Articles

Høringssvar fra Rettssenteret

Articles

Høringssvar fra Rettssenteret

Articles

Høringssvar fra Rettssenteret

Articles

Høringssvar fra Rettssenteret

Rettssenteret har sendt inn høringssvar til rapport fra ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet.

Rettsenterets høringsuttalelse tar utgangspunkt i våre kjerneverdier: barns rettssikkerhet, lik tilgang til rettshjelp, menneskerettigheter, tillitsbaserte tjenester og kunnskapsbasert utvikling.

Vi må reagere på alvorlig kriminalitet begått av barn på en kunnskapsbasert og effektiv måte, men uten å miste av syne barnets beste, rettigheter og langsiktige behov. Rettsenteret støtter intensjonen om et tryggere samfunn, men mener at dette best oppnås ved å styrke forebygging og hjelpeapparatet rundt barna fremfor å innføre uproporsjonale inngrep som kan skade tilliten mellom utsatte barn og samfunnet.

Rettsenteret mener rapporten bærer preg av et for stort tidspress og et for snevert perspektiv på enkelte områder. Utvalget ble oppnevnt i august 2024 og leverte rapporten i mars 2025, en uvanlig kort tidsramme for så komplekse spørsmål. Utvalget erkjenner selv at den korte fristen innebar at ikke alle deler av mandatet lot seg utrede tilstrekkelig.

Rapporten mangler en prinsipiell drøfting av de menneskerettslige og rettssikkerhetsmessige sidene ved bruk av tvangsinngrep overfor barn. FNs barnekomité og menneskerettsorganer har gjentatte ganger understreket at frihetsberøvelse av barn skal brukes bare som en siste utvei og for kortest mulig tid. Likevel synes ekspertgruppen i hovedsak å fokusere på nye tiltak uten å stille grunnleggende spørsmål ved om disse er forenlige med Barnekonvensjonen art. 37 og 40 eller EMKs krav.

Den kanskje alvorligste svakheten i rapporten er mangelen på konkrete tiltak og ansvarsavklaringer for den gruppen barn under 15 år som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Dette er barn under strafferettslig lavalder, som per i dag «faller mellom to stoler» – de kan ikke straffes som voksne, men barnevernet har ikke alltid virkemidler eller mandat til å ivareta dem. Mandatet for utvalget slo dessuten eksplisitt fast at barnevernets formål ikke skal endres til å omfatte straff eller samfunnsvern. Barnevernsloven tillater ikke tiltak som begrunnes primært i samfunnets behov for beskyttelse mot barnet. Dette skaper et rettslig tomrom: Tiltak for barn under 15 år som delvis eller helt handler om å verne samfunnet, må eventuelt utredes i et nytt spor med nytt lovverk.

Et gjennomgående poeng for Rettsenteret er at varig positiv endring i disse barnas liv best oppnås gjennom forebyggende og tillitsskapende arbeid i barnets nærmiljø. Selv om mandatet til ekspertgruppen avgrenset bort generell forebygging, vil vi sterkt oppfordre departementet til å se tiltak mot barnekriminalitet i et bredere perspektiv. Høringsrapporten viser tydelig at barna det gjelder ofte har sammensatte problemer – psykiske lidelser, rus, traumer, familieproblemer og utenforskap. Tiltak som isolerer barnet midlertidig (fengsel/institusjon) kan avverge kriminalitet der og da, men virker ikke nødvendigvis på de bakenforliggende årsakene.

Med hodet kaldt og hjertet varmt mener Rettsenteret at Norge kan finne løsninger som verner samfunnet mot alvorlig kriminalitet utført av barn, uten å gå på akkord med våre grunnleggende verdier om rettssikkerhet og menneskeverd. Vårt håp er at dette høringssvaret kan bidra til tydelig posisjonering og verdiforankring i det videre arbeidet – slik at vi sammen sikrer at ingen barn etterlates utenfor rettssikkerhetens fellesskap og at samfunnet blir tryggere gjennom klok forebygging og riktige tiltak i rette tid.


Rettssenteret har sendt inn høringssvar til rapport fra ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet.

Rettsenterets høringsuttalelse tar utgangspunkt i våre kjerneverdier: barns rettssikkerhet, lik tilgang til rettshjelp, menneskerettigheter, tillitsbaserte tjenester og kunnskapsbasert utvikling.

Vi må reagere på alvorlig kriminalitet begått av barn på en kunnskapsbasert og effektiv måte, men uten å miste av syne barnets beste, rettigheter og langsiktige behov. Rettsenteret støtter intensjonen om et tryggere samfunn, men mener at dette best oppnås ved å styrke forebygging og hjelpeapparatet rundt barna fremfor å innføre uproporsjonale inngrep som kan skade tilliten mellom utsatte barn og samfunnet.

Rettsenteret mener rapporten bærer preg av et for stort tidspress og et for snevert perspektiv på enkelte områder. Utvalget ble oppnevnt i august 2024 og leverte rapporten i mars 2025, en uvanlig kort tidsramme for så komplekse spørsmål. Utvalget erkjenner selv at den korte fristen innebar at ikke alle deler av mandatet lot seg utrede tilstrekkelig.

Rapporten mangler en prinsipiell drøfting av de menneskerettslige og rettssikkerhetsmessige sidene ved bruk av tvangsinngrep overfor barn. FNs barnekomité og menneskerettsorganer har gjentatte ganger understreket at frihetsberøvelse av barn skal brukes bare som en siste utvei og for kortest mulig tid. Likevel synes ekspertgruppen i hovedsak å fokusere på nye tiltak uten å stille grunnleggende spørsmål ved om disse er forenlige med Barnekonvensjonen art. 37 og 40 eller EMKs krav.

Den kanskje alvorligste svakheten i rapporten er mangelen på konkrete tiltak og ansvarsavklaringer for den gruppen barn under 15 år som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Dette er barn under strafferettslig lavalder, som per i dag «faller mellom to stoler» – de kan ikke straffes som voksne, men barnevernet har ikke alltid virkemidler eller mandat til å ivareta dem. Mandatet for utvalget slo dessuten eksplisitt fast at barnevernets formål ikke skal endres til å omfatte straff eller samfunnsvern. Barnevernsloven tillater ikke tiltak som begrunnes primært i samfunnets behov for beskyttelse mot barnet. Dette skaper et rettslig tomrom: Tiltak for barn under 15 år som delvis eller helt handler om å verne samfunnet, må eventuelt utredes i et nytt spor med nytt lovverk.

Et gjennomgående poeng for Rettsenteret er at varig positiv endring i disse barnas liv best oppnås gjennom forebyggende og tillitsskapende arbeid i barnets nærmiljø. Selv om mandatet til ekspertgruppen avgrenset bort generell forebygging, vil vi sterkt oppfordre departementet til å se tiltak mot barnekriminalitet i et bredere perspektiv. Høringsrapporten viser tydelig at barna det gjelder ofte har sammensatte problemer – psykiske lidelser, rus, traumer, familieproblemer og utenforskap. Tiltak som isolerer barnet midlertidig (fengsel/institusjon) kan avverge kriminalitet der og da, men virker ikke nødvendigvis på de bakenforliggende årsakene.

Med hodet kaldt og hjertet varmt mener Rettsenteret at Norge kan finne løsninger som verner samfunnet mot alvorlig kriminalitet utført av barn, uten å gå på akkord med våre grunnleggende verdier om rettssikkerhet og menneskeverd. Vårt håp er at dette høringssvaret kan bidra til tydelig posisjonering og verdiforankring i det videre arbeidet – slik at vi sammen sikrer at ingen barn etterlates utenfor rettssikkerhetens fellesskap og at samfunnet blir tryggere gjennom klok forebygging og riktige tiltak i rette tid.


