skulle vise seg at du ikke klarer å tilpasse deg arbeidet, du ikke er faglig god nok for jobben eller dersom du ikke opptrer pålitelig.
For mer informasjon, se https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/tilrettelegging/ungdom-i-arbeid/
Forlengelse av prøvetid
Prøvetiden skal aldri være mer enn seks måneder. Ved fravær, som ikke skyldes arbeidsgiver, kan prøvetiden likevel forlenges tilsvarende fraværet. Men, hvis det skal gjøres, må det ha stått i arbeidsavtalen at det kan skje, og du må ha fått skriftlig beskjed om forlengelsen før den opprinnelig avtalte prøvetiden er ute.
Hvis det er avtalt en kortere prøvetid enn maksimumsgrensen på seks måneder, kan du bli enig med arbeidsgiver om en forlengelse opp til maksimumsgrensen.
Hvis du er ansatt i en midlertidig stilling, kan prøvetiden ikke være mer enn maks halvparten av den avtalte ansettelsesperioden. Hvis ansettelsen forlenges, kan også prøvetiden forlenges, men ikke ut over seks-måneders grensen.
Hvis du får en ny jobb, av vesentlig samme type som tidligere, hos samme arbeidsgiver, skal det ikke være ny prøvetid. Hvis du går fra midlertidig til fast jobb, kan prøvetiden likevel utvides, slik at den når maksgrensen på seks måneder.
Vaktliste (arbeidsplan)
Dersom du jobber til ulike tider på døgnet, for eksempel ved at du noen ganger har kveldsvakter og noen ganger tidligvakter, så skal arbeidsgiver lage en arbeidsplan (også ofte kalt vaktliste) som viser hvilke uker, dager og tider du skal jobbe. Utgangspunktet er at du har krav på lønn for de vaktene som er avtalt, også om arbeidsgiver velger å avlyse eller endre vakter etter at vaktplanen er oppsatt. Det samme gjelder for vikarer og ringevakter.
En arbeidsplan (vaktliste) skal være tilgjengelig senest 14 dager før den begynner å gjelde, og planen skal være lett tilgjengelig.
For mer informasjon, se https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidstid-og-organisering/arbeidstid/arbeidsplan-vaktliste-skift-og-turnus/
Lønn hvis arbeidsgiver går konkurs
Dersom arbeidsgiver går konkurs, kan du søke om noe som kalles lønnsgaranti hos NAV. Du kan maksimalt få dekket 6 måneder med lønn og feriepenger.
Se nærmere om dette her: https://www.nav.no/lonnsgaranti
Lønnstyveri
Det er straffbart for arbeidsgiver å ikke betale sine ansatte den lønn, feriepenger eller annen godtgjørelse de ansatte har krav på. Dette gjelder både dersom arbeidsgiver ikke utbetaler lønn i det hele tatt, men også dersom det skjer en underbetaling av lønn, altså at man får for lite lønn.
Straffebestemmelsen finner du her: https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§395