Articles

Han er Rettssenterets digitale hjerne

Articles

Han er Rettssenterets digitale hjerne

Articles

Han er Rettssenterets digitale hjerne

Articles

Han er Rettssenterets digitale hjerne

Henrik Fagerholt er styremedlem i Rettssenteret. Han er ikke jurist, men en digital strateg som gir sine gode råd ved å stille en uendelig rekke med spørsmål. Svarene han får, bidrar til bedre rettshjelp for flere.

– For å ta riktige valg, må du ha gode svar. Og for å få gode svar må du stille riktige spørsmål.

Henrik Fagerholt er Rettssenterets digitale hjerne. Som teknolog og styremedlem har han bidratt med gode, strategiske råd om hvordan Rettssenteret skal utvikle og rulle ut sine digitale løsninger.

Jurister er gode til mange ting, men de er ikke alltid kjent for å være de beste folka når det kommer til tekniske ferdigheter. Da er det godt å kunne lene seg på noen som elsker å tenke i teknologiske baner.

– Hva kan du hjelpe Rettssentret med? Du er jo ikke jurist?

– Jeg kan hjelpe dem med deres digitale strategi. Med digital produktutvikling. Og med å velge verktøy og strategier som når ut, slik at de finner «sine folk». Altså dem som faktisk trenger hjelp, sier teknolog Fagerholt.

Haldenser møter haldenser

Haldenseren Henrik Fagerholt kom i kontakt med Rettssenteret da Cathrine Moksness – som også er veldig haldenser – spurte om hjelp til «noe teknisk».

– Dessuten samarbeidet Rettssenteret allerede med Rettsdata, der jeg hadde begynt å jobbe, forteller han. 

Rettssenteret hadde ikke teknologisk spisskompetanse internt, så Fagerholt bidro med «noen strategiske råd». Han ville gjerne hjelpe til. For ham er det tydelig at Rettssenteret gjør en uvurderlig jobb. Han har selv erfaring med å navigere i jussen og med barn og unge som sliter, og der ingen egentlig vet hvilke rettigheter de faktisk har.

– Jeg vet hvor strevsomt det kan være å kommunisere med myndigheter og ulike institusjoner for å få ting på plass.

– Men, det skal ikke så mye til for å snu en håpløs situasjon. Jeg tror et tilbud som Rettssenteret kan være det som snur ting rett vei for veldig mange, framhever Fagerholt.

– Etter en stund spurte Cathrine om jeg ville sitte i styret.

Digital løsning møter analog

– Det er for mange som ikke vet at Rettssenteret finnes. Å finne dem og få dem til å forstå at de kan få hjelp, er det viktigste, sier Henrik Fagerholt.

– Og hvordan gjør man så det? «Finner folk»?

– Da gjør man som Rettssenteret allerede gjør. Man etablerer en strategi som er både digital og analog. Det er det som er Rettssenteret unike grep, mener Henrik Fagerholt. Det handler jo om å møte de som trenger hjelp der de er og på en måte som gir de trygghet.

Rettssenteret har etablert egne nettsider, de er aktive på sosiale medier og har tatt i bruk de fleste klassiske kommunikasjonsmetodene.

Dessuten er de fysisk til stede i både Oslo og Halden, og har fast telefontid.

I tillegg har Rettsenteret utviklet en egen digital rettshjelpsløsning. I utviklingen av den har Fagerholt vært sentral som rådgiver.

Han forklarer sin egn rolle ved å stille en rekke spørsmål:

Hvilken løsning trenger du? Hva slags infrastruktur har du? Og hvor skalerbar er den løsningen du har valgt?

– Det er slike ting som er viktig å vurdere nøye for å kunne ta teknologisk gode valg. En ting er å lage en fin nettside og ha gode rutiner for bruk av sosiale medier. Men det viktigste er at den virksomhetsarkitekturen som ligger i bunn er enkel å bygge videre på. Altså at infrastrukturen er god.

Strategi møter utvikling

– Skal du gjøre en god teknologisk jobb, må du kunne strategi, konstaterer Henrik Fagerholt.

Ofte bommer du, og ender opp med å kjøpe noe som er for stort og dyrt, eller omvendt, for lite og billig.

En risiko man ifølge Fagerholt alltid skal vurdere er hvor robust løsningen din er. Det er mange «der ute» som vil selge deg både gull og grønne skoger. Derfor er det viktig at du vet hva du er ute etter før du tar de store teknologiske valgene.

– Dessuten må den digitale løsningen være en integrert del av hele verktøykassa Rettssenteret sitter på. Det nytter ikke å tenke enten digitalt eller analogt. Du må være god på begge deler. Både tilby hjelp til de som oppsøker deg fysisk og være tilgjengelig med digitale problemløsninger. De to må jobbe sammen som én løsning.

– Hvor står Rettssenteret nå, sånn digitalt? Hva er neste steg?

– Nå må de få på plass data og analyse. De må få svar, sier Henrik Fagerholt og stiller enda flere spørsmål:

Hvor kommer våre besøkende fra? Hvem er de? Hvem klikker videre. Hvem registrerer en sak og klikker på «få hjelp»?  Hvem gjør det ikke? Hvem gir opp? Og hvorfor gir de opp?

– Dette arbeidet blir aldri ferdig. Jo mer data du har, jo bedre analyser kan du gjøre. Og, jo bedre blir tjenesten du leverer. I vårt tilfelle, hvor mange klarer vi å hjelpe.

Brukerne av Rettssenterets digitale løsning er, slik Fagerholt ser det, i realiteten kun opptatt av å få svar på en eneste ting: Hva skal jeg gjøre nå?

– De må med andre ord få hjelp til å ta en beslutning. De står kanskje i en krise, og vet ikke hva de skal gjøre. Hvis de tar et aktivt valg etter å ha vært inne på nettsidene, så har den digitale hjelperen gjort jobben sin, sier han.

– Nå er informasjon det viktigste. Informasjon som gjør at brukerne finner veien og enten finner svaret eller trykker på knappen «få hjelp».

Motivasjon møter gode råd

Det er Microsoft som leverer den fundamentale arkitekturen til Rettssenterets og hjertet i den digitale rettshjelpsløsningen er basert på Microsofts system. På toppen av dette har de installert «Legal 365», som også en rekke advokatfirmaer benytter seg av.

Design og implementering av nettsidene er det Neue Design Studio har bidratt med.

Henrik Fagerholt er klar på at Rettssenterets digitale løsninger må utvikle seg gradvis.  For eksempel holder man i skrivende stund på å implementere saksbehandlingssystemet  «Legal 365». slikt tar tid.  

– De som bevilger penger, vil også se tall og resultater. Med data og analyse så får vi flere tall. Dermed får Rettssenteret vite hvor man må sette inn støtet. Dessuten får de bevilgende myndigheter i forvaltningen trygghet i erkjennelsen av at Rettssenteret har en god og framtidsrettet løsning, sier Henrik Fagerholt og fortsetter med spørsmålene sine:

Kanskje trenger vi folk fysisk tilgjengelig på andre tider av døgnet? Bør telefontidene justeres? Hva med vår responstid? Kan den bli enda bedre?

– Jeg har veldig tro på den modellen Rettssenteret har valgt, påpeker Fagerholt.

–  Jeg mener den måten de satser på både analog og digital tilgjengelighet er veldig riktig. Min rolle er å bidra med råd og tips for struktur, og med å finne svar på hvordan de kan nå ut for å kunne hjelpe så mange som mulig, sier han. 

– Du kjenner Cathrine Moksness fra før. Har det hatt betydning for ditt engasjement?

– Cathrine er en motivasjonsmaskin. Og hun er flink til å finne gode folk. Det blir et godstog når hun og de andre utrolig flinke folka hennes setter i gang. Men Cathrine er også flink til å be om råd. Hun er ydmyk i forhold til det hun ikke kan, og det er ikke mange forunt. Det er beundringsverdig hva hun får til.

Teknologi møter juss

Styremedlem i Rettssenteret, Henrik Fagerholt, er teknolog tvers igjennom. Han var god i matte og fysikk på skolen, og etter videregående startet han å studere ved NTNU i Trondheim.

– Da slapp jeg å lese så mye. Det var litt tilfeldig at det ble data jeg studerte, forteller han. 

Etter studiene jobbet han som programmerer. Og har vært med på å dra i gang flere oppstartsbedrifter. Fagerholt har også jobbet som virksomhetsarkitekt i Innovasjon Norge

Etter hvert tok Fagerholt en master i strategisk forretningsutvikling på BI, og har siden, som han sier, «jobbet mer og mer med hva som skal bygges, heller enn hvordan».

Så havnet han inn under lovens lange arm, da han fikk ansvaret for kunnskapsforvaltning og digitalisering i Advokatfirmaet BAHR. Der var han i fem år, og der fikk han smaken på kombinasjonen juss og digitalisering.

– Advokatbransjen er utrolig gode til å bygge opp, forvalte og dele kunnskap. Samtidig har de lenge ligget et stykke bak når det kommer til bruk av teknologi, sier Fagerholt, og fortsetter:

– Sånn var det også da jeg startet i BAHR. De hadde mye «digital gjeld», som jeg kaller det og stort potensiale for å utnytte teknologi. Men også store muligheter for å ta igjen det tapte.

I BAHR var han med å etablere de et eget datterselskap som jobbet med teknologiutvikling, og Fagerholt jobbet der i tre år.

Fra veletablerte BAHR, bar det tilbake til oppstartsverden igjen. Han gikk inn i Coright, et selskap som jobber med rettighetsstyring i kreative yrker.  Der var han i ca et år, før han startet i jobben som produkt og teknologisjef i Gyldendal Rettsdata, som utvikler digitale juridiske løsninger og utgir Norsk Lovkommentar – det eneste komplette kommentarverket til Norges lover.

Over sommeren bærer det atter videre for Henrik Fagerholt. Da starter han som strategisk rådgiver i Norges ledende konsulentselskap innen digitalisering, innovasjon og bærekraft, Sopra Steira.

Rettssenteret har virkelig fått en teknologisk megastjerne på laget.

Henrik Fagerholt er styremedlem i Rettssenteret. Han er ikke jurist, men en digital strateg som gir sine gode råd ved å stille en uendelig rekke med spørsmål. Svarene han får, bidrar til bedre rettshjelp for flere.

– For å ta riktige valg, må du ha gode svar. Og for å få gode svar må du stille riktige spørsmål.

Henrik Fagerholt er Rettssenterets digitale hjerne. Som teknolog og styremedlem har han bidratt med gode, strategiske råd om hvordan Rettssenteret skal utvikle og rulle ut sine digitale løsninger.

Jurister er gode til mange ting, men de er ikke alltid kjent for å være de beste folka når det kommer til tekniske ferdigheter. Da er det godt å kunne lene seg på noen som elsker å tenke i teknologiske baner.

– Hva kan du hjelpe Rettssentret med? Du er jo ikke jurist?

– Jeg kan hjelpe dem med deres digitale strategi. Med digital produktutvikling. Og med å velge verktøy og strategier som når ut, slik at de finner «sine folk». Altså dem som faktisk trenger hjelp, sier teknolog Fagerholt.

Haldenser møter haldenser

Haldenseren Henrik Fagerholt kom i kontakt med Rettssenteret da Cathrine Moksness – som også er veldig haldenser – spurte om hjelp til «noe teknisk».

– Dessuten samarbeidet Rettssenteret allerede med Rettsdata, der jeg hadde begynt å jobbe, forteller han. 

Rettssenteret hadde ikke teknologisk spisskompetanse internt, så Fagerholt bidro med «noen strategiske råd». Han ville gjerne hjelpe til. For ham er det tydelig at Rettssenteret gjør en uvurderlig jobb. Han har selv erfaring med å navigere i jussen og med barn og unge som sliter, og der ingen egentlig vet hvilke rettigheter de faktisk har.

– Jeg vet hvor strevsomt det kan være å kommunisere med myndigheter og ulike institusjoner for å få ting på plass.

– Men, det skal ikke så mye til for å snu en håpløs situasjon. Jeg tror et tilbud som Rettssenteret kan være det som snur ting rett vei for veldig mange, framhever Fagerholt.

– Etter en stund spurte Cathrine om jeg ville sitte i styret.

Digital løsning møter analog

– Det er for mange som ikke vet at Rettssenteret finnes. Å finne dem og få dem til å forstå at de kan få hjelp, er det viktigste, sier Henrik Fagerholt.

– Og hvordan gjør man så det? «Finner folk»?

– Da gjør man som Rettssenteret allerede gjør. Man etablerer en strategi som er både digital og analog. Det er det som er Rettssenteret unike grep, mener Henrik Fagerholt. Det handler jo om å møte de som trenger hjelp der de er og på en måte som gir de trygghet.

Rettssenteret har etablert egne nettsider, de er aktive på sosiale medier og har tatt i bruk de fleste klassiske kommunikasjonsmetodene.

Dessuten er de fysisk til stede i både Oslo og Halden, og har fast telefontid.

I tillegg har Rettsenteret utviklet en egen digital rettshjelpsløsning. I utviklingen av den har Fagerholt vært sentral som rådgiver.

Han forklarer sin egn rolle ved å stille en rekke spørsmål:

Hvilken løsning trenger du? Hva slags infrastruktur har du? Og hvor skalerbar er den løsningen du har valgt?

– Det er slike ting som er viktig å vurdere nøye for å kunne ta teknologisk gode valg. En ting er å lage en fin nettside og ha gode rutiner for bruk av sosiale medier. Men det viktigste er at den virksomhetsarkitekturen som ligger i bunn er enkel å bygge videre på. Altså at infrastrukturen er god.

Strategi møter utvikling

– Skal du gjøre en god teknologisk jobb, må du kunne strategi, konstaterer Henrik Fagerholt.

Ofte bommer du, og ender opp med å kjøpe noe som er for stort og dyrt, eller omvendt, for lite og billig.

En risiko man ifølge Fagerholt alltid skal vurdere er hvor robust løsningen din er. Det er mange «der ute» som vil selge deg både gull og grønne skoger. Derfor er det viktig at du vet hva du er ute etter før du tar de store teknologiske valgene.

– Dessuten må den digitale løsningen være en integrert del av hele verktøykassa Rettssenteret sitter på. Det nytter ikke å tenke enten digitalt eller analogt. Du må være god på begge deler. Både tilby hjelp til de som oppsøker deg fysisk og være tilgjengelig med digitale problemløsninger. De to må jobbe sammen som én løsning.

– Hvor står Rettssenteret nå, sånn digitalt? Hva er neste steg?

– Nå må de få på plass data og analyse. De må få svar, sier Henrik Fagerholt og stiller enda flere spørsmål:

Hvor kommer våre besøkende fra? Hvem er de? Hvem klikker videre. Hvem registrerer en sak og klikker på «få hjelp»?  Hvem gjør det ikke? Hvem gir opp? Og hvorfor gir de opp?

– Dette arbeidet blir aldri ferdig. Jo mer data du har, jo bedre analyser kan du gjøre. Og, jo bedre blir tjenesten du leverer. I vårt tilfelle, hvor mange klarer vi å hjelpe.

Brukerne av Rettssenterets digitale løsning er, slik Fagerholt ser det, i realiteten kun opptatt av å få svar på en eneste ting: Hva skal jeg gjøre nå?

– De må med andre ord få hjelp til å ta en beslutning. De står kanskje i en krise, og vet ikke hva de skal gjøre. Hvis de tar et aktivt valg etter å ha vært inne på nettsidene, så har den digitale hjelperen gjort jobben sin, sier han.

– Nå er informasjon det viktigste. Informasjon som gjør at brukerne finner veien og enten finner svaret eller trykker på knappen «få hjelp».

Motivasjon møter gode råd

Det er Microsoft som leverer den fundamentale arkitekturen til Rettssenterets og hjertet i den digitale rettshjelpsløsningen er basert på Microsofts system. På toppen av dette har de installert «Legal 365», som også en rekke advokatfirmaer benytter seg av.

Design og implementering av nettsidene er det Neue Design Studio har bidratt med.

Henrik Fagerholt er klar på at Rettssenterets digitale løsninger må utvikle seg gradvis.  For eksempel holder man i skrivende stund på å implementere saksbehandlingssystemet  «Legal 365». slikt tar tid.  

– De som bevilger penger, vil også se tall og resultater. Med data og analyse så får vi flere tall. Dermed får Rettssenteret vite hvor man må sette inn støtet. Dessuten får de bevilgende myndigheter i forvaltningen trygghet i erkjennelsen av at Rettssenteret har en god og framtidsrettet løsning, sier Henrik Fagerholt og fortsetter med spørsmålene sine:

Kanskje trenger vi folk fysisk tilgjengelig på andre tider av døgnet? Bør telefontidene justeres? Hva med vår responstid? Kan den bli enda bedre?

– Jeg har veldig tro på den modellen Rettssenteret har valgt, påpeker Fagerholt.

–  Jeg mener den måten de satser på både analog og digital tilgjengelighet er veldig riktig. Min rolle er å bidra med råd og tips for struktur, og med å finne svar på hvordan de kan nå ut for å kunne hjelpe så mange som mulig, sier han. 

– Du kjenner Cathrine Moksness fra før. Har det hatt betydning for ditt engasjement?

– Cathrine er en motivasjonsmaskin. Og hun er flink til å finne gode folk. Det blir et godstog når hun og de andre utrolig flinke folka hennes setter i gang. Men Cathrine er også flink til å be om råd. Hun er ydmyk i forhold til det hun ikke kan, og det er ikke mange forunt. Det er beundringsverdig hva hun får til.

Teknologi møter juss

Styremedlem i Rettssenteret, Henrik Fagerholt, er teknolog tvers igjennom. Han var god i matte og fysikk på skolen, og etter videregående startet han å studere ved NTNU i Trondheim.

– Da slapp jeg å lese så mye. Det var litt tilfeldig at det ble data jeg studerte, forteller han. 

Etter studiene jobbet han som programmerer. Og har vært med på å dra i gang flere oppstartsbedrifter. Fagerholt har også jobbet som virksomhetsarkitekt i Innovasjon Norge

Etter hvert tok Fagerholt en master i strategisk forretningsutvikling på BI, og har siden, som han sier, «jobbet mer og mer med hva som skal bygges, heller enn hvordan».

Så havnet han inn under lovens lange arm, da han fikk ansvaret for kunnskapsforvaltning og digitalisering i Advokatfirmaet BAHR. Der var han i fem år, og der fikk han smaken på kombinasjonen juss og digitalisering.

– Advokatbransjen er utrolig gode til å bygge opp, forvalte og dele kunnskap. Samtidig har de lenge ligget et stykke bak når det kommer til bruk av teknologi, sier Fagerholt, og fortsetter:

– Sånn var det også da jeg startet i BAHR. De hadde mye «digital gjeld», som jeg kaller det og stort potensiale for å utnytte teknologi. Men også store muligheter for å ta igjen det tapte.

I BAHR var han med å etablere de et eget datterselskap som jobbet med teknologiutvikling, og Fagerholt jobbet der i tre år.

Fra veletablerte BAHR, bar det tilbake til oppstartsverden igjen. Han gikk inn i Coright, et selskap som jobber med rettighetsstyring i kreative yrker.  Der var han i ca et år, før han startet i jobben som produkt og teknologisjef i Gyldendal Rettsdata, som utvikler digitale juridiske løsninger og utgir Norsk Lovkommentar – det eneste komplette kommentarverket til Norges lover.

Over sommeren bærer det atter videre for Henrik Fagerholt. Da starter han som strategisk rådgiver i Norges ledende konsulentselskap innen digitalisering, innovasjon og bærekraft, Sopra Steira.

Rettssenteret har virkelig fått en teknologisk megastjerne på laget.

Henrik Fagerholt er styremedlem i Rettssenteret. Han er ikke jurist, men en digital strateg som gir sine gode råd ved å stille en uendelig rekke med spørsmål. Svarene han får, bidrar til bedre rettshjelp for flere.

– For å ta riktige valg, må du ha gode svar. Og for å få gode svar må du stille riktige spørsmål.

Henrik Fagerholt er Rettssenterets digitale hjerne. Som teknolog og styremedlem har han bidratt med gode, strategiske råd om hvordan Rettssenteret skal utvikle og rulle ut sine digitale løsninger.

Jurister er gode til mange ting, men de er ikke alltid kjent for å være de beste folka når det kommer til tekniske ferdigheter. Da er det godt å kunne lene seg på noen som elsker å tenke i teknologiske baner.

– Hva kan du hjelpe Rettssentret med? Du er jo ikke jurist?

– Jeg kan hjelpe dem med deres digitale strategi. Med digital produktutvikling. Og med å velge verktøy og strategier som når ut, slik at de finner «sine folk». Altså dem som faktisk trenger hjelp, sier teknolog Fagerholt.

Haldenser møter haldenser

Haldenseren Henrik Fagerholt kom i kontakt med Rettssenteret da Cathrine Moksness – som også er veldig haldenser – spurte om hjelp til «noe teknisk».

– Dessuten samarbeidet Rettssenteret allerede med Rettsdata, der jeg hadde begynt å jobbe, forteller han. 

Rettssenteret hadde ikke teknologisk spisskompetanse internt, så Fagerholt bidro med «noen strategiske råd». Han ville gjerne hjelpe til. For ham er det tydelig at Rettssenteret gjør en uvurderlig jobb. Han har selv erfaring med å navigere i jussen og med barn og unge som sliter, og der ingen egentlig vet hvilke rettigheter de faktisk har.

– Jeg vet hvor strevsomt det kan være å kommunisere med myndigheter og ulike institusjoner for å få ting på plass.

– Men, det skal ikke så mye til for å snu en håpløs situasjon. Jeg tror et tilbud som Rettssenteret kan være det som snur ting rett vei for veldig mange, framhever Fagerholt.

– Etter en stund spurte Cathrine om jeg ville sitte i styret.

Digital løsning møter analog

– Det er for mange som ikke vet at Rettssenteret finnes. Å finne dem og få dem til å forstå at de kan få hjelp, er det viktigste, sier Henrik Fagerholt.

– Og hvordan gjør man så det? «Finner folk»?

– Da gjør man som Rettssenteret allerede gjør. Man etablerer en strategi som er både digital og analog. Det er det som er Rettssenteret unike grep, mener Henrik Fagerholt. Det handler jo om å møte de som trenger hjelp der de er og på en måte som gir de trygghet.

Rettssenteret har etablert egne nettsider, de er aktive på sosiale medier og har tatt i bruk de fleste klassiske kommunikasjonsmetodene.

Dessuten er de fysisk til stede i både Oslo og Halden, og har fast telefontid.

I tillegg har Rettsenteret utviklet en egen digital rettshjelpsløsning. I utviklingen av den har Fagerholt vært sentral som rådgiver.

Han forklarer sin egn rolle ved å stille en rekke spørsmål:

Hvilken løsning trenger du? Hva slags infrastruktur har du? Og hvor skalerbar er den løsningen du har valgt?

– Det er slike ting som er viktig å vurdere nøye for å kunne ta teknologisk gode valg. En ting er å lage en fin nettside og ha gode rutiner for bruk av sosiale medier. Men det viktigste er at den virksomhetsarkitekturen som ligger i bunn er enkel å bygge videre på. Altså at infrastrukturen er god.

Strategi møter utvikling

– Skal du gjøre en god teknologisk jobb, må du kunne strategi, konstaterer Henrik Fagerholt.

Ofte bommer du, og ender opp med å kjøpe noe som er for stort og dyrt, eller omvendt, for lite og billig.

En risiko man ifølge Fagerholt alltid skal vurdere er hvor robust løsningen din er. Det er mange «der ute» som vil selge deg både gull og grønne skoger. Derfor er det viktig at du vet hva du er ute etter før du tar de store teknologiske valgene.

– Dessuten må den digitale løsningen være en integrert del av hele verktøykassa Rettssenteret sitter på. Det nytter ikke å tenke enten digitalt eller analogt. Du må være god på begge deler. Både tilby hjelp til de som oppsøker deg fysisk og være tilgjengelig med digitale problemløsninger. De to må jobbe sammen som én løsning.

– Hvor står Rettssenteret nå, sånn digitalt? Hva er neste steg?

– Nå må de få på plass data og analyse. De må få svar, sier Henrik Fagerholt og stiller enda flere spørsmål:

Hvor kommer våre besøkende fra? Hvem er de? Hvem klikker videre. Hvem registrerer en sak og klikker på «få hjelp»?  Hvem gjør det ikke? Hvem gir opp? Og hvorfor gir de opp?

– Dette arbeidet blir aldri ferdig. Jo mer data du har, jo bedre analyser kan du gjøre. Og, jo bedre blir tjenesten du leverer. I vårt tilfelle, hvor mange klarer vi å hjelpe.

Brukerne av Rettssenterets digitale løsning er, slik Fagerholt ser det, i realiteten kun opptatt av å få svar på en eneste ting: Hva skal jeg gjøre nå?

– De må med andre ord få hjelp til å ta en beslutning. De står kanskje i en krise, og vet ikke hva de skal gjøre. Hvis de tar et aktivt valg etter å ha vært inne på nettsidene, så har den digitale hjelperen gjort jobben sin, sier han.

– Nå er informasjon det viktigste. Informasjon som gjør at brukerne finner veien og enten finner svaret eller trykker på knappen «få hjelp».

Motivasjon møter gode råd

Det er Microsoft som leverer den fundamentale arkitekturen til Rettssenterets og hjertet i den digitale rettshjelpsløsningen er basert på Microsofts system. På toppen av dette har de installert «Legal 365», som også en rekke advokatfirmaer benytter seg av.

Design og implementering av nettsidene er det Neue Design Studio har bidratt med.

Henrik Fagerholt er klar på at Rettssenterets digitale løsninger må utvikle seg gradvis.  For eksempel holder man i skrivende stund på å implementere saksbehandlingssystemet  «Legal 365». slikt tar tid.  

– De som bevilger penger, vil også se tall og resultater. Med data og analyse så får vi flere tall. Dermed får Rettssenteret vite hvor man må sette inn støtet. Dessuten får de bevilgende myndigheter i forvaltningen trygghet i erkjennelsen av at Rettssenteret har en god og framtidsrettet løsning, sier Henrik Fagerholt og fortsetter med spørsmålene sine:

Kanskje trenger vi folk fysisk tilgjengelig på andre tider av døgnet? Bør telefontidene justeres? Hva med vår responstid? Kan den bli enda bedre?

– Jeg har veldig tro på den modellen Rettssenteret har valgt, påpeker Fagerholt.

–  Jeg mener den måten de satser på både analog og digital tilgjengelighet er veldig riktig. Min rolle er å bidra med råd og tips for struktur, og med å finne svar på hvordan de kan nå ut for å kunne hjelpe så mange som mulig, sier han. 

– Du kjenner Cathrine Moksness fra før. Har det hatt betydning for ditt engasjement?

– Cathrine er en motivasjonsmaskin. Og hun er flink til å finne gode folk. Det blir et godstog når hun og de andre utrolig flinke folka hennes setter i gang. Men Cathrine er også flink til å be om råd. Hun er ydmyk i forhold til det hun ikke kan, og det er ikke mange forunt. Det er beundringsverdig hva hun får til.

Teknologi møter juss

Styremedlem i Rettssenteret, Henrik Fagerholt, er teknolog tvers igjennom. Han var god i matte og fysikk på skolen, og etter videregående startet han å studere ved NTNU i Trondheim.

– Da slapp jeg å lese så mye. Det var litt tilfeldig at det ble data jeg studerte, forteller han. 

Etter studiene jobbet han som programmerer. Og har vært med på å dra i gang flere oppstartsbedrifter. Fagerholt har også jobbet som virksomhetsarkitekt i Innovasjon Norge

Etter hvert tok Fagerholt en master i strategisk forretningsutvikling på BI, og har siden, som han sier, «jobbet mer og mer med hva som skal bygges, heller enn hvordan».

Så havnet han inn under lovens lange arm, da han fikk ansvaret for kunnskapsforvaltning og digitalisering i Advokatfirmaet BAHR. Der var han i fem år, og der fikk han smaken på kombinasjonen juss og digitalisering.

– Advokatbransjen er utrolig gode til å bygge opp, forvalte og dele kunnskap. Samtidig har de lenge ligget et stykke bak når det kommer til bruk av teknologi, sier Fagerholt, og fortsetter:

– Sånn var det også da jeg startet i BAHR. De hadde mye «digital gjeld», som jeg kaller det og stort potensiale for å utnytte teknologi. Men også store muligheter for å ta igjen det tapte.

I BAHR var han med å etablere de et eget datterselskap som jobbet med teknologiutvikling, og Fagerholt jobbet der i tre år.

Fra veletablerte BAHR, bar det tilbake til oppstartsverden igjen. Han gikk inn i Coright, et selskap som jobber med rettighetsstyring i kreative yrker.  Der var han i ca et år, før han startet i jobben som produkt og teknologisjef i Gyldendal Rettsdata, som utvikler digitale juridiske løsninger og utgir Norsk Lovkommentar – det eneste komplette kommentarverket til Norges lover.

Over sommeren bærer det atter videre for Henrik Fagerholt. Da starter han som strategisk rådgiver i Norges ledende konsulentselskap innen digitalisering, innovasjon og bærekraft, Sopra Steira.

Rettssenteret har virkelig fått en teknologisk megastjerne på laget.

Henrik Fagerholt er styremedlem i Rettssenteret. Han er ikke jurist, men en digital strateg som gir sine gode råd ved å stille en uendelig rekke med spørsmål. Svarene han får, bidrar til bedre rettshjelp for flere.

– For å ta riktige valg, må du ha gode svar. Og for å få gode svar må du stille riktige spørsmål.

Henrik Fagerholt er Rettssenterets digitale hjerne. Som teknolog og styremedlem har han bidratt med gode, strategiske råd om hvordan Rettssenteret skal utvikle og rulle ut sine digitale løsninger.

Jurister er gode til mange ting, men de er ikke alltid kjent for å være de beste folka når det kommer til tekniske ferdigheter. Da er det godt å kunne lene seg på noen som elsker å tenke i teknologiske baner.

– Hva kan du hjelpe Rettssentret med? Du er jo ikke jurist?

– Jeg kan hjelpe dem med deres digitale strategi. Med digital produktutvikling. Og med å velge verktøy og strategier som når ut, slik at de finner «sine folk». Altså dem som faktisk trenger hjelp, sier teknolog Fagerholt.

Haldenser møter haldenser

Haldenseren Henrik Fagerholt kom i kontakt med Rettssenteret da Cathrine Moksness – som også er veldig haldenser – spurte om hjelp til «noe teknisk».

– Dessuten samarbeidet Rettssenteret allerede med Rettsdata, der jeg hadde begynt å jobbe, forteller han. 

Rettssenteret hadde ikke teknologisk spisskompetanse internt, så Fagerholt bidro med «noen strategiske råd». Han ville gjerne hjelpe til. For ham er det tydelig at Rettssenteret gjør en uvurderlig jobb. Han har selv erfaring med å navigere i jussen og med barn og unge som sliter, og der ingen egentlig vet hvilke rettigheter de faktisk har.

– Jeg vet hvor strevsomt det kan være å kommunisere med myndigheter og ulike institusjoner for å få ting på plass.

– Men, det skal ikke så mye til for å snu en håpløs situasjon. Jeg tror et tilbud som Rettssenteret kan være det som snur ting rett vei for veldig mange, framhever Fagerholt.

– Etter en stund spurte Cathrine om jeg ville sitte i styret.

Digital løsning møter analog

– Det er for mange som ikke vet at Rettssenteret finnes. Å finne dem og få dem til å forstå at de kan få hjelp, er det viktigste, sier Henrik Fagerholt.

– Og hvordan gjør man så det? «Finner folk»?

– Da gjør man som Rettssenteret allerede gjør. Man etablerer en strategi som er både digital og analog. Det er det som er Rettssenteret unike grep, mener Henrik Fagerholt. Det handler jo om å møte de som trenger hjelp der de er og på en måte som gir de trygghet.

Rettssenteret har etablert egne nettsider, de er aktive på sosiale medier og har tatt i bruk de fleste klassiske kommunikasjonsmetodene.

Dessuten er de fysisk til stede i både Oslo og Halden, og har fast telefontid.

I tillegg har Rettsenteret utviklet en egen digital rettshjelpsløsning. I utviklingen av den har Fagerholt vært sentral som rådgiver.

Han forklarer sin egn rolle ved å stille en rekke spørsmål:

Hvilken løsning trenger du? Hva slags infrastruktur har du? Og hvor skalerbar er den løsningen du har valgt?

– Det er slike ting som er viktig å vurdere nøye for å kunne ta teknologisk gode valg. En ting er å lage en fin nettside og ha gode rutiner for bruk av sosiale medier. Men det viktigste er at den virksomhetsarkitekturen som ligger i bunn er enkel å bygge videre på. Altså at infrastrukturen er god.

Strategi møter utvikling

– Skal du gjøre en god teknologisk jobb, må du kunne strategi, konstaterer Henrik Fagerholt.

Ofte bommer du, og ender opp med å kjøpe noe som er for stort og dyrt, eller omvendt, for lite og billig.

En risiko man ifølge Fagerholt alltid skal vurdere er hvor robust løsningen din er. Det er mange «der ute» som vil selge deg både gull og grønne skoger. Derfor er det viktig at du vet hva du er ute etter før du tar de store teknologiske valgene.

– Dessuten må den digitale løsningen være en integrert del av hele verktøykassa Rettssenteret sitter på. Det nytter ikke å tenke enten digitalt eller analogt. Du må være god på begge deler. Både tilby hjelp til de som oppsøker deg fysisk og være tilgjengelig med digitale problemløsninger. De to må jobbe sammen som én løsning.

– Hvor står Rettssenteret nå, sånn digitalt? Hva er neste steg?

– Nå må de få på plass data og analyse. De må få svar, sier Henrik Fagerholt og stiller enda flere spørsmål:

Hvor kommer våre besøkende fra? Hvem er de? Hvem klikker videre. Hvem registrerer en sak og klikker på «få hjelp»?  Hvem gjør det ikke? Hvem gir opp? Og hvorfor gir de opp?

– Dette arbeidet blir aldri ferdig. Jo mer data du har, jo bedre analyser kan du gjøre. Og, jo bedre blir tjenesten du leverer. I vårt tilfelle, hvor mange klarer vi å hjelpe.

Brukerne av Rettssenterets digitale løsning er, slik Fagerholt ser det, i realiteten kun opptatt av å få svar på en eneste ting: Hva skal jeg gjøre nå?

– De må med andre ord få hjelp til å ta en beslutning. De står kanskje i en krise, og vet ikke hva de skal gjøre. Hvis de tar et aktivt valg etter å ha vært inne på nettsidene, så har den digitale hjelperen gjort jobben sin, sier han.

– Nå er informasjon det viktigste. Informasjon som gjør at brukerne finner veien og enten finner svaret eller trykker på knappen «få hjelp».

Motivasjon møter gode råd

Det er Microsoft som leverer den fundamentale arkitekturen til Rettssenterets og hjertet i den digitale rettshjelpsløsningen er basert på Microsofts system. På toppen av dette har de installert «Legal 365», som også en rekke advokatfirmaer benytter seg av.

Design og implementering av nettsidene er det Neue Design Studio har bidratt med.

Henrik Fagerholt er klar på at Rettssenterets digitale løsninger må utvikle seg gradvis.  For eksempel holder man i skrivende stund på å implementere saksbehandlingssystemet  «Legal 365». slikt tar tid.  

– De som bevilger penger, vil også se tall og resultater. Med data og analyse så får vi flere tall. Dermed får Rettssenteret vite hvor man må sette inn støtet. Dessuten får de bevilgende myndigheter i forvaltningen trygghet i erkjennelsen av at Rettssenteret har en god og framtidsrettet løsning, sier Henrik Fagerholt og fortsetter med spørsmålene sine:

Kanskje trenger vi folk fysisk tilgjengelig på andre tider av døgnet? Bør telefontidene justeres? Hva med vår responstid? Kan den bli enda bedre?

– Jeg har veldig tro på den modellen Rettssenteret har valgt, påpeker Fagerholt.

–  Jeg mener den måten de satser på både analog og digital tilgjengelighet er veldig riktig. Min rolle er å bidra med råd og tips for struktur, og med å finne svar på hvordan de kan nå ut for å kunne hjelpe så mange som mulig, sier han. 

– Du kjenner Cathrine Moksness fra før. Har det hatt betydning for ditt engasjement?

– Cathrine er en motivasjonsmaskin. Og hun er flink til å finne gode folk. Det blir et godstog når hun og de andre utrolig flinke folka hennes setter i gang. Men Cathrine er også flink til å be om råd. Hun er ydmyk i forhold til det hun ikke kan, og det er ikke mange forunt. Det er beundringsverdig hva hun får til.

Teknologi møter juss

Styremedlem i Rettssenteret, Henrik Fagerholt, er teknolog tvers igjennom. Han var god i matte og fysikk på skolen, og etter videregående startet han å studere ved NTNU i Trondheim.

– Da slapp jeg å lese så mye. Det var litt tilfeldig at det ble data jeg studerte, forteller han. 

Etter studiene jobbet han som programmerer. Og har vært med på å dra i gang flere oppstartsbedrifter. Fagerholt har også jobbet som virksomhetsarkitekt i Innovasjon Norge

Etter hvert tok Fagerholt en master i strategisk forretningsutvikling på BI, og har siden, som han sier, «jobbet mer og mer med hva som skal bygges, heller enn hvordan».

Så havnet han inn under lovens lange arm, da han fikk ansvaret for kunnskapsforvaltning og digitalisering i Advokatfirmaet BAHR. Der var han i fem år, og der fikk han smaken på kombinasjonen juss og digitalisering.

– Advokatbransjen er utrolig gode til å bygge opp, forvalte og dele kunnskap. Samtidig har de lenge ligget et stykke bak når det kommer til bruk av teknologi, sier Fagerholt, og fortsetter:

– Sånn var det også da jeg startet i BAHR. De hadde mye «digital gjeld», som jeg kaller det og stort potensiale for å utnytte teknologi. Men også store muligheter for å ta igjen det tapte.

I BAHR var han med å etablere de et eget datterselskap som jobbet med teknologiutvikling, og Fagerholt jobbet der i tre år.

Fra veletablerte BAHR, bar det tilbake til oppstartsverden igjen. Han gikk inn i Coright, et selskap som jobber med rettighetsstyring i kreative yrker.  Der var han i ca et år, før han startet i jobben som produkt og teknologisjef i Gyldendal Rettsdata, som utvikler digitale juridiske løsninger og utgir Norsk Lovkommentar – det eneste komplette kommentarverket til Norges lover.

Over sommeren bærer det atter videre for Henrik Fagerholt. Da starter han som strategisk rådgiver i Norges ledende konsulentselskap innen digitalisering, innovasjon og bærekraft, Sopra Steira.

Rettssenteret har virkelig fått en teknologisk megastjerne på laget.

Det er for mange som ikke vet at Rettssenteret finnes. Å finne dem og få dem til å forstå at de kan få hjelp, er det viktigste.

Henrik Fagerholt, styremedlem Rettssenteret

Det er for mange som ikke vet at Rettssenteret finnes. Å finne dem og få dem til å forstå at de kan få hjelp, er det viktigste.

Henrik Fagerholt, styremedlem Rettssenteret

Det er for mange som ikke vet at Rettssenteret finnes. Å finne dem og få dem til å forstå at de kan få hjelp, er det viktigste.

Henrik Fagerholt, styremedlem Rettssenteret

Det er for mange som ikke vet at Rettssenteret finnes. Å finne dem og få dem til å forstå at de kan få hjelp, er det viktigste.

Henrik Fagerholt, styremedlem Rettssenteret