Rettssenteret har sendt inn høringssvar til rapport fra ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet.

Rettsenterets høringsuttalelse tar utgangspunkt i våre kjerneverdier: barns rettssikkerhet, lik tilgang til rettshjelp, menneskerettigheter, tillitsbaserte tjenester og kunnskapsbasert utvikling.

Vi må reagere på alvorlig kriminalitet begått av barn på en kunnskapsbasert og effektiv måte, men uten å miste av syne barnets beste, rettigheter og langsiktige behov. Rettsenteret støtter intensjonen om et tryggere samfunn, men mener at dette best oppnås ved å styrke forebygging og hjelpeapparatet rundt barna fremfor å innføre uproporsjonale inngrep som kan skade tilliten mellom utsatte barn og samfunnet.

Rettsenteret mener rapporten bærer preg av et for stort tidspress og et for snevert perspektiv på enkelte områder. Utvalget ble oppnevnt i august 2024 og leverte rapporten i mars 2025, en uvanlig kort tidsramme for så komplekse spørsmål. Utvalget erkjenner selv at den korte fristen innebar at ikke alle deler av mandatet lot seg utrede tilstrekkelig.

Rapporten mangler en prinsipiell drøfting av de menneskerettslige og rettssikkerhetsmessige sidene ved bruk av tvangsinngrep overfor barn. FNs barnekomité og menneskerettsorganer har gjentatte ganger understreket at frihetsberøvelse av barn skal brukes bare som en siste utvei og for kortest mulig tid. Likevel synes ekspertgruppen i hovedsak å fokusere på nye tiltak uten å stille grunnleggende spørsmål ved om disse er forenlige med Barnekonvensjonen art. 37 og 40 eller EMKs krav.

Den kanskje alvorligste svakheten i rapporten er mangelen på konkrete tiltak og ansvarsavklaringer for den gruppen barn under 15 år som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Dette er barn under strafferettslig lavalder, som per i dag «faller mellom to stoler» – de kan ikke straffes som voksne, men barnevernet har ikke alltid virkemidler eller mandat til å ivareta dem. Mandatet for utvalget slo dessuten eksplisitt fast at barnevernets formål ikke skal endres til å omfatte straff eller samfunnsvern. Barnevernsloven tillater ikke tiltak som begrunnes primært i samfunnets behov for beskyttelse mot barnet. Dette skaper et rettslig tomrom: Tiltak for barn under 15 år som delvis eller helt handler om å verne samfunnet, må eventuelt utredes i et nytt spor med nytt lovverk.

Et gjennomgående poeng for Rettsenteret er at varig positiv endring i disse barnas liv best oppnås gjennom forebyggende og tillitsskapende arbeid i barnets nærmiljø. Selv om mandatet til ekspertgruppen avgrenset bort generell forebygging, vil vi sterkt oppfordre departementet til å se tiltak mot barnekriminalitet i et bredere perspektiv. Høringsrapporten viser tydelig at barna det gjelder ofte har sammensatte problemer – psykiske lidelser, rus, traumer, familieproblemer og utenforskap. Tiltak som isolerer barnet midlertidig (fengsel/institusjon) kan avverge kriminalitet der og da, men virker ikke nødvendigvis på de bakenforliggende årsakene.

Med hodet kaldt og hjertet varmt mener Rettsenteret at Norge kan finne løsninger som verner samfunnet mot alvorlig kriminalitet utført av barn, uten å gå på akkord med våre grunnleggende verdier om rettssikkerhet og menneskeverd. Vårt håp er at dette høringssvaret kan bidra til tydelig posisjonering og verdiforankring i det videre arbeidet – slik at vi sammen sikrer at ingen barn etterlates utenfor rettssikkerhetens fellesskap og at samfunnet blir tryggere gjennom klok forebygging og riktige tiltak i rette tid.


Rettssenteret har sendt inn høringssvar til rapport fra ekspertgruppen om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet.

Rettsenterets høringsuttalelse tar utgangspunkt i våre kjerneverdier: barns rettssikkerhet, lik tilgang til rettshjelp, menneskerettigheter, tillitsbaserte tjenester og kunnskapsbasert utvikling.

Vi må reagere på alvorlig kriminalitet begått av barn på en kunnskapsbasert og effektiv måte, men uten å miste av syne barnets beste, rettigheter og langsiktige behov. Rettsenteret støtter intensjonen om et tryggere samfunn, men mener at dette best oppnås ved å styrke forebygging og hjelpeapparatet rundt barna fremfor å innføre uproporsjonale inngrep som kan skade tilliten mellom utsatte barn og samfunnet.

Rettsenteret mener rapporten bærer preg av et for stort tidspress og et for snevert perspektiv på enkelte områder. Utvalget ble oppnevnt i august 2024 og leverte rapporten i mars 2025, en uvanlig kort tidsramme for så komplekse spørsmål. Utvalget erkjenner selv at den korte fristen innebar at ikke alle deler av mandatet lot seg utrede tilstrekkelig.

Rapporten mangler en prinsipiell drøfting av de menneskerettslige og rettssikkerhetsmessige sidene ved bruk av tvangsinngrep overfor barn. FNs barnekomité og menneskerettsorganer har gjentatte ganger understreket at frihetsberøvelse av barn skal brukes bare som en siste utvei og for kortest mulig tid. Likevel synes ekspertgruppen i hovedsak å fokusere på nye tiltak uten å stille grunnleggende spørsmål ved om disse er forenlige med Barnekonvensjonen art. 37 og 40 eller EMKs krav.

Den kanskje alvorligste svakheten i rapporten er mangelen på konkrete tiltak og ansvarsavklaringer for den gruppen barn under 15 år som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Dette er barn under strafferettslig lavalder, som per i dag «faller mellom to stoler» – de kan ikke straffes som voksne, men barnevernet har ikke alltid virkemidler eller mandat til å ivareta dem. Mandatet for utvalget slo dessuten eksplisitt fast at barnevernets formål ikke skal endres til å omfatte straff eller samfunnsvern. Barnevernsloven tillater ikke tiltak som begrunnes primært i samfunnets behov for beskyttelse mot barnet. Dette skaper et rettslig tomrom: Tiltak for barn under 15 år som delvis eller helt handler om å verne samfunnet, må eventuelt utredes i et nytt spor med nytt lovverk.

Et gjennomgående poeng for Rettsenteret er at varig positiv endring i disse barnas liv best oppnås gjennom forebyggende og tillitsskapende arbeid i barnets nærmiljø. Selv om mandatet til ekspertgruppen avgrenset bort generell forebygging, vil vi sterkt oppfordre departementet til å se tiltak mot barnekriminalitet i et bredere perspektiv. Høringsrapporten viser tydelig at barna det gjelder ofte har sammensatte problemer – psykiske lidelser, rus, traumer, familieproblemer og utenforskap. Tiltak som isolerer barnet midlertidig (fengsel/institusjon) kan avverge kriminalitet der og da, men virker ikke nødvendigvis på de bakenforliggende årsakene.

Med hodet kaldt og hjertet varmt mener Rettsenteret at Norge kan finne løsninger som verner samfunnet mot alvorlig kriminalitet utført av barn, uten å gå på akkord med våre grunnleggende verdier om rettssikkerhet og menneskeverd. Vårt håp er at dette høringssvaret kan bidra til tydelig posisjonering og verdiforankring i det videre arbeidet – slik at vi sammen sikrer at ingen barn etterlates utenfor rettssikkerhetens fellesskap og at samfunnet blir tryggere gjennom klok forebygging og riktige tiltak i rette tid